May 1, 2016 Gode wind Energy production + employees Use: Everything. No time limit Not for resale. Foto: Matthias Ibeler
EU ønsker å gjøre grønn industri mer konkurransedyktig globalt, særlig i møte med kinesiske subsidier og den amerikanske Inflation Reduction Act, som er en stor subsidiepakke for grønn industri.
Våren 2023 foreslo Europakommisjonen et mottiltak i form av lovforslaget Net-Zero Industry Act. Her introduseres nye regler for å gi bedre markedsvilkår for europeisk grønn industri, som forenklet og raskere prosess for tillatelser, samling av finansieringsordninger i en plattform og prioritering av enkelte klimavennlige teknologier. Det er også foreslått nye regler for fornybare auksjoner og offentlige anskaffelser, som blant annet introduserer regler om kvalitative kriterier hvor global motstandsdyktighet skal vektes inn gjennom en premiering av europeisk industri.
Rådet og Europaparlamentet har behandlet lovforslaget hver for seg, og i desember i fjor hadde begge institusjoner klart sine posisjoner. De skal nå forhandle seg imellom, i den såkalte trilogen, hvor også Europakommisjonen er med som megler. Det er et stort tidspress, da de må bli enige om et endelig lovforslag i god tid før april, siden Europaparlamentet oppløses og det velges et nytt parlament i juni. Alle lovforslag som ikke er behandlet ferdig før siste plenumssamling i april vil måtte trekkes og eventuelt stilles på nytt av et nytt parlament.
EU ønsker å opprette et nytt regelverk for fornybare auksjoner og offentlige anskaffelser, hvor det er minimumskrav for bruk av kvalitative kriterier og hvor de introduserer et nytt element som er knyttet til motstandsdyktighet. Dette kan kort oppsummeres med at EU vil premiere bruk av europeisk leverandørindustri i auksjons- og anbudsregler. Dette vil danne en overordnet ramme, og det er verdt å merke seg at Europakommisjonen allerede jobber med forslaget om kvalitative kriterier for vindkraft. Det er ventet at de senere også vil lage detaljert regelverk for andre teknologier.
Rådet og Parlamentet er begge enige om at slike regler må på plass for å verne om europeisk industri, inkludert obligatoriske minimumskrav for kvalitative kriterier. Det er likevel en del ulikheter med tanke på hvordan kravene skal se ut i detalj.
Parlamentet vil at 35-50 % av auksjonen skal vektes med kvalitative kriterier. De vil gi et unntak fra reglene dersom kostnadene ved å anvende de kvalitative kriteriene overstiger 10 %. De ber videre om at komponenter som innkjøpes i anskaffelsen skal være teknologisk sikret mot spionasje samt at maksimalt 50 % av teknologien skal komme fra land som ikke har signert WTO-avtalen om offentlige innkjøp.
Rådet ber om obligatoriske krav til prekvalifikasjon, som skal spesifiseres av Europakommisjonen i et eget lovforslag. De ønsker videre at hver av de kvalitative kriteriene for bærekraft og motstandsdyktighet skal veie minst 5 %, og til sammen mellom 15-30 %. De mener man kun kan avvike kravene om kvalitative kriterier om totalkostnaden øker med 20 % og vil i første omgang begrense bruk av kvalitative kriterier til 20 % av EUs auksjonerte volumer. Av bekymring for Norge er at Rådet, i stedet for å bruke WTO-avtalen for offentlige innkjøp, vil begrense import fra alle tredjeland på komponenter til grønn industri. Dette øker aktualiteten for å ta inn dette regelverket i EØS-avtalen.
En annen sak som har vært viktig i arbeidet med Net-Zero Industry Act er hvilke teknologier som skal få en prioritert status i regelverket. All fornybar energiproduksjon betraktes som "Net-Zero Technology", og omfattes således av regelverket, men Kommisjonen har foreslått at enkelte teknologier skal få en ytterligere prioritet som såkalt "Strategic Net-Zero-Technologies". Disse er listet opp i lovforslaget og er: Solceller, vindenergi, batterier, varmepumper og geotermisk, elektrolyse, biogass, CO2-håndtering, nettløsninger (inkludert infrastruktur for elbiler). For disse gjelder egne saksbehandlingstider, fortrinn foran andre samfunnsinteresser i saksbehandlingen og lettere tilgang på finansiering. For Norges del er det verdt å merke seg at vannkraft ikke står på denne listen. Begrunnelsen er at det allerede er gode leverandørindustrier for komponenter i Europa når det gjelder vannkraft. Det er noe uenighet i Rådet og Parlamentet om hvordan man betrakter de strategiske teknologiene.
Europaparlamentet vil fjerne listen og be Kommisjonen komme tilbake med et lovforslag som spesifiserer hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å være en strategisk teknologi. Parlamentet ønsker videre å sette et mål om at 40 % av komponenter til net-zero teknologiene skal produseres i Europa, og at dette skal utgjøre minst 25 % av den globale etterspørselen. De vil også inkludere verdikjeden for deler og komponenter til å gjelde som net-zero teknologi, og ikke bare enkelte lavkarbonteknologier.
Rådet utvidet Kommisjonens liste til å gjelde også atomkraft og bærekraftig alternativ drivstoff. De ønsker også 40 % mål for egen leverandørindustri, men begrenser det til de strategiske teknologiene.
Verdt å merke seg fra et norsk perspektiv er at flere store vannkraftaktører i Europa jobber for å inkludere vannkraft som en strategisk teknologi. Vannkraft er en viktig ressurs både fordi det har en lagringsegenskap, og fordi det bidrar i seg selv til EUs mål om fornybarutbygging. Det er viktig å beholde kunnskap og konkurransedyktige verdikjeder i Europa og fortsette å legge til rette for europeisk leverandørindustri, slik at man unngår utflagging og utvanning slik man så med solcelleindustrien.
Kommisjonen foreslo videre at man skulle samle hydrogenproduksjon i såkalte "Hydrogen Valleys", som vil være geografisk avgrensede dedikerte områder for hydrogenproduksjon. Parlamentet ønsker å utvide dette, og endre navn til "Net-Zero Industry Valleys", mens Rådet vil endre navnet til "Net-Zero Acceleration Areas". Med disse forslagene ligner områdene mer på "Renewable Acceleration Areas" fra fornybardirektivet, som er spesielt dedikerte områder for raskere utbygging av fornybar energiproduksjon. Rådet ønsker dermed å se grønn industriproduksjon i sammenheng med fornybarområdene. Dersom Net-Zero Industry Act og Fornybardirektivet i større grad lenkes må dette også vurderes opp mot EØS-prosessen, da vi ligger langt bak i implementeringen av dette regelverket.
