Høyre vil styrke hydrogensatsingen i Norge. Det kunngjorde statsminister Erna Solberg på partiets landsmøte i helgen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.
Høyre vil etablere knutepunkter for hydrogen til transport og industri og ønsker nullutslippsferger mellom de nordiske landene. Et betydelig løft fra regjeringens utspill i sommer, mener Energi Norge.
Statsminister Erna Solberg lanserte Høyres planer for hydrogensatsing på partiets landsmøte i helgen. Olje- og energiminister Tina Bru (H) skal fremover lede arbeidet med et veikart for hydrogen.
Høyre vil ta initiativ til å etablere knutepunkter for hydrogen slik at støtten gir større verdikjedeutvikling fremfor spredte piloter og demonstrasjonsanlegg. Knutepunktene skal legge til rette for kollektivtrafikk, båtruter, ferger og industri som bruker hydrogen.
Solberg lovet å bruke den offentlige innkjøpsmakten, og stimulere til fullskala produksjon og bruk av hydrogen gjennom anbud, reguleringer og påbud. Som et ledd i satsingen vil Høyre også ta initiativ til nullutslippsferger mellom de nordiske landene og stille krav om nullutslipp i flere fergesamband som ikke egner seg for batteridrift.
Ber om konkrete tiltak
– Det er gledelig at statsministeren nå signaliserer en skikkelig hydrogensatsing. Regjeringens hydrogenstrategi som kom i juni, var skuffende lesing. Nå hører vi andre toner fra Høyre, sier næringspolitisk rådgiver Jon Erling Fonneløp i Energi Norge.
I juni ble regjeringens hydrogenstrategi lagt frem av Bru sammen med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Da etterlyste Energi Norge en tydelig retning og klare mål for hydrogensatsingen.
– Norge har et teknologiforsprang, og hydrogen fra fornybar norsk strøm kan både gi utslippskutt og betydelig verdiskaping. Men det skjer også mye i landene rundt oss, så nå må regjeringen og Tina Bru følge opp løftene med konkrete tiltak, sier Fonneløp
Store eksportmuligheter
Hydrogen ble identifisert som et av seks hovedområder der norske aktører har et særlig stort fortrinn i NHO-rapporten “Grønne elektriske verdikjeder”.
– Hydrogen handler ikke bare om produksjon, her kan vi skape nye verdikjeder i Norge. Vi har lang tradisjon for elektrolyse og er verdensledende på komposittanker til hydrogenlagring. Vårt maritime miljø er i tet på nye fremdriftsløsninger, så med riktig satsing kan hydrogen gi eksportmuligheter langt ut over Norges grenser, sier prosjektleder Kristian Blindheim i Energi Norge.
På flere områder er hydrogenteknologien allerede moden, og det handler om å få i gang et marked for å få kostnadene ned. De siste årene har det vært en stor prisreduksjon på solceller og batterier. For at tilsvarende skal skje med hydrogenteknologien må etterspørselen i gang, og det krever tydelige politiske ambisjoner og statlig tilrettelegging. Det er også behov for videre forskning og utvikling av samspillet mellom hydrogen og kraft i energisystemet.
Viktig for å kutte utslipp
– Hydrogen kan brukes til transport og i industrielle prosesser og dermed gi betydelig utslippskutt. Klimakur 2030 viser at hydrogen som energibærer er viktig for å nå Norges utslippsmål, sier Fonneløp.
Han legger til at knutepunkter for hydrogen kan ha viktige synergieffekter.
– Fremstilling av hydrogen ved elektrolyse krever mye strøm, men forbruket kan reguleres og dermed gi fleksibilitet i kraftsystemet, og overskuddsvarmen kan utnyttes i fjernvarme eller annen verdiskaping. Hydrogen som energibærer passer derfor perfekt i samspill med vårt fornybare energisystem, avslutter Fonneløp.
