Lønnsomt og miljøvennlig å modernisere vannkraften

Snart blir elektriske gravemaskiner, ferjer og busser like vanlig å se rundt forbi som en Tesla. I tillegg ser vi at store internasjonale aktører ser til Norge i stedet for Asia for å etablere strømkrevende datasentre eller batterifabrikker. Den rene, norske kraften virker som en magnet på virksomheter som i likhet med Norge ønsker å bidra til at vi oppnår klimaforpliktelsene i Parisavtalen. I dag har vi i Norge overskudd av kraft i et normalår. Men i takt med elektrifiseringen av samfunnet, vil forbruket vårt øke de neste 20 årene.

Det er ingen tvil om at omleggingen til et fullelektrisk samfunn på sikt vil kreve mer fornybar kraftproduksjon - også i Norge. Vi har fra naturens side svært gode forutsetninger for å bidra til å dekke denne økte etterspørselen. Tidligere var fornybar kraftproduksjon ensbetydende med vannkraften vår, nå er kostnadene for sol- og vindkraft blitt så lave at de konkurrerer om de samme investeringsmidlene som vannkraften.

Alle utbygginger av ny kraftproduksjon, uavhengig av om det er vann, sol eller vind kan være kontroversielle. Det er viktig å skape forståelse i befolkningen for at mer ren og fornybar energi er nødvendig i det grønne skiftet. For å oppnå en samfunnsmessig sunn utvikling av alle disse produksjonsformene må det gjøres grundige avveininger mellom naturhensyn, klimagevinster samt lokal og nasjonal verdiskapning. I tillegg må vi ha teknologinøytrale rammebetingelser på økonomi som gir mest mulig likebehandling av vann, sol eller vind som produksjonsform.

I denne sammenheng mener vi vannkraften og potensialet som den fortsatt representerer er svært viktig. Med 1.600 vannkraftverk fra Agder i sør til Finnmark i nord, er vi et av verdens største vannkraftland. Kraftverkene som var starten på det norske industrieventyret, har utviklet seg til en selvstendig fornybar industri med 20.000 ansatte og et årlig samfunnsbidrag på 50-60 milliarder kroner. Takket være 90 prosent offentlig eierskap, blir verdiene igjen hos det norske folk. 80 prosent av overskuddet havner i statskassen. Resten er avgjørende for økonomi og velferd i kommunene der kraftverkene ligger, og i kommunene som eier dem.

Det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få «mer strøm» er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk. Beregninger fra Thema Consulting viser at en opprusting og utvidelse av kraftverkene vil gi 12 milliarder kroner i verdiskaping og sette 12.000 årsverk i arbeid i anleggsfasen. Resultatet vil over en 10-årsperiode gi hele 5 TWh (milliarder kilowattimer) mer i ny fornybar energi årlig. Til sammenligning var det totale strømforbruket i hele Drammen by under 1 TWh.

Problemet I dag er at skattesystemet forsyner seg så grådig av inntektene at slike investeringer ikke lønner seg for kraftselskapene. Den klimavennlige vannkraften er hardere skattlagt enn all annen næring i Norge - inkludert olje og gass. Nå er det imidlertid politisk vilje til å gjøre noe med problemet. Rett før sommerferien kunne vi med glede registrere at en rekke partier, som til sammen har flertall på Stortinget, ønsker å endre innretningen på den uheldige grunnrenteskatten.

Vi står midt oppe i et generasjonsskifte når det gjelder vannkraften i Norge. En modernisering er mange steder tvingende nødvendig, og med ny teknologi er det mulig å gjøre dette uten store miljøinngrep. Glitre Energis kraftverk på Embretsfoss i Modum er et eksempel på det. Her ble kraftstasjonen oppgradert med en produksjonsøkning på 60 prosent, samtidig som man ryddet opp i miljøsynder fra den gamle industrien. Prosjektet ga stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt.

Fornybarometeret, som nylig ble presentert av Energi Norge, viser at selskapene som produserer transporterer og selger fornybar energi bidro med nesten 3,4 milliarder kroner i direkte inntekter til kommunene i Viken og Oslo i 2018. Ser man på Glitre Energi bidro de med over 624 millioner kroner i utbytte og direkte skatter og avgifter i 2019, i tillegg til en betydelig sysselsettingseffekt. Med økte investeringer i vannkraften, kan samfunnsbidraget bli enda større.

Foran høstens budsjettforhandlinger håper vi at partiene på Stortinget finner sammen slik at skattesystemet for vannkraften ikke lenger skal hindre at samfunnsøkonomisk lønnsomme oppgraderings- og utvidelsesprosjekter blir gjennomført. Dette er eneste måten å sikre at nye prosjekter som bidrar til både arbeidsplasser, inntekter og klimavennlig omstilling av samfunnet, raskt kan realiseres.

Pål Skjæggestad, konsernsjef Glitre Energi

Nina Solli, regiondirektør NHO Viken Oslo

Knut Kroepelien, adm. dir. i Energi Norge

Innlegget ble først publisert i Drammens Tidende, 1. september 2020.