Det var under “State of the Union”-talen 16. september at kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte de nye og skjerpede klimamålene.
– Vi må gå raskere, og vi må gjøre ting bedre, sa von der Leyen under talen
I dag er EUs mål at klimautslippene skal kuttes med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Nå skal ambisjonsnivået økes til 55 prosent og nye deler av økonomien foreslås inkludert i kvotemarkedet. Det nye kuttmålet er i tråd med Paris-avtalens forpliktelser og vil innebære at klimanøytralitet i 2050 er innen rekkevidde.
Fra før har EU vedtatt klimaplanen European Green Deal, som lovfester målet om at EU skal være klimanøytralt innen år 2050.
– For fornybarnæringen har det vært viktig å øke ambisjonsnivået til 55 prosent utslippsreduksjon. Nye utslippsmål gir økt trygghet for investeringer i fornybar energi og elektrifisering. Her spiller den regulerbare vannkraften en avgjørende rolle, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Store ambisjoner for fornybar energi
I tillegg til kuttmålet lanserte EU-kommisjonen ambisiøse planer for fornybar energi og energieffektivisering. Kommisjonen anslår at et utslippskutt på 55 prosent vil føre til at 65 prosent av kraftproduksjonen blir fornybar i 2030. Innen sommeren 2021 skal kommisjonen revidere all EU-lovgivning innenfor klima og energi for å tilpasse det til det nye kuttmålet. Innskjerping av EUs klimakvotesystem (ETS) med en tydelig CO2-pris står sentralt.
Norge har de siste årene ført en klimapolitikk tett opp mot EUs målsetninger. I februar varslet klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) at Norge ville skru opp sine klimamål til mellom 50 og 55 prosent kutt i egne utslipp.
– Vi mener det er viktig å gå foran, ikke minst for å påvirke EU og andre land som vi mener bør forsterke sine mål, sa Rotevatn
Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å nå Norges klimamål, noe som blant annet kommer frem i regjeringens Klimakur-rapport. Ifølge Fornybarometeret dekkes bare 51 prosent av energiforbruket i Norge av fornybare energikilder. Andelen har kun økt med fire prosentpoeng de siste 10 årene.
– Omstillingen går for sakte hvis vi skal nå klimamålene våre. Nå må vi få opp trykket i elektrifiseringen, sier Kroepelien.