Med grønn energi skal vi kutte utslippe og skape verdier.
Norge ligger an til kraftunderskudd i løpet av få år. Skal vi kunne levere nok strøm til å nå norske klimamål og mål om industrivekst trenger vi muligheter til å utvikle ny kraftproduksjon. Vi må utnytte unike vindressurser til lands og til havs, samtidig som vi skal videreutvikle vannkraften og bygge mer solkraft. Fornybarnæringen har vært klare til å bygge lenge. Det som hindrer oss er treg konsesjonsbehandling og uforutsigbart skatteregime.
Nedenfor kan du lese mer om hva som må til for å møte økt kraftbehov og utvikle en fornybarnæring som skaper verdier til det norske samfunnet basert på blant annet vindkraft på land, havvind og vannkraft.
Behandlingen av landvindkonsesjoner har stått helt stille i flere år. Før det stoppet opp tok det ca. 5 år å få behandlet en søknad. Fornybar Norge mener det er mulig å gjennomføre konsesjonsbehandlingen på 2 år og at dette kan skje fra og med i år. Det vil innebære at søknader som kommer inn mot slutten av 2023 kan være ferdigbehandlet i slutten av 2025 og at de første turbinene kan være i drift i 2027.
Konsesjonsprosessen vindkraft på land består grovt sett av fire deler. Først en meldingsfase der hovedformålet er å etablere konsekvensutredningsprogram. Deretter kommer henholdsvis høringsfasen, vurdering av søknaden inkludert befaring, og til slutt kommer klagebehandling. Hver av disse fire fasene mener vi kan gjennomføres på seks måneder hver.
Generelt er det avgjørende for å minimere et norsk kraftunderskudd om få år at NVE prioriterer de sakene som gir størst økning i kraftproduksjon.
DENNE GRAFEN MANGLER I DATAWRAPPER - BEHANDLINGSTID FOR LANDVINDKONSESJONER KAN KUTTES FRA 5 TIL 2 ÅR
Vindkraft på land er den mest økonomisk fornuftige løsningen på å øke norsk kraftproduksjon, og den løsningen som kan bidra med de største mengdene i dette tiåret. Per i dag ligger prosjekter på til sammen 28,9 TWh til behandling hos NVE. 11,9 av dette er i de delene av Norge der prisene har vært problematisk høye den siste tiden. 0,8 TWh vannkraft er til behandling.
Det er rundt 40 prosent av dagens norske kraftforbruk. Vi trenger mer strøm for å nå norske klimamål og til ny industri. Per i dag er det mer sannsynlig at vi ender opp med et kraftunderskudd i Norge i 2030 eller at vi ikke lykkes med å kutte nok utslipp eller nye industrietableringer. Ifølge Statnett (2022) ligger vi an til et kraftunderskudd i Norge på 2 TWh allerede i 2027.
Ifølge NHO og Thema Consulting (2022) må kraftforbruket i Norge øke med 57 TWh frem mot 2030 for at vi skal kunne nå mål om utslippskutt og industrivekst. Dermed ligger situasjonen an til å bli enda mer utfordrende.
NHO og Thema Consulting mener det er sannsynlig at kraftproduksjonen vil øke med 12 TWh mot 2030 og at det kan gjennomføres 10 TWh energieffektivisering, altså totalt 22 TWh. Dette er langt mindre enn det økte kraftbehovet. De mener det er mulig, men krevende å øke kraftproduksjonen med ytterligere 26 TWh. Om forbruket øker med 57 TWh og dagens kraftbalanse skal opprettholdes, mangler vi da 9 TWh. NHO og Thema Consulting mener det er lite realistisk å øke kraftproduksjonen mer. Energikommisjonen mener man kan oppnå ytterligere 10 TWh energieffektivisering innen 2030. Gjennomføres dette kan dagens kraftbalanse opprettholdes og potensielt økes.
