Fakta om havvind

Norge, EU og verden skal avkarboniseres. Det vil kreve store mengder strøm. Norge har vedtatt å kutte sine klimagassutslipp med 50-55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, samtidig som det skal etableres nye næringer og arbeidsplasser i hele landet. Alle disse prosessene vil kreve store mengder kraft, ifølge NVE og Statnett en økning på mellom 30-60% fra dagens forbruk.

Ny næringsutvikling med stort kraftbehov vil medføre en ytterligere økning i kraftforbruket. For andre land i Europa foregår det tilsvarende prosesser, og Europakommisjonen har regnet med at det må bygges om lag 45 GW ytterligere havvind i Europa innen 2030 og totalt 300 GW innen 2050. IEA på sin side har regnet ut at det tekniske potensialet for havvind er 120 000 GW installert kapasitet, eller over 420 000 TWh produsert kraft i 2040 – det er hele 11 ganger verdens estimerte kraftbehov i 2040.

Foruten det åpenbare – at vindkraft til havs er vindkraftanlegg på havet, så er det en rekke forskjeller. Blant annet er det mer stabile vindressurser på havet og flere og større tilgjengelige områder med  mindre arealkonflikt. Havvind kan blant annet generere mer kraft på et mindre område, noe som kan begrense arealbruken, uten å begrense effektivitet.

Havvindturbiner er likevel betydelig større enn vindturbiner på land, med en gjennomsnittlig kapasitet på 7,8 MW i dag og kommersielt tilgjengelige turbiner med et vingespenn på 230-250 meter. Turbinene som vil bli aktuelle for en norsk utbygging vil ha betydelig høyere kapasitet enn det som er tilgjengelig i markedet i dag, antagelig mellom 10 og 15 MW.
 
Landbasert vindkraft er per i dag langt billigere og enklere å både installere og vedlikeholde. Det gjenstår forskning, skalering og utvikling for å kutte kostnader og øke lønnsomheten i havvind, spesielt flytende, i Norge og Europa.

Regjeringen har satt et mål om 30 GW havvind i 2040. I april 2023 la NVE frem forslag til 20 havvindområder langs hele kysten av Norge. Det teoretiske potensialet for havvindproduksjon er 200-300 GW, men dette anses for å være lite realistisk og konfliktfylt.  

 
Bransjeorganisasjonene i NHO mener det kan bygges mellom 40-60 GW havvind på norsk sokkel, gitt lønnsomhet og jevn utlysningstakt. Bransjen har definert den potensielle markedsstørrelsen på havvind i Nordsjø-bassenget i perioden 2025-2040 til 60GW basert på framskrivinger fra Wind Europe og EY. Statnett mener kraft fra sol og havvind vil være de største kraftkildene i EU i 2050 med henholdsvis 1300 og 1450 TWh produksjon. 

Verdiskapingspotensialet er stort. Foruten å forsyne Norge med kraft, vil man kunne få store ringvirkninger i form av blant annet underleverandører, service- og vedlikehold og eksport av teknologi. Bransjen mener derfor det er viktig at Norge tar sikt på å etablere et hjemmemarked som kan levere ny teknologi, produkter og tjenester til en voksende havvindbransje, særlig i Norge og i Nordsjøen. 

Organisasjonen Norwegian Energy Partners har anslått at norske leveranser innenfor havvind kan ligge på 50 milliarder kroner innen 2030, og NHO-samarbeidet Grønne Elektriske Verdikjeder har anslått omsetningspotensialet for havvind i Norge til å ligge på opptil 110 milliarder kroner i 2050. 

Regjeringen har åpnet to områder, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, for søknader om fornybar energiproduksjon til havs. Regjeringen presenterte en veileder om søknadsprosessen som skal legge rammeverket for utbygging og tildeling av konsesjon 11. juni 2021. Utbyggingen av havvind i norske havområder kan komme i gang mot slutten av 2020-tallet, først og fremst knyttet til eksport. Bransjen mener havvind kan bli et realistisk supplement til landbasert vindkraftproduksjon i Norden i stor skala i løpet av 2030-tallet.

Fordi kostnadene tilknyttet flytende havvind per dags dato er høye, og fordi teknologien enda er i utviklingsstadiet, anslår DNV-GL at Norges havvindsatsning først kommer til å ta ordentlig av etter 2030 med en potensiell havvindandel i den norske energimiksen på hele 16% i 2050.

I Europa jobbet det 300 000 i vindkraftbransjen i 2019, og om lag 77 000 av disse jobbet med havvind. Dette tallet er forventet å doble seg fram mot 2030. SINTEF mener at Norge, takket være sin veletablerte offshore leverandørindustri, har et potensial for nærmere 50 000 årsverk innenfor havvind i 2050.

Hvor stor en havvindpark er vil avhenge av hvor store arealer som har blitt tildelt, så vel som ulike hensyn til topografi og effektiv drift. Ulike anslag legger imidlertid opp at arealutnyttelsen i 2030 vil gi om lag 5-5,4 MW/km2, men dette tallet vil variere fra prosjekt til prosjekt, og endre seg etter som ny teknologi blir tilgjengelig.

For tiden har havvind, i likhet med alt annet, opplevd generelle kostnadsøkninger som følge av krigen i Ukraina. I tillegg kommer presset på hele verdikjeden fordi “alle” skal nå havvind- og klimamål i 2030.

Men over tid synker kostnadene for havvind stadig takket være kontinuerlig teknologiutvikling, skalering og læring.  Ifølge NVE ligger investeringskostnadene for havvind på 29 – 50 millioner kr/MW, avhengig av om det er bunnfaste eller flytende installasjoner. Tilsvarende tall for landbasert vindkraft i Norge er om lag 9-11 millioner kr/MW.

NVEs LCOE-tall er noe utdatert, og må oppdateres for å gi et riktig bilde.

Havvind, særlig flytende, er i dag noe dyrere enn flere andre former for fornybar kraft på land. En rivende teknologiutvikling gjør imidlertid at havvind blir stadig billigere, og denne utviklingen har akselerert etter at den europeiske utbyggingen har kommet skikkelig i gang. I dag har bunnfast og flytende havvind ifølge NVE beregnede energikostnader over levetiden (LCOE) på respektivt 69 øre og 116 øre per kWh. Disse synker imidlertid til 51 øre og 68 øre per kWh innen 2030 igjen ifølge NVEs beregninger, en kostnadsreduksjon på hele 26% og 41%.

Bunnfaste havvindinstallasjoner er festet til et fundament på relativt grunt vann, ned til rundt 50-60 meter. Flytende havvindinstallasjoner er ikke festet til et slikt fundament på bunnen, og kan dermed lokaliseres på dypt vann og lengre fra kysten. Per i dag er nesten alle havvindparker bunnfaste installasjoner, men det forskes aktivt på å etablere installasjoner lengre ut til havs, og avstanden til land og dybden under installasjonene øker hele tiden.

Det vurderes som stadig mer attraktivt å installere havvind langt til havs, altså på dypt vann, grunnet blant annet færre interessekonflikter og færre restriksjoner på størrelse og omfang av vindkraftparker. I tillegg er ofte vindressursene bedre og mer stabile lenger til havs.  

I et slikt marked har Norge både naturgitte og teknologiske fortrinn. For eksempel har Norge en lang kystlinje med gode vindforhold, men med bunnforhold som flere steder er mindre egnet for bunnfaste installasjoner. Anslag viser at omkring 80% av alle utnyttbare vindressurser til havs befinner seg i havområder med mer enn 60 meters dybde. 

Fra olje- og gassnæringen har vi en utbredt service- og leverandørindustri som kan omstilles til å jobbe med havvind. IEA peker på at det vil være store synergieffekter mellom olje- og gassnæringen og havvind, som oljenasjoner vil kunne dra god nytte av. Eksempelvis er forholdene i Nordsjøbassenget, hvor Equinor nylig satte i drift verdens største flytende havvindpark, optimale for flytende havvind. 

NVEs LCOE-tall er noe utdatert, og må oppdateres for å gi et riktig bilde.

Forskning på havvindkraftverks påvirkning på miljøet er under stadig utvikling. Det forskes på alle forhold knyttet til å etablere havvindparker, både for livet på bunnen, i havet, og i luften. Hvordan støy, elektromagnetisk stråling og lysrefleksjoner påvirker omgivelsene er blant temaene vi trenger mer kunnskap om. Blant positive effekter har tydelig positiv effekt på forekomst av alger og bunndyr, samt økte bestander av visse fiskearter blitt nevnt. Ifølge en rapport publisert av Havforskningsinstituttet er det ikke mulig å si om den totale effekten av vindkraftanlegg blir «positive, negative eller nøytrale i norske havområder».

Som med all kraftutbygging vil også havvind ha en miljøpåvirkning, og Fornybar Norge mener norsk havvind må utvikles på en bærekraftig måte. Det er viktig at miljøhensyn ivaretas i konsesjonsprosessen. Det vil være et behov for økt felles kunnskap om de totale effektene av havvindutbygging i norske farvann, og grundige konsekvensutredninger er en viktig del av veien mot de første norske havvindprosjektene.