Veileder Kjentperson i elektriske forsyningsanlegg

Bakgrunnen for veilederen er å tolke og avklare de krav myndighetene setter til brann- og ulykkesberedskap i elforsyningen, og gi anbefalinger og råd på dette området.

Hvis det skjer en ekstraordinær situasjon i et elektrisk forsyningsanlegg, skal virksomheten være forberedt og ha forberedte og gjennomtenkte planer. Denne veilederen skal gi anbefalinger til hvilke planer og tiltak som bør forberedes.

I den forrige utgaven av veilederen, som ble utarbeidet i 2012 i regi av Energi Norge, ble det anbefalt at virksomheten hadde kvalifiserte “kjentmenn” som kunne støtte brannvesenet sine røykdykkere i kraftstasjoner. Selv om “kjentmann” ikke skulle utføre ordinær slokke- og røykdykkerinnsats, ble det stilt tilnærmet like krav til opplæring og fysisk test. Den tidligere veilederen var til nytte for både arbeidsgivere og BHT, samtidig som den introduserte en bransjestandard for tilfredsstillende beredskap i elektriske forsyningsanlegg.

I ny revidert veileder er det ikke lengre forventning om at kjentperson i sin grunnutdanning skal være røykdykker. Kjentperson sin viktigste oppgave er å ledsage, kjenne anleggets branndokumentasjon og være en viktig informasjonsressurs/beslutningsstøtte for brannvesenet. Krav om røykdykkerberedskap vil gjelde for anlegg hvor virksomheten sin risikovurdering krever det, eller myndighetene gir pålegg om at virksomheten må etablere egen røykdykkerberedskap. Krav til arbeidstilsynets retningslinjer for røykdykkere må da følges.

Denne veilederen gjelder for kjentperson som er ansatt i en KBO-enhet. Virksomheter som ikke er KBO-enheter, men som distribuerer eller forbruker store mengder elektrisk kraft, vil også ha nytte av veilederen.

Veilederen er rettet mot beredskapspersonell i forsyningsanlegg som er ansatt i en KBO-enhet, som skal ledsage innsatspersonell eller brannvesenet inn i et anlegg. Virksomheter som ikke er KBO-enheter, men som distribuerer eller forbruker store mengder elektrisk kraft, vil også ha nytte av veilederen.
Som grunnkompetanse er det ikke en forutsetning at kjentperson er røykdykker. Dette fordi kjentperson ikke skal delta i innsats i tett brannrøyk, men skal være beslutningsstøtte og bistå røykdykkerleder på røykfri side av brannen.

En kjentperson må kunne bære og bruke pusteluft som verneutstyr og ha fysiske forutsetninger til å kunne utføre oppgaven.

• Det er viktig at intern grunnopplæring og opplæring i bruk av pusteluft er gjennomført før ansatte kan tre inn i rollen som kjentperson og at kjentperson re-sertifiseres hvert fjerde år.
• Veilederen anbefaler at nødetatene gjennomgår nødvendig opplæring for å kunne gjennomføre innsats i elektriske forsyningsanlegg.
• Det bør gjennomføres samvirkeøvelse (en brannhendelse og en redningshendelse) med fagledere og kjentpersoner og brannvesen minst hvert fjerde år.

Der virksomhetens risikovurdering krever det, eller myndighetene gir pålegg om røykdykkerberedskap, vil denne beredskapen komme i tillegg til kjentperson ordning.
• Røykdykking er brann- eller redningsinnsats i tett brannrøyk innvendig i bygning eller i utendørs konstruksjoner.
• Røykdykking skal tilfredsstille alle krav i røykdykkerveiledningen, med tillegg av arbeidstilsynet sine retningslinjer og fysisk test.

2.1. Roller

Definerte roller

• Driftspersonell
• Kjentperson (røykdykkerkompetanse avhengig av risikovurdering)
• Innsatsleder (fagleder “virksomhet”)
• Driftssentral
• Annen beredskapsorganisasjon

Det forutsettes at funksjonene: leder for sikkerhet, leder for kobler, kobler blir ivaretatt ved hendelser i elektriske forsyningsanlegg.

Det bør vurderes om:
• Fagleder (innsatsleder i virksomhet) kan tre inn i rollen som leder for sikkerhet, eventuelt kobler
• Driftssentral kan tre inn i rollen som leder for kobling
• Kjentperson kan tre inn i rollen som kobler, eventuelt leder for sikkerhet

2.2 Oppmøtetid

Fagleder (innsatsleder) og kjentperson skal innen rimelig tid møte ved det enkelte anlegg (i områder utenfor tettbygd strøk anses rimelig tid å normalt være innenfor en time. Raskere hvis det er i tettbygd strøk)

For å redusere innsatstiden og få en effektiv innsats er det aktuelt å se på løsning hvor også innlegg av jordkniver fjernstyres og fjernovervåkes med kamera og stillingsindikert visuell kontroll slik at personell på driftssentral kan ivareta alle rollene. For å sikre denne løsningen, må det utføres en risikovurdering som identifiserer mulige farer og sikrer nødvendige tiltak for å opprettholde sikkerheten.

Når det gjelder bruk av kamera for inspeksjon av en fjernstyrt jordkniv, er dette i prinsippet en god løsning for å verifisere at kniven er korrekt plassert uten å sende personell. Det er imidlertid avgjørende å dokumentere at denne metoden gir likeverdig sikkerhet som ved fysisk inspeksjon, og at løsningen ikke medfører økt risiko for feilplassering eller manglende kontroll.

2.3 Krav til virksomheten

Kjentperson ordningen bør inneholde følgende:

• Risikovurdering av anlegget. Viktige punkt vil være:
  • Vurdering av brannbelastning i ulike områder
  • Sannsynlighet for brannspredning og røykspredning
  • Eskalering av hendelse
  • Begrensninger
• Personell:
  • Nødvendig antall kjentpersoner og fagleder virksomet for å ivareta kontinguerlig beredskap
  • Tilrettelegging for opplæring og øvelse
  • Kompensasjon (tillegg for tjenesten)
  • Frivillighetsklausul for kjentperson (gjelder i virksomheter der det er frivillig)
• Utstyr:
  • Personlig verneutstyr (flammehemmende, lysbue m.m.)
  • Bekledning og pusteluft til utførelse av definerte arbeidsoppgaver (normalt benyttes flammehemmende og antistatisk arbeidstøy)
  • Hjelpemidler

Nødvendig lokalkunnskap

• • • Kunne stasjonens bygningsmessige oppbygging og driftsmessige struktur
    • Kjennskap til beredskapsplaner og lokale innsatsplaner
    • Kunne kjøre branntekniske anlegg og ha kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene

Opplæring, øvelse og re-sertifisering

• Beredskapspersonell i ordningen skal gis tilstrekkelig opplæring. Kjentperson skal ha kunnskap i hvordan brann- og ulykkeshendelser som oppstår i anlegget skal håndteres
• Gjennomføre årlig fysisk test og gis kunnskap i bruk av pusteluft
• Gjennomføre minst 2 fellesøvelser hvert 4. år med brannvesenet
• Det må sikres beredskapspersonell i ordningen blir re-sertifisert hvert 4. år

Håndtering ekstraordinære forhold

• Virksomhetens innsatsleder på stedet må påse at innsatsen utføres i tråd med KBO-enhetens beredskapsplan.

2.4 Krav til kjentperson

Kjentperson må tilfredsstille følgende krav for å delta i ordningen:

• Ansatt i virksomhet
• Adgangstillatelse, ledsagertillatelse og tilgang til hele bygningen/anlegget
• Skal være tilsluttet bedriftshelsetjeneste og være forsikret som kjentperson
• Gjennomføre forenklet helsekontroll hvert 4. år
• Gjennomføre årlig styrke-, bevegelighet og utholdenhetstest

Kompetanse kjentperson:

• Opplæring av kjentperson gjennomføres internt i virksomheten i samarbeid med lokalt brannvesen. Alternativt kan virksomheten samarbeide med et opplæringssted i tråd med denne veilederen.
• Årlig FSE-kurs
• Driftspersonell (tilsvarende fagkunnskap)
• God informasjon om bygget og alle tekniske installasjoner i anlegget
• Kunne vurdere om arbeidsoppgaver kan utføres eller ikke (SJA/risikovurdering)
• Gjennomført grunnopplæring for kjentperson
• Opplæring i bruk pusteluft som verneutstyr

2.5 Bekledning

Kjentperson skal ha tilstrekkelig med bekledning for å utføre de oppgavene den er satt til. Bekledning er normalt arbeidstøy, flammehemmende og tilpasset det området de skal ferdes i.

2.6 Krav ved røykdykkerberedskap

Det henvises til arbeidstilsynets retningslinjer om fysisk test og veiledning for røyk- og kjemikaliedykkere.

2.7 Samarbeid med lokalt brannvesen

Felles øvelse med brannvesen er viktig. Det viser seg imidlertid at det er blitt vanskeligere å få til årlige øvelser med nødetatene. I denne veilederen anbefales det at felles øvelse med lokalt brannvesen gjøres sammen med re-sertifisering hvert 4 år.

2.8 Fysiske forutsetninger

Kjentperson må ha følgende fysiske forutsetninger.

Person må ha tilstrekkelig styrke, bevegelighet og utholdenhet for å kunne utføre oppgaven som kjentperson i anlegget.

Styrke:
Kunne løfte og gå i hele anlegget med ett røykdykkersett/pusteluft på 20 kg.

Bevegelighet:
Normal bevegelighet i armer og bein.

Utholdenhet:
Tredemølle 0-1 minutt på 4 grader stigning.
Tredemølle 2-8 minutt på 7 grader stigning.
Hastighet 5,6 km/t

3.1. Krav til utstyr

Pusteluft kan brukes både som verneutstyr og ved røykdykking. Pusteluft defineres som bærbart selvforsynt utstyr for fullstendig åndedrettsbeskyttelse. Andre betegnelser i daglig tale kan forekomme.

Personer som bruker pusteluft, skal ha teoretisk og praktisk opplæring i sikker bruk av utstyret. Opplæringen skal være i henhold til leverandørens instruksjon og minimum inneholde:
• Oppbygning
• Betjening
• Bruksegenskaper
• Bruksområde
• Risiko
• Luft, mangel på luft og i ulike atmosfærer (H2S, CO m.m.)
• Forbruk
• Tilpasning
• Rutiner for vedlikehold, service og kontroll.

Pusteluft utstyret

Bestående av: Helmaske, lungeautomat, bæremeis med reduksjonsventil og trykkluftflaske.

Oppbevaring

Apparater skal oppbevares i rene omgivelser, alternativt plasseres i tett skap.

Rengjøring

Utstyret skal rengjøres etter bruk iht. leverandørs anbefaling. Utstyret tørkes, monteres og kontrolleres før det settes tilbake.

Alt utstyr som har vært påvirket av røyk eller kjemikalier håndteres av lokalt brannvesen, som har utstyr og erfaring til å rengjøre klær og materiell i forhold til krav om ren/skitten sone. Personell som har vært i røykfylte omgivelser rengjøres i tråd med brannvesenets rutiner.

Vedlikehold av utstyr

Utstyret skal vedlikeholdes og kontrolleres etter myndighetskrav og leverandørs anbefalinger. Slike kontroller kan være; kontroll etter

3.2. Krav til dokumentasjon

Ved bruk av pusteluftutstyr skal sikkerheten være ivaretatt ved enhver situasjon der dette utstyret brukes. Rutiner og opplæring skal være del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Behovet skal være beskrevet og begrunnet i virksomhetens risikovurdering.
For mer informasjon henvises det til arbeidstilsynets sider om personlig verneutstyr (PVU) og åndedrettsvern (pusteluft).

4.1 Før innsats

Før innsats kan iverksettes skal mål med innsatsen være definert og risikoforhold vurdert, og innsatsen skal være godkjent av virksomhetens operative leder som ofte vil sitte i stab i kraft-/nettselskapets 2. linje.

Når liv ikke er truet skal innsats vurderes opp mot forventet gevinst. Hovedprinsipp i forsyningsanlegg er selvredning og selvslukking (steng inne). I anlegg med lav klassering (uklassifiserte anlegg, klasse 1 og ofte klasse 2) vil en brann som utgangspunkt ikke medføre store samfunnsmessige konsekvenser. I slike anlegg er utgangspunktet at det ikke gjennomføres slokkeinnsats med mindre innsats har lav risiko eller det skal utføres livreddende innsats.

Innsatskort, Del 3 – kapitell 6.1

4.2 Under innsats

Når anlegget er ubemannet, må kjentperson tilkalles og umiddelbart kjøre til anlegget. Det børetableres tilkallingsordninger som medfører at funksjonene fagleder ”virksomhet” (innsatsleder), kjentperson, leder for sikkerhet og kobler er raskest mulig på anlegget.

For anlegg bygget i dagen skal innsats normalt gjennomføres på følgende måte:
• Brannbil plasseres riktig i forhold til innsatssted
• Brannbil tilkobles slukkevannsuttak eller åpen kilde. Se eget pkt. om tilkobling til slokkevann.
• Normalutlegg fra mannskapsbil til basepunkt.

For anlegg bygget helt eller delvis i fjell skal innsats normalt gjennomføres på følgende måte:
• Vurdering av om man kan kjøre inn med brannbil (røyk i adkomsttunnel (kamera), brannutvikling, ventilasjonsmulighet, snumulighet m.)
• I anlegg med lang innsatsvei skal det benyttes pusteluft med tilstrekkelig kapasitet (eks. 2x9 liter)
• Brannbil snus, alternativt må annen retrettmulighet sikres (lite kjøretøy)
• Brannbil tilkobles slukkevannsuttak inne i anlegget. Se eget pkt. om tilkobling til slokkevann.
• Normalutlegg fra mannskapsbil til basepunkt

Kommunikasjon:
For at nødetatene skal kunne gjennomføre innsats i et objekt stilles det krav til kommunikasjon.

• I anlegg bygget i dagen vil nødetatene normalt kunne oppnå DMO nødnettdekning (røykdykkersamband) ved å bruke bilradio på utsiden som forsterker (gateway/repeater løsning).
• I anlegg bygget i fjell bør det etableres kontinuerlig sambandsforbindelse mellom de som er inne og en andrepart som er ute (evt. driftssentral). Kommunikasjonsløsning bør avklares med lokale nødetater.

Tilstrekkelig mengde pusteluft:

• Enkelte brannvesen stiller krav om at anleggseier må stille med flaskesett med 2X9 liter flaske ved anlegg bygget i fjell med lengre innsatsvei enn eksempelvis 300m hvis det forventes innsats i anlegget.
• En annen løsning kan være ordning med flaskebanker inne i anlegget, slik at man kan fylle pusteluft flaskene uten å måtte ta av seg utstyret (hurtigkobling). Brannvesenet har ikke hurtigkobling som standard.

Tilkobling til slokkevann

• I anlegg bygget i fjell bør det være slukkevannsuttak (20 liter/s) i området ved maskinsalport. Alternativt kan tank med tilstrekkelig vannmengde og mulighet for tilkobling brukes (avklares med lokalt brannvesen)
• I anlegg bygget i dagen bør det være to eller flere slukkevannsuttak med tilsammen 50 liter/s. Alternativt kan tilrettelagt åpen kilde benyttes (avklares med lokalt brannvesen)

IR-kamera

• Dette kan være til hjel for kjentperson i mørke omrpder eller ved behfo for rask evakurering.

4.3 Etter innsats

Utstyr og personell rengjøres i tråd med brannvesenet sine rutiner, se kapittel 3.

6.1. Innsatskort

Innsatskortene er ment som et eksempel og kan tilpasses for å tilfredsstille den enkelte virksomhet.

6.1.1 Verifikasjon av alarm

Verifikasjon av alarm (kan utføres av driftspersonell, fagleder kraftverk eller kjentperson)

Aktuelle arbeidsoppgave:
• Vurdere egensikkerhet.
• Avklare utløst alarm og gi tilbakemelding til driftssentral eventuelt brannvesen
• Tilbake stilling av brannalarmanlegg, ventilasjon og vern.
• Ved oversiktlig situasjon kan enkle branner slokkes
Aktuell arbeidsbelastning: inntil 1,5km spasering, 3-4 etasjer opp/ned for kontroll av feil

Personlig utstyr:
• Pusteluft/flaskepakke (anbefalt 2 x 9 l) som verneutstyr
• Arbeidstøy, hjelm, vernesko, lommelykt m.
• Sikker kommunikasjon med driftssentralen eller eget personell på utsiden (eksempelvis
fagleder kraftverk/innsatsleder)

Begrensing av oppgaver:
• Ikke innsats, kun verifisering, avstilling og eventuelt retrett
• Ved bekreftet brann. Eksempelvis nødmelding brann, synlig røyk, utløst håndmelder eller
to/flere detektorer utløst, skal innsats avventes til brannvesenet er på stedet.
• Kun slokking av tilløp/ulming med slokkeutstyr

6.1.2 Kjentperson - veileder for brannvesen

Kjentperson

Aktuelle arbeidsoppgaver:

• Samarbeide med og veilede nødetatene
• Kjentpersonen skal bli med inn i fjellanlegget med nødetatene.
• Ved brann/røykutvikling: skal kjentpersonenoppholde seg i røykfri sone der basepunkt
etableres og bistå røykdykkelederen med opplysninger under innstatsen.
• Kjentpersonen skal ha FSE kurs, ha detaljert kunnskap om bygget og alle tekniske
installasjoner i den aktuelle kraftstasjonen og minst ha fagkunnskaper tilsvarende
driftspersonell.
• Vurdere innsats ift. krav i forskriften om sikkerhet ved arbeid og i drift av elektriske anlegg
(FSE)

Aktuell arbeidsbelasting: Inntil 1,5 km spasering, 3-4 etasjer opp/ned

Personlig utstyr:
• Pusteluft/flaskepakke (2 x 9 l) som verneutstyr
• Røykdykkerbekledning
• Sikker kommunikasjon til fagleder kraftverk/innsatsleder 

Begrensing av oppgaver:
• Pusteluft skal brukes som verneutstyr dersom det er behov for å evakuere.
• Har kraftselskapet definert behov for eller myndighetene pålagt at kjentpersonell/egen
beredskap må kunne følge brannvesenet inn i brannrøyk må kjentperson ha kompetanse
som røykdykker kjentperson. Se kap 3.1.3

6.1.3 Fagleder (innsatsleder) kraftverk

Aktuelle arbeidsoppgaver:

• Vurdere egensikkerhet og kunne samarbeide med brannvesen
• Hvis ikke alarm er verifisert av annet personell (se pkt. 3.1.1). Innhent opplysninger fra
driftssentral, brannalarmanlegg, adgangssystem, kamera, redningsrom, observer om det
er røyk i kabeltunnel eller adkomsttunnel og ta frem planverk med tilhørende innsatsplan.
• Vurder om det kan kjøres inn for å sjekke utløst sted. Hvis unødig alarm avstill
brannalarmanlegg.
• Hvis flere detektorer utløst avvent brannvesenet, opprett kontakt med 110, lokal
beredskapsledelse og opprett ILKO (innsatsleder KO).
• Vurdere innsats ift. krav i forskriften om sikkerhet ved arbeid og i drift av elektriske anlegg
(FSE). Avklar med driftssentralen og leder for kobling om utkobling av høyspent og
aggregater, og om det skal jordes på utsiden.
• Orientere kjentmann om status i stasjonen
• Ta imot og orienter brannvesenet/nødetater om status. Avklar beredskapsklasse,
livreddende innsats og om brannvesenet skal iverksette innvendig innsats.
• Hvis innsats skal mål med innsatsen være definert før innsats iverksettes.

Aktuell arbeidsbelasting:
• 1,0 km-1,5km spasering, 3-4 etasjer opp/ned av utløst feil.

Personlig utstyr:
• Arbeidstøy, fagledervest, hjelm, vernesko, lommelykt.
• Flaskepakke, alternativt oksygen nødmaske som verneutstyr hvis fagleder beslutter å
verifisere alarm selv.
• Sikker kommunikasjon med kjentmann og lokal redningsledelse.
• Avhengig av situasjon:
o Førstehjelpsutstyr
o Båre/båreduk

Begrensing av oppgaver:
• Hvis flere detektorer er utløst og det ikke er behov for å hente ut personer bør
røykdykkerinnsats i kraftstasjoner og spesielt fjellanlegg vurderes opp mot hvilke verdier
som kan reddes. Kraftstasjoner i beredskapsklasse 2 og 3 kan ha samfunnsmessig
nytteverdi.

6.2. Referanseliste

Veiledning til arbeidsmiljøloven, best nr 579: Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykker, Arbeidstilsynet, utgitt april 2004.

Orientering, best nr 574: Røyk- og kjemikaliedykking, Arbeidstilsynet, utgitt mai 2003.

Temaveiledning: Brannvern i kraftforsyningen, Direktoratet for samfunns- sikkerhet og beredskap (DSB), utgitt november 2003.

Håndbok for redningstjenesten

6.3. Definisjoner

Arbeidsgruppen anbefaler KBT for definisjoner.

6.3. Deltakere/bidragsytere

Deltakere/bidragsytere i arbeidsgruppen til det opprinnelgie dokumenntet "Kjentperson i kraftforsyningen" (2012)

Tor Fjelldal (Arbeidstilsynet)

Axel Wannag (Arbeidstilsynet)

Heidi Vassbotn Løfqvist (DSB)

Hans Kristian Madsen (DSB)

Olav Mandt (Agder Energi)

Even Berg (E-CO)

Tor Høglo (Eidsiva Energi)

Geir Skyvulstad (Hydro)

Per Olav Hetland (Statkraft)

Vemund Digernes (Norsk Industri)

Bjørnar Brattbakk (EnergiAkademiet AS)

Kjersti Sundbø (Energi Norge)

Deltakere/bidragsytere i arbeidsgruppen Veileder for Kjentperson i elektriske forsyningsanlegg

Vidar Bergan (Hydro)

Ole Bjørn Kaasa (Hafslund Eco)

Stig Forbregd (Green Mountain)

Tor-Atle Jakobsen (Lede)

Deltakere/bidragsytere i tema sikker bruk av pusteluft

Tor-Atle Jakobsen (Lede)