Ofte stilte spørsmål om vindkraft på land

NVE har laget et interaktiv kart som viser prosjekter under behandling, bygging og i drift. I Norge er det per 7. juni 2022 61 utbygde vindkraftanlegg og tre under bygging. Det gir utbygd vindkraft på drøyt 4,7 GW og 1,1 GW. Til sammenligning er normalårsproduksjonen fra vindkraft i Norge ca 15 TWh, og den totale normalårsproduksjonen av elektrisk energi i Norge ca 155 TWh.

Tilgang på fornybar energi er en forutsetning for å løse klimaproblemene og for å utvikle ny industri og datasentre i Norge. Med fallende kostnader og økende CO2-priser, er vindkraft blitt en stadig mer konkurransedyktig energikilde som kan bygges uten økonomisk støtte. Norge har noen av Europas beste vindressurser, og i stortingsmelding 25 (2015–2016) «Kraft til endring» heter det at Regjeringen vil legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Norge har i dag et kraftsystem dominert av fleksibel vannkraft. Vann- og vindkraft samspiller svært godt, ettersom vi kan spare vann i magasinene når det er gode vindforhold, og utnytte vannkraften vår når det ikke blåser. Fornybar energi er dessuten en etterspurt handelsvare som skaffer Norge gode inntekter.

Nei, men det betyr at de gode prosjektene bør bygges. Omfattende reformer av konsesjonssystemet for vindkraft pågår. Utformingen av prosjektene må skje i tett og god dialog med lokalsamfunnet. Det må også skje på bakgrunn av et solid kunnskapsgrunnlag slik at utbyggingen tar hensyn til natur, friluftsliv og omgivelsene rundt parken.

Det må også skje på bakgrunn av et solid kunnskapsgrunnlag slik at utbyggingen tar hensyn til natur, friluftsliv og omgivelsene rundt parken.

Miljøhensyn kan for eksempel handle om gjenbruk av infrastruktur eller reversible naturinngrep i anleggsfasen. I andre tilfeller kan det være tiltak som holder arealbeslaget på et minimum eller får opp fuglebestanden. Det kan også handle om helt andre tiltak. Hvordan hvert enkelt prosjekt best utformes, bør blant andre utbygger, vertskommune, sivilsamfunn og NVE som konsesjonsmyndighet finne ut av gjennom en god dialog. Vi ønsker at vertskommunene skal få en større andel av inntektene fra vindkraftproduksjonen.

Bygging av vindkraftverk krever konsesjon fra myndighetene. Søknaden behandles av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom en omfattende prosess. Her skal samfunnsverdien av prosjektet veies opp mot naturinngrep og andre ulemper. Konsekvenser utredes og berørte parter får komme med sine merknader gjennom åpne høringsrunder. Vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet, og samlet konsesjonsprosess tar ofte fra tre til syv år. NVE la i april 2019 frem en nasjonal ramme for vindkraft, med kart over de mest egnede områdene i Norge og et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraft.  Utpeking av områder ble politisk skrinlagt. Kunnskapsgrunnlaget ble behodt, oppdatert i samarbeid med flere andre direktorater og lansert i en bedre tilrettelagt form i mars 2022. 18. mai 2022 la også NVE frem forslag til nye krav og prinsipper for konsesjonsbehandling av vindkraft. Hensikten er å bedre konsesjonsprosessen og styrke hensynet til berørte parter - både natur, miljø og andre interesser.

Folk kan som regel ferdes fritt mellom vindmøllene etter at anleggsperioden er over og kraftverket er satt i drift. Veinettet i vindparkene gjør ofte områdene mer tilgjengelige – både for syklister, småbarnsfamilier, bevegelseshemmede og andre. Eksempelvis har utbyggingen av Roan vindpark i Trøndelag, inkludert ny sti fra bebyggelsen opp til vindparken, ført til at fjellområdet blir vesentlig mer brukt til friluftsliv. Mange steder blir vindparkene også turistattraksjoner.

Vindmøller lager lyd, først og fremst ved at vingene skjærer gjennom luften. Opplevelsen vil være subjektiv og naturligvis avhenge av avstand til vindmøllen, hastighet på turbinen, vindretning osv. Avstand til eksisterende bebyggelse er noe av det som vektlegges i konsesjonsbehandlingen. Miljødirektoratet har anbefalt en støygrense fra vindkraftverk på 40 desibel i boligområder. Det tilsvarer lyden fra et vanlig kjøleskap. I alle nyere konsesjonssaker er det stilt krav om at det skal utarbeides støysonekart for vindparken. Gjennom forskning har turbinprodusentene dessuten funnet metoder for å redusere støyen. Les mer i eller på NVEs temarapport om nabovirkninger nettsiden for kunnskapsgrunnlaget.

Alle former for kraftproduksjon vil ha en påvirkning på naturmiljøet, men vindkraft er noe av det mest miljøvennlige vi har. Vindkraft er utslippsfri og fornybar kraftproduksjon som bidrar til å kutte klimagassutslipp og begrense klimaendringene, og dermed styrke livsgrunnlaget for både dyr og mennesker. Vindparker har visuelle effekter og medfører endring av landskap. Konflikter med fugler og annet dyreliv er relativt godt kartlagt gjennom forskning, og en del av NVEs oppdaterte kunnskapsgrunnlag som ble presentert i april 2019. Dette er blant temaene som skal utredes i detalj i en konsekvensutredning når noen ønsker å sende søknad om bygging av ny vindkraft.

Utvikling av mer effektiv teknologi gjør at kostnadene for utbygging av vindkraft har falt med hele 70 prosent på ti år. I 2018 beregnet NVE at et gjennomsnittlig nytt, norsk vindkraftverk hadde en energikostnad over levetiden på under 35 øre/kWh. Det er vesentlig lavere enn kull- og gasskraft, men fortsatt høyere enn storskala vannkraft. NVE venter at kostnadene vil fortsette å falle  (Kraftmarkedsanalyse 2018 - 2030), slik at norsk vindkraft kan være lønnsom uten støtte allerede fra 2020. Energi Norge mener det er et viktig prinsipp at nye prosjekter nå bygges på markedsmessige vilkår, uten nye støtteordninger.