Kvartalsrapport fra Brussel i 2023

Høsten i Brussel har i stor grad vært preget av ønsker om å ferdigstille lovforslagene innen Klar for 55 (klimapakken) før valget av nytt Europaparlament og ny Kommisjon i juni 2024. Nye lovforslag er varslet å begrenses til kun hva som er strengt nødvendig. Tematisk har diskusjoner innen energifeltet konsentrert seg rundt europeiske verdikjeder og viktigheten av å sette opp et rammeverk og betingelser for å både beholde og bygge opp europeisk grønn industri. Herunder kommer diskusjonene rundt kritiske råmaterialer, betingelser for vindkraftindustrien og solcelleindustrien, hvorav den sistnevntes verdikjeder i stor grad preges av avhengighet fra Kina. Særlig fra norsk side har også diskusjoner vært løftet rundt vannkraft, hydrogen og CCUS. Oppmerksomheten rundt strømnettet (grids) er gryende og vi venter at det vil bli et vikrig arbeid fremover. Europas aldrende nettverkstilkoblinger og behov for høyere kapasitet til strømnettet med stadig høyere ambisjoner for elektrifisering tiliser dette.

Vindkraft

Støttepakken kommer som et svar på Kommisjonspresident Von der Leyens lovnader fra tidligere om å adressere utfordringene europeisk vindkraftindustri opplever, blant annet på grunn av høy prisstigning og svekkede forsyningskjeder, samt flaskehalser for nye prosjekter og ugunstig rammevilkår. Vindkraftpakken ble lansert 24. oktober.  

For europeiske aktører er risikoen at vindindustrien skal flyttes til eller utkonkurreres av tredjeland, slik som solindustrien har opplevd. For å unngå dette har Kommisjonen lansert en handlingsplan med 15 tiltak for å styrke Europas vindkraftindustri som dekker seks hovedområder innen digitalisering av konsesjonsbehandling, finansieringsmuligheter, urettferdig handelspraksis fra tredjeland, arbeidskraft og internasjonalt samarbeid. Fremover er det ventet at Kommisjonen ikke vil komme med flere lovforslag innen vind. Fokuset ligger heller på hva neste mandatperiode vil fokusere på samt hvilke implementerte rettsakter som vil foreligge og innholdet i disse.

Vannkraft

Denne høsten hadde EU Hydropower Alliance, en koalisjon av Europas ti største vannkraftprodusenter, sitt første høynivåarrangement hvor blant annet EUs energikommissær Kadri Simson innledet. Objektivet for alliansen er å balansere debatten rundt vannkraftens positive rolle i den grønne omstillingen. Spesielt viktig for industrien er det å bli anerkjent som en strategisk viktig fornybarteknologi da dette potensielt vil gi mulighet for å benytte seg av ulike finansieringsordninger samt skaper presedens for å inkludere vannkraft som en essensiell fornybarteknologi videre. Medlemmer av alliansen er EDF, EDP, ENEL, Engie, Fortum, Iberdrola, Statkraft, Uniper, Vattenfall og Verbund.

Vannkraften blir utfordret av både å være en stabil og europeisk fornybarteknologi som Kommisjonen blant annet ikke ser behovet for å utvikle en særegen strategi for samt at flere miljøorganisasjoner uttrykker bekymring for biologisk mangfold som endring av naturlig elver og skade for fisk. Under den sjette EU-Norge energikonferansen i oktober nevnte EUs energikommissær Kadri Simson vannkraft som et viktig element for samarbeidet mellom Norge og EU.

I tillegg har Eurelectric lansert en kommunikasjonspakke med kommunikasjonsmateriale om vannkraft som en bærekraftig teknologi. Innad i Eurelectric er det uvisshet knyttet til arbeidet med vannkraft videre da nåværende rådgiver, Adrian Lindermuth, som er ansatt via Verbund, sitt toårig engasjement er slutt i september 2024.

Industri og råmaterialer

Innen industri har mye av arbeidet handlet om å identifisere hva europeisk industri trenger for å ville bli i Europa i møte med blant annet attraktive finansieringsmuligheter i USA og billigere arbeidskraft i Kina. Å unngå at europeisk vindindustri flytter ut av Europa, slik solcelleindustrien gjorde, har fått spesielt fokus, som illustrert av vindkraftpakken. Arbeidet med lovforslaget om Net-Zero Industry Act pågår og skal stemmes over i Plenary 20.-23. november samt at Rådets posisjon er forventet å debatteres i Competitiveness Council 7.desember. Kritiske råmaterialer fortsetter å være på agendaen og er i trilogforhandlinger.

Året 2023 har vært European Year of Skills av en grunn. Et sentralt og gjennomgående tema for Kommisjonens arbeid og en utfordring for store deler av europeisk industri handler om arbeidskraft, både å finne arbeidstakere, men også arbeidstaker med riktig erfaring og utdanning. Dette handler om fagarbeidere samt forskning og høyere utdanning.

Elektrisitetsmarkedsreform

Trilogforhandlinger om elektrisitetsmarkedsreformen pågår fortsatt. Det er høyt politisk press om å konkludere forhandlingene før årsslutt. Nordenergis posisjonsnotat "Nordenergi position on electricity market reformtrilogue discussions" kan du lese her.

Hydrogenbanken

Det er knyttet stor spenning til den første auksjonsrunden i Den europeiske hydrogenbanken, spesielt for å finne ut hva markedet er villig til å betale samt for å løse problemer med å knytte produsenter og offtakers. Et gjennomgående dilemma for utviklingen av grønne hydrogenprosjekter er hvem som skal ta risikoen for prosjektene og hvilke insentiv en offtaker har for å bytte fra billigere, fossile energikilder. Auksjonene skal etter planen åpne 23. november 2023 og stenge 8. februar 2024. Resultater er ventet publisert etter åtte uker.

Kommisjonen har mål om ti millioner tonn lokalprodusert grønt hydrogen og ti millioner tonn importert grønt hydrogen innen 2030, ifølge RePowerEU-planene (mai 2022). Målet er å styrke fornybart hydrogens rolle i det europeiske energisystemet og minske avhengighet av russisk olje og gass.

Kommisjonens hydrogenstrategi fra 2020 fokuserer på fem arbeidsområder: investeringsstøtte; støtte for produksjon og forbruk; bygge opp en hydrogenøkonomi og marked; forskning og samarbeid; internasjonalt samarbeid. Hydrogenstrategien har blitt konkretisert med flere lovforslag i Klar-for-55-pakken (lansert juli 2021), inkludert hydrogen- og dekarbonisert gasspakken. Les mer i vår nyhetssak EU vil gi biometan og hydrogen lettere tilgang til gassinfrastruktur. Hydrogen er en viktig del av EUs strategi for integrerte energisystemer. Dette er beskrevet i "EU strategy on energy system integration",

Hva skjer fremover: valg og tidslinje

Valg

Etter at Frans Timmermanns hoppet av som sjef for EUs grønne giv for å gi nederlandsk politikk en sjanse, ble hans portefølje delt i to og gitt til slovakiske Maroš Šefčovič, Kommisjonens nye vise-president og ansvarlig for Det grønne giv, og nederlandske Wopke Hoekstra, ansvarlig for klima. Styret i Nordenergi skal møte Hoekstras kabinettsjef 15. November.

Valget finner sted 6.-9. juni 2024. De nåværende kommissærenes mandat utgår 31. oktober 2024. Fiscal Note foreslår at det disse temaene blir spesielt relevant i neste mandatperiode: klimamål for 2040 (ventet å nå 90 %), vindkraft og nett (med konkrete handlingsplaner og lovforslag innen begge), kontroll over karbonutslipp fra industri, skog (nytt lovforslag ventet november 2023), energieffektivitet i bygg, energiskatt, digital økonomi (datasikkerhet), beskyttelse av barn på nett. Spesielt viktig blir det å overvåke utfallet av den foreslåtte Net-Zero Industry Act og oppfølgingen av denne samt hvilke konkrete tiltak Kommisjonen foreslår for å styrke europeisk grønn industri. I tillegg er det ventet at på EMD vil det komme noe oppfølging, som rapporter og en tidlinje fremover:

November

• Kommisjonen vil legge fram strategi for utvikling og utbygging av nett
• Kommisjonen vil legge fram strategi for å bevare Europas skoger
• Hydrogenbanken åpner 23. november

Desember

• Kommisjonen ber medlemsland skriver under EU Wind Charter innen utgangen av året
• EU Cyber Resilience Act (ventet å ferdigstilles innen året)
• EU Data Act (ventet å ferdigstilles innen utgangen av året/tidlig neste år)
• Spansk formannskap i Rådet er over 31. desember 2023

Januar 

• Belgisk formannskap i Rådet (Fra 1. januar til 30. juni 2024)

• Kommisjonen er ventet å legge fram en kommunikasjon for klimamål for 2040

• Ferdigstilling av AI Act

• Kommisjonen vil legge fram strategi for håndtering av industrielt karbonutslipp