Tilknytningsprosessen for strømnettet

Veiledningsfasen omfatter den første veiledningen som kunden mottar i tilknytningsprosessen, og blir utløst av første kundekontakt. De to sentrale elementene av denne fasen er i) at nettselskapet vurderer om det er driftsmessig forsvarlig å knytte kunden til nettet, og ii) at kunden ved slutten av fasen mottar et grovt og uforpliktende kostnadsoverslag og veiledende tidsplan for aktuelle tiltak for tilknytningen, samt eventuelt et konkret tilbud om første steg inn i neste fase. Veiledningsfasen skal kunne gjennomføres på kort tid, normalt mindre enn fire uker, og er i utgangspunktet vederlagsfri for kunden.

Dersom en kunde søker tilknytning uten at effektbehov og lokalisering er rimelig avklart, kan nettselskapene i henhold til Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-4 og 17-5 ta betalt for å avklare om den forespurte kapasiteten er driftsmessig forsvarlig. Betalingen fastsettes på grunnlag av faktisk medgåtte kostnader.

Veiledning i tidlig fase

Den første henvendelsen fra kunder til netteskapet kan komme som samtaler og e-post. Henvendelser kan også komme gjennom etablerte portaler for forespørsel om nettilknytning. Nettselskapene vil ofte besvare grunnleggende spørsmål relatert til tilknytningsprosessen. De gir også en forventningsavklaring for veien videre. Om nettselskapet enkelt kan fastslå kompleksiteten ved kundens forespørsel, vil dette også formidles.

Hvis nettselskapet har et kapasitetskart der kunden selv kan orientere seg om mulighetene, eller kunden på annen måte har fått svar på sine innledende spørsmål, kan kundens første kontakt med nettselskapet komme i form av en formell forespørsel om tilknytning.

Formell forespørsel om nettilknytning

Kunden må sende en formell forespørsel om tilknytning i henhold til det aktuelle nettselskapet sin prosedyre. Kundens forespørsel skal som minstekrav inneholde følgende opplysninger:

• Forventet maksimalt effektbehov (MW)
• Ønsket lokasjon for prosjektet
• Ønsket tidspunkt for idriftsettelse

Overordnet informasjon om prosjektet (f.eks. type virksomhet) kan være nyttig for nettselskapet, men er ikke et krav. Kunden bør ut fra egen interesse være så presis og detaljert som mulig. Opplysning om redundans er et krav, og hvilket spenningsnivå en ønsker tilknytning på er eksempler på dette.

Når nettselskapet mottar denne informasjonen, bør de gjøre en vurdering av kundens reelle behov for kapasitet, herunder antall MW. Flere nettselskap har erfart at kunder ikke har god nok kunnskap om eget effektbehov. De sender derfor forespørsel på for store volumer. Nettselskap kan ved slike tilfeller, basert på erfaringer og eksisterende kunnskap, veilede kunden i å forespørre mer realistiske effektbehov. For å kunne gi gode må nettselskapet ha mottatt tilstrekkelig informasjon om prosjektet fra kunden.

Reelt nivå på effektbehovet er viktig for at vurderingen av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig blir gjort på riktig grunnlag. Det vil også bidra til at eventuelle kapasitetskøer og reservasjonslister blir mest mulig reelle. Det understrekes at forespurt effektbehov er kundens avgjørelse, og at nettselskapets veiledning er uforpliktende.

Etter at en forespørsel med tilstrekkelig informasjon er oversendt, skal nettselskap gjennomføre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig.

Vurdering av om tilknytning er driftsmessig forsvarlig

Når nettselskapet har mottatt en formell forespørsel om tilknytning som oppfyller minstekravene til informasjon, må selskapet vurdere om det er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunden uten tiltak i nettet. I følge RME betyr driftsmessig forsvarlig at tilknytningen ikke går ut over leveringskvaliteten til eksisterende kunder. Dette innebærer at:

• Spenningsgrenser gitt av forskrift om leveringskvalitet må opprettholdes i underliggende og tilgrensende nett
• Overføringsgrenser (strømgrenser) for komponenter i tilgrensende og overliggende nett ikke overskrides

Vurderingen skal gjelde nettet utover det som er/blir kundespesifikt. Vurderingen bør hovedsakelig basere seg på eksisterende kunnskap om situasjonen i nettet. I noen tilfeller vil nettselskap nærmest umiddelbart ha en klar formening om tilknytningsforespørselen er driftsmessig forsvarlig, blant annet basert på tidligere tilknytningsforespørsler. Andre ganger må vurderinger underbygges med relativt enkle lastflyt- og utfallsanalyser.

Nettselskapene skal i utgangspunktet kunne gjøre en vurdering i løpet av kort tid av om det er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunden. Konkret skal sakene normalt være besvart innen fire uker fra nettselskapet har mottatt tilstrekkelig informasjon fra kunden. Dette er samme svarfrist som gjelder for tilbakemelding etter NEK 399 standarden. Ved mange samtidige forespørsler, eller dersom tilknytningen krever vurdering fra flere nettselskaper, kan vurderingen ta lengre tid. Nettselskapene bør i så fall informere kunden om estimert tidsbruk.

Dersom det er krevende å avgjøre om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig, kan det tyde på at det er behov for tiltak. Dette kan være alt fra enklere driftstiltak til store investeringer i strømnett. Uansett er det behov for mer inngående, og potensielt tidkrevende, analyser. Nettselskapet skal ved slike tilfeller formidle til kunden at tilknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig og samtidig gi tilbud om å gå videre til en planleggingsfase for ytterligere utredninger og eventuelt prosjektering. Det vil si at selv om kunden får tilbakemelding om at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte seg til, krever ikke tilknytning nødvendigvis nettinvesteringer. Det kan vise seg at det er tilstrekkelig å endre driftsform, eller i beste fall kan en mer inngående analyse vise at det er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunden uten noen tiltak overhodet.

Dersom nettselskapene vurderer at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunden, har kunden to alternativer:

1. Gå videre til planleggingsfasen. Kunden får da tilbudet med en gitt frist om inngåelse av utredningsavtale eller avtale om koordinert prosjektutvikling. Eventuelle videre analyser vi medføre kostnader for kunden.
2. Trekke forespørselen, eller gjøre eventuelle endringer i forespørselen slik at nettselskapet kan gjøre en ny vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig.

Dersom nettselskapene vurderer at det er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunden, vil kunden kunne reservere kapasitet. Kunden må være tilstrekkelig moden for å kunne gjøre dette.

Uforpliktende kostnadsoverslag og veiledende tidsplan

Nettselskapet skal i veiledningsfasen legge fram en veiledende tidsplan for nettilknytningen, og bør i tillegg gi et uforpliktende kostnadsoverslag over hva det kan koste for kunden. Målet med overslaget er å gi kunden en realitetsorientering, og det kreves ikke et høyt detaljeringsnivå. Det vil være tilstrekkelig å legge til grunn hovedkomponentene, eventuelt med et erfaringsbasert, prosentvis tillegg for mindre komponenter og arbeid. Overslaget må inkludere kostnader på alle relevante nettnivå, og må baseres på hva nettselskapene er i stand til å anta uten utredninger av potensielt nødvendige tiltak. I praksis er det derfor tale om erfaringsbaserte overslag, eventuelt supplert med egne ‘prislister’, for eksempel med pris per km og eller per MW.

I motsetning til anleggsbidrag, som estimeres i planleggingsfasen, skal ikke nettselskapene dekke eventuelle overskridelser dersom faktiske kostnader til slutt avviker fra det uforpliktende kostnadsoverslaget. Det må tydeliggjøres overfor kunden at både kostnadsoverslag og tidsplan er veiledende og uforpliktende.

Planleggingsfasen er fasen etter veiledningsfasen for saker som ikke umiddelbart kan tilknyttes nettet. For kompliserte saker vil nettselskapet og kunden innledningsvis inngå en utredningsavtale som forplikter kunden til å betale for nettselskapets utredningskostnader. Utredningskostnadene er å anse som en del av anleggsbidraget dersom tilknytningen gjennomføres. Ved utredning i kundespesifikke anlegg har nettselskapet anledning til å kreve at utbygger dekker utredningskostnadene, mens det i radielle fellesanlegg kan kreves en forholdsmessig andel. Planleggingsfasen kan gå over flere år, spesielt dersom det er behov for konsesjonspliktige tiltak. Enklere saker, og saker som kun utløser tiltak i distribusjonsnett, vil i hovedsak gå rett til avtale om koordinert prosjektutvikling.

Utredningen skal avklare hvilke(t) tiltak som er nødvendig for få tilknytningen driftsmessig forsvarlig. Dette kan enten være driftstiltak som ikke krever investeringer i nytt nett (for eksempel endret koblingsbilde) eller det kan være nye nettanlegg. Kunden kan også selv gjøre tiltak som kan øke sannsynligheten for at tilknytningen blir driftsmessig forsvarlig, for eksempel fleksibilitet i forbruket eller batteriløsninger for redusert effektuttak. Utredningen kan også avklare hvorvidt det vil være aktuelt med tilknytning med vilkår, og hvilke vilkår som eventuelt skal gjelde.

Dersom tiltaket krever investering i nye nettanlegg, kan nettselskapet og kunden inngå en avtale om koordinert prosjektutvikling. I en slik avtale aksepterer kunden å betale sin andel av kostnadene for å utvikle prosjektet videre, og forplikter seg til å utvikle sitt eget prosjekt. For nettselskapet innebærer koordinert prosjektutvikling blant annet å prosjektere, utarbeide konsesjonssøknad (ved behov), innhente priser og lage en anleggsbidragsavtale.

I henhold til Forskrift om kontroll av nettvirksomhet §16-1, skal nettselskapet fastsette og kreve inn et anleggsbidrag når en eller flere kunder utløser behov for investeringer i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert. Estimert anleggsbidrag vil utarbeides mot slutten av planleggingsfasen og inngå i en eventuell avtale om anleggsbidrag. Estimatet vil med det bli forpliktende. Kunden må dekke kostnadsoverskridelser oppad begrenset til 15 prosent av det avtalefestede anleggsbidraget.

Nettselskapene skal i henhold til § 16-2 i samme forskrift også opplyse kunden om:

1. Hjemmelsgrunnlaget for innkreving av anleggsbidrag, samt praksis for beregning og innkreving
2. En oppstilling av kostnadene fordelt på arbeids- og materialkostnader, spesifisert på hovedkomponenter
3. At uenigheter rundt anleggsbidraget kan påklages til RME

Ved utredning av tiltak kan det vise seg mulig eller hensiktsmessig å gi kunden tilbud om tilknytning med vilkår. Dette kan enten være midlertidige vilkår for å få kunden raskere på nett i påvente av at nødvendige tiltak gjennomføres, eller det kan være tilknytning med permanente vilkår. Avtale om tilknytning med vilkår skal være frivillig for både nettselskap og kunde.

Etter å ha blitt forelagt aktuelle tiltak og estimert anleggsbidrag, vil kunden kunne velge å avbryte prosessen (eventuelt inngå en avtale om tilknytning med vilkår om nettselskapet tilbyr dette), eller fortsette prosessen frem mot ordinær tilknytning. Avhengig av omstendighetene og kundens valg vil nettselskapet og kunden inngå en forpliktende avtale om anleggsbidrag. Avtalen skal spesifisere hva kunden har bestilt, estimert anleggsbidrag og estimert tidspunkt for ferdigstillelse av anlegget. Planleggingsfasen avsluttes normalt når nettselskapet og kunden inngår avtale(r) om anleggsbidrag og om nettilknytning.

I utbyggingsfasen bestiller nettselskapet nødvendig utstyr, bygger ut, ferdigstiller og setter nettanlegget i drift. I tillegg skal nettselskapet følge gjeldende regelverket for anleggsbidrag. Dette innebærer å etterberegne anleggsbidraget, samt å informere kunden om eventuelle endringer i estimert anleggsbidrag underveis.

I utbyggingsfasen er det viktig med dialog mellom kunde og nettselskap for å sikre at begge parter følger etablerte milepælsplaner, og informerer hverandre om eventuelle forsinkelser. Større forsinkelser fra kunden sin side kan få konsekvenser i form av tap av plass i kapasitetskø eller reservasjon, som beskrevet her.

Før nettselskapet setter nye nettanlegg i drift og kunden kan knyttes til nettet, må nettselskapet og kunden inngå en tilknytningsavtale. Avtalen regulerer forholdet mellom kunde og nettselskap, og beskriver begge parters plikter og rettigheter. Det finnes standardavtaler for tilknytning. Fornybar Norge har utarbeidet en avtale tilpasset små og mellomstore kunder, mens REN har utarbeidet en avtale for større uttakskunder.