Fornybarnæring og kommunesektor med felles forslag til vindkraftskatt

I et felles brev til Stortingets finanskomité ber kommunesektoren og kraftbransjen om at naturressursskatt for vind kommer på plass i statsbudsjettet for 2022 samtidig som regjeringen begynner prosessen med å få på plass en målrettet avgift i konsesjonsvilkårene.

Organisasjonene ber i et felles brev  om en naturressursskatt – som omfordeler skatteinntekter fra statlig nivå til lokalsamfunn som stiller areal til disposisjon for kraftutbygging storsamfunnet trenger – i tillegg til en målrettet avgift nedfelt i konsesjonsvilkårene som bransjen selv skal betale. I stedet foreslår regjeringen at staten skal kreve inn en avgift for all vindkraft og "vurdere" hvordan den skal fordeles mellom kommuner.

- Regjeringen har ikke svart på oppgaven Stortinget ga i forbindelse med vindkraftmeldingen – i stedet for en omfordelende naturressursskatt og en forutsigbar konsesjonsavgift har vi fått en skisse om hvordan staten skal kreve inn penger og fordele dem ut igjen. Detaljene blir først klare i en fremtidig høringsprosess, men skal få virkning allerede fra neste år. Dette er ikke helt tillitsvekkende når vi trenger forutsigbarhet om hvilken kompensasjon som skal bli kommunene til del, og hvilke utgifter vår bransje står overfor. Vi fastholder at naturressursskatt kombinert med en forsvarlig lovgivningsprosess for en konsesjonsavgift ville vært det beste, og håper Stortinget sender oppgaven tilbake til regjeringen, sier Øistein Schmidt Galaaen, fungerende adm. direktør i Norwea

Konkret ber organisasjonene bak brevet Stortinget sikre at:

• Regjeringen kommer tilbake med et forslag om innføring av en naturressursskatt for vindkraft i statsbudsjettet for 2021, som en rimelig overføring fra storsamfunnet til lokalsamfunn som avstår areal, gitt at vindkraft har lokale ulemper, men nasjonale fordeler. For å virke etter hensikten og kompensere berørte lokalsamfunn målrettet og forutsigbart bør naturressursskatten gå utenom inntektsutjevningsordningen for kommunene og fylkeskommunene.
• Regjeringen setter i gang arbeidet med å hjemle en konsesjonsavgift, miljøavgift eller lignende i energilovgivningen slik at denne kan nedfelles i konsesjonsvilkårene. Det er sentralt at avgiften utgjør en forutsigbar verdideling fra utbyggere av vindkraft til den berørte vertskommunen. Kraftbransjens og kommunesektorens organisasjoner må involveres i spørsmål om hjemmel, utforming og nivå. Avgiften må utformes slik at den ikke er til hinder for realisering av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter

Trenger forutsgibarhet

Fra kraftbransjens organisasjoner er hensynet til forutsigbarhet for investeringer gjort i tillit til stabiliteten i skatte- og avgiftssystemet svært viktig.

- Mange av investeringene som kan rammes av regjeringens forslag har begrenset bæreevne side de er gjort på basis av eldre teknologi og under forutsetning av støtteordninger. Det vil slå svært negativt ut for disse om de omfattes av en konsesjonsavgift/produksjonsavgift e.l., og forslaget øker helt klart risikoopplevelsen for aktører man trenger både for elektrifisering og industriell vekst. Selvsagt må eldre prosjekter omfattes av naturressursskatt, men de må skjermes mot denne typen kostnader innført uten gjennomarbeidet prosess, sier Solgun Furnes, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge.

Energi Norge og Norwea mener det nå blir svært viktig at partiene på Stortinget legger tydelige føringer for prosessen videre slik at både bransjens og vertskommunenes behov for medvirkning og forutsigbarhet ivaretas.