I dag la regjeringen frem sine forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Her går de inn for å redusere den statlige elavgiften på strømbruk, som i dag utgjør over 20 øre per kilowattime (inkludert merverdiavgift). Regjeringen vil kutte avgiften med 48 prosent i perioden januar-mars, og redusere den med ni prosent for resten av året. Omleggingen koster 2,9 milliarder kroner.
– Det er fornuftig å trappe ned elavgiften i takt med at CO2-avgiften trappes opp mot 2030. Det vil lette på energikostnadene i en periode med uvanlig høye strømpriser, men også bidra til en raskere omstilling til mer utslippsfri energibruk, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
I tillegg har Stortinget allerede vedtatt midlertidige økninger i bostøtten og andre ytelser. Dette er viktig for å skjerme de mest sårbare fra virkningen av uvanlig høye strømpriser.
Energi Norge noterer også følgende fra den nye regjeringen:
- Økning av CO2-avgiften opprettholdes som viktigste virkemiddel for å få ned utslipp frem mot 2030, men svekkes i transportsektoren gjennom forslag om lavere veibruksavgift.
- Enova styrkes med 300 millioner kroner, hvorav 100 millioner til ladestasjoner for elbil og 200 millioner til utslippsreduksjoner og grønn teknologiutvikling innen industri, transport mm.
- Siva (det statlige selskapet for industrivekst) opprettholdes mot Solberg-regjeringens forslag, men ikke tilført vesentlige ressurser til å utvikle nye industritomter med nettkapasitet.
- Olje- og energidepartementet tilføres rundt 18 millioner kroner ekstra til utredninger av statens satsing innen hydrogen og havvind, i tråd med Hurdals-plattformen.
- Forskningsrådet mister 30 millioner og Norwegian Energy Partners(NORWEP) 10 millioner - det er uheldig for forskning og næringsutvikling innen energisektoren
Skuffet over manglende endring for vindkraftskatt
Energi Norge er imidlertid skuffet over at Støre-regjeringen ikke vil endre på forslaget fra den avgåtte Solberg-regjeringen om å innføre en produksjonsavgift for vindkraft.
– Det er viktig at en større del av verdiene fra vindkraftproduksjon blir liggende igjen i kommunene. Men løsningen bør være en naturressursskatt og en avgift i konsesjonsvilkårene som ikke svekker økonomien for eksisterende kraftverk. Nåværende forslag innebærer at investorene ikke kan stole på at rammevilkårene i Norge er stabile. Da risikerer vi investorflukt og mindre tilgang på fornybar energi – som er nødvendig for klimaomstilling og moderate strømpriser, påpeker Kroepelien.