Avgiften skal kreves inn av staten som deretter skal fordele den til kommunene. Detaljene skal først beskrives i en høring fra Finansdepartementets side, men det er allerede klart at ordningen ikke er det en samlet kraftbransje og kommunesektor har bedt om – nemlig en naturressursskatt for vindkraft utenom inntektsutjevningen og en forsvarlig prosess frem mot en konsesjonsavgift eller liknende hjemlet i energiloven.
Forslaget har økt usikkerheten for kommuner og utbyggere, og ser ikke ut til å kunne skape de forutsigbare rammene for forholdet til vertskommuner som behøves for å sikre gode konsesjonsprosesser for vindkraft til elektrifisering og industriell vekst.
- Det er særlig problematisk at ordningen skal omfatte eksisterende prosjekter som til dels har vært avhengige av støtteordninger for å realiseres, sier direktør Eivind Heløe Energi Norge.
Rammer offentlig eide, norske kraftselskap
Flere prosjekter har også bundet opp inntektene i langsiktige kraftsalgsavtaler med kraftforedlende industri, i tillit til stabiliteten i det norske skatte- og avgiftssystemet.
- Innføring av en slik avgift vil kunne redusere viljen til å inngå slike avtaler i fremtiden, og påvirke investeringssikkerheten i næringen negativt. I så måte er det også verdt å minne om at det i stor grad er offentlig eide, norske kraftselskap som rammes, sier Øistein Schmidt Galaaen, fungerende administrerende direktør i Norwea.
Næringen ønsker å legge igjen mer i lokalsamfunn, men forutsetningene til å bære en slik avgift vil være langt bedre for neste generasjons prosjekter enn for de som er bygget så langt. En naturressursskatt bør omfatte alle prosjekter, mens ytterligere avgifter må begrenses til nye prosjekter med tilstrekkelig bæreevne.
For å belyse dette har KPMG på oppdrag fra Norwea og Energi Norge analysert konsekvensene for tre «årsklasser» av vindkraftverk. Analysen er vedlagt, og resultatene er tydelige:
- Avkastningen på investeringer i vindkraftanlegg er i utgangspunktet beskjeden, men økende for nyere anlegg.
- Eldre vindkraftanlegg opplever i dag en negativ avkastning.
- En produksjonsavgift vil redusere avkastningen betydelig, for eldre anlegg betyr det i praksis bare at underskuddet økes.
- Mange vindkraftanlegg har dermed ingen skatteevne til å tåle en produksjonsavgift.
- De store variasjonene i lønnsomhet tilsier at en avgift på fremtidige anlegg i stor grad bør være lønnsomhets-/inntektsbasert
Den videre prosessen med høring av Finansdepartementets forslag vil bli svært viktig og Norwea og Energi Norge vil engasjere seg konstruktivt der. Det blir viktig å finne løsninger som ivaretar hensynet til forutsigbarhet og investeringssikkerhet.
LES OGSÅ: Fornybarnæringen og kommunesektoren med felles forslag til vindkraftskatt