Illustrasjonsfoto: The Fjords.
Regjeringens forslag om kraftig økning av CO2-avgiften er et viktig og effektivt virkemiddel for å sette fart i elektrifiseringen og dermed kutte norske utslipp, mener Energi Norge.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har lagt frem regjeringens klimaplan frem mot 2030. Planen viser hvordan Norge skal oppfylle klimamålet og samtidig skape grønn vekst.
Regjeringen går inn for å trappe opp CO2-avgiften fra 590 kroner per tonn i år til 2000 kroner i 2030. Det tilsvarer en gjennomsnittlig økning på 14-15 prosent årlig vekst.
– Økt CO2-avgift vil gjøre det mer lønnsomt å velge elektriske, utslippsfrie løsninger både i transportsektoren, industrien og på andre områder. Det er et godt virkemiddel og helt i tråd med prinsippet om å gjøre det dyrere å forurense og rimeligere å velge klimavennlig teknologi, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.
Dette var et av Energi Norges viktigste innspill til regjeringens arbeid med klimaplanen.
– Samlet avgiftsnivå skal ikke øke, dermed vil andre avgiftssatser reduseres. Det er bra for å oppnå en sosialt rettferdig energiomstilling. Vår oppfordring er at regjeringen vurderer å kutte i elavgiften, som i fjor var høyere enn selve strømprisen og som motvirker elektrifiseringen, sier Kroepelien.
Han mener tiltakene i klimaplanen også vil bidra til grønn vekst og flere arbeidsplasser i næringslivet.
– Regjeringen vil stille krav om nullutslipp ved offentlige anskaffelser, blant annet for lette varebiler og bybusser. Det vil sette større fart i markedet for elektrisk transport. Planen legger til rette for satsing på teknologi og tjenester som kan skape nye eksportnæringer, mener Kroepelien.
Tilgangen på mer kraft vil etter Energi Norges syn følge etterspørselen.
– Omstillingen vil på sikt kreve mer fornybar energi, noe vi er trygge på at markedet vil levere. Det er et viktig signal fra regjeringen at ny kraftproduksjon skal være samfunnsøkonomisk lønnsom.
Energi Norge etterlyser høyere ambisjoner for utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Her burde regjeringen minst lagt seg på samme nivå som EU, altså 55 prosent sammenliknet med 1990-nivå.
