Til tross for noen positive justeringer sammenlignet med forslaget som var på høring, gir dessverre ikke forslaget til produksjonsavgift forutsigbare rammer for forholdet mellom utbygger og vertskommuner, og det undergraver tilliten fra investorer man trenger i det grønne skiftet.
En ny regjering bør bruke høsten på å få på plass en naturressursskatt for vindkraft i tillegg til en avgift i konsesjonsvilkårene, slik både kommunesektoren og kraftbransjen har bedt om.
Svekker investorenes tillit
– Vi er svært skuffet over at investeringer som er gjort i tillit til stabile rammer for skatte- og avgiftssystemet, ikke skjermes. Dette er prosjekter med liten eller ingen evne til å bære ytterligere utgifter og som storsamfunnet ønsket å støtte i form av Enova-midler, elsertifikater og raskere avskrivninger. Offentlig eide kraftselskaper får seg også her en veritabel kalddusj, og man underminerer tilliten fra investormiljøer Norge trenger i den grønne omstillingen, sier direktør Øistein Schmidt Galaaen i Norwea.
Det er videre skuffende at man ikke har lyttet til entydige og gjentatte beskjeder fra en samlet kommunesektor og kraftbransje om behovet for forutsigbarhet.
– Når målet er forutsigbarhet er svaret en naturressursskatt utenom inntektsutjevningen og en avgift i konsesjonsvilkårene, slik både bransje og kommuner har bedt om. Ved å nedfelle en konsesjonsavgift krystallklart i vilkårene for nye vindkraftverk styrer man klar av spørsmål om fordeling mellom kommuner og årlige budsjettjusteringer. Vi har klare forventninger til en ny regjering her, sier Eivind Heløe, direktør Fornybar og miljø i Energi Norge.
Positive justeringer
Det er selvsagt positivt at regjeringen vil bidra til å kompensere vertskommuner for vindkraft, og forslaget til produksjonsavgift inneholder noen justeringer som går i riktig retning, bl.a. skal avgiften knyttes til produksjon:
– Vi er glade for at regjeringen har lyttet til oss og knytter avgiften til faktisk produksjon (kWh) snarere enn installert ytelse (MW). En avgift per kWh fanger bedre opp variasjoner i lønnsomhet, og styrker interessefellesskapet mellom kommune og utbygger om effektiv ressursutnyttelse når naturinngrep først gjøres, sier Heløe.
I tillegg er det bra at man i utgangspunktet ønsker at avgiften skal tilfalle kommunen med de faktiske inngrepene:
– Forslaget legger opp til at det er kommunen med de faktiske inngrepene som skal kompenseres ved at avgiften skal gå utenom inntektsutjevningen mellom kommunene. Dette er helt nødvendig for at ordningen faktisk skal øke den lokale forankringen for vindkraft, men detaljene skal utredes, og ordningen med «å kreve inn for så å fordele» er ikke tillitsvekkende, hverken hva gjelder treffsikkerhet, effektivitet eller forutsigbarhet sier Øistein Schmidt Galaaen.