Til tross for usedvanlig høye strømpriser denne vinteren, er dagens system for fastsetting av pris bedre enn alternativene som diskuteres. Det er konklusjonen til THEMA Consulting Group etter en gjennomgang av ulike forslag som har kommet opp i debatten.
I Norge har vi et velfungerende strømmarked med mange konkurrerende produsenter, og dette gjør at prisene reflekterer den underliggende ressurs- og markedssituasjonen.
Det er såkalt marginalprising som avgjør hva som blir spotprisen, altså innkjøpsprisen på strøm på kraftbørsen, og det gir den beste utnyttelsen av vannkraftressursene, skriver THEMA i et notat på oppdrag for Energi Norge. Analyseselskapet har gjennomgått bakgrunnen for dagens markedsmodell og vurdert forslag til forbedringer.
Marginalprising minimerer risikoen for at vannmagasinene skal gå tomme, og er i tillegg det prissystemet som på lang sikt gir de laveste strømprisene for kundene. Marginalprising gir dessuten også kraftprodusentene viktige signaler om når de bør investere i ny produksjonskapasitet og hva slags kapasitet de bør investere i, påpeker THEMA. Dersom myndighetene ønsker å skåne forbrukerne for høye strømpriser bør de derfor innføre ordninger som ikke påvirker prisdannelsen i spotmarkedet, konkluderer analyseselskapet.
Marginalprising betyr at spotprisen blir lik den variable produksjonskostnaden ved å produsere én kilowattime strøm i det kraftverket som har de høyeste kostnadene av alle kraftverkene som må benyttes for å dekke etterspørselen etter strøm den aktuelle timen.
Spotprisen på strøm i Norge blir fastsatt på kraftbørsen NordPool, og prisfastsettelsen foregår hver dag for den påfølgende dagen. Spotprisen blir fastsatt for hver enkelt av døgnets 24 timer i de fem budområdene vi har i Norge, samt resten av Norden og Europa.
Kraftprodusentene melder hver dag inn hvor mye strøm de kan produsere til hvilken pris, og det er kun de kraftverkene som har marginalkostnader tilsvarende eller lavere enn det som blir spotprisen, som vil produsere strøm den påfølgende dagen. De kraftverkene som ikke får marginalkostnadene sine dekket av spotprisen, vil derimot stå stille for å unngå å produsere strøm med tap.
- Prinsippet om marginalprising er grunnleggende for et velfungerende kraftmarked. Det sikrer konkurranse blant produsentene om å produsere kraft så rimelig som mulig, sier Toini Løvseth, direktør for marked, elektrifisering og kunder i Energi Norge.
Høyere etterspørsel betyr at flere kraftverk må produsere strøm for at forbruket skal bli dekket, og derfor må også kraftverk med svært høye produksjonskostnader benyttes på dager med veldig høyt strømforbruk. Det kan for eksempel gjelde gasskraftverk i landene vi er koblet sammen med. Tilsvarende blir prisene lavere når etterspørselen faller fordi da er det kun de kraftverkene med de laveste marginalkostnadene som produserer strøm.
Grunnet høstens og vinterens høye strømpriser har mange den siste tiden tatt til orde for at Norge bør innføre en makspris på strøm. Dette er ifølge THEMA en dårlig idé fordi det kan føre til at strømprisene i snitt vil bli høyere enn de ellers ville ha vært og at produksjonen ikke klarer å dekke forbruket. Det vil skje både umiddelbart og på lengre sikt fordi forbruket blir høyere enn det ellers ville vært og at det ikke bygges ut ny, fornybar kraftproduksjon.
Prisen kan øke i gjennomsnitt fordi makspris vil svekke konkurransen og gjøre det "lett for produsentene å bli «enige» om at når markedssituasjonen er knapp, skal prisen opp til maks," forklarer analyseselskapet.
En kunstig lav pris gjør at forbrukerne etterspør mer enn det som faktisk lar seg produsere på det aktuelle tidspunktet. På lengre sikt vil en makspris på strøm kunne gjøre at folk blir mindre opptatte av å spare på strøm og derfor lar være å gjøre strømsparende tiltak som å etterisolere husene sine, bytte vinduer og installere varmepumper. Hvis færre prøver å redusere strømforbruket sitt, kan etterspørselen etter strøm bli høyere enn den ellers ville ha vært.
Da må vannkraftprodusentene produsere mer strøm for å dekke etterspørselen, som gjør at vannmagasinene tappes raskere enn de ellers ville blitt gjort. Det øker risikoen for at magasinene blir tomme innen vinteren er over, advarer THEMA.
Hvis maksprisen settes under kostnaden for ny, fornybar kraft, vil det også gi reduserte investeringer i ny produksjon, og dette kan gi et stort kraftunderskudd på sikt.
- En makspris kan altså lede oss opp i situasjoner hvor man må rasjonere på strømmen fordi det ikke er nok til alle, slik vi opplevde før dagens markedsmodell. Det er en viktig påminnelse, sier Løvseth.
Å midlertidig redusere eksportkapasiteten på strøm til andre land er heller ingen god idé, ifølge Themas vurderinger. Det er fordi et varsel om at eksportkapasiteten vil reduseres, er et varsel om at den totale etterspørselen etter strøm snart vil falle. Når etterspørselen faller, vil kraftprodusentene få lavere priser for strømmen de produserer.
Vannkraftprodusentene vil derfor øke produksjonen i dag, før prisene faller, og det vil føre til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene. Dette kan igjen kanskje også føre til at strømprisene mot slutten av vinteren vil bli høyere enn de ville vært dersom eksport- og importkapasiteten hadde blitt opprettholdt som normalt, forklarer analysen.
- Koblingen mellom prisen i Norge og nabolandene vil fortsatt være der. Et forsøk på å redusere eksportkapasiteten synes derfor å være en oppskrift på å skape uro i handelen mellom naboer, heller en oppskrift på lavere priser og bedre magasinfylling, sier Løvseth.
Været har stor betydning for hvordan strømprisene blir. Dette skyldes at både fornybar kraftproduksjon og etterspørselen etter strøm er væravhengig.
Hvor mye vannkraft og vindkraft som produseres er avhengig av hvor mye det nedbør det har kommet den siste tiden, og hvor mye det blåser.
Etterspørselen etter strøm er derimot temperaturavhengig. Når det blir kaldt skrur folk på de elektriske panelovnene sine, og da stiger strømforbruket. Det er derfor strømprisene ofte er mye høyere om vinteren enn om sommeren.
Kraftselskapene følger derfor nøye med på værmeldingene. Mange vannkraftverk har egne vannmagasiner, og dersom værvarslene viser at kaldere og/eller tørrere vær er i vente, vil de disse kraftverkene prøve å spare vann i dag siden slike varsler indikerer at de snart vil få bedre betalt for produksjonen sin.
Viser værmeldingene derimot at været snart vil bli varmere og/eller våtere, vil vannkraftverkene øke produksjonen sin i dag i påvente av lavere priser senere. Er det mye regn i varslene vil de også øke strømproduksjonen sin for å gjøre plass til alt vannet som skal komme.
Spotprisene vil derfor stige når været blir kaldere og tørrere, og falle når det blir varmere og våtere. Dette vet kraftselskapene og de tilpasser produksjonen sin deretter.
THEMA Consulting Group anbefaler, i likhet med Energi Norge, at husholdninger som frykter periodevis høye strømpriser bør vurdere å inngå fastprisavtaler på strøm slik at de får bedre forutsigbarhet. I Norge har de fleste husholdningene spotprisavtaler, der strømprisene varierer fra dag til dag, og kun fire prosent har fastprisavtale. I våre naboland er situasjonen motsatt, der har de fleste en eller annen form for fastprisavtale.
Norge er delt inn i fem ulike budområder for strøm, og prisene kan variere mye mellom disse områdene. I vinter har det for eksempel strømprisene på Østlandet og i Sør-Norge vært vesentlig høyere enn i Trøndelag og Nord-Norge.
Årsaken til at strømprisene varierer i ulike deler av Norge er at det kan være store variasjoner i været og at det er begrensninger i strømnettet på hvor mye strøm som kan overføres fra ett prisområde til et annet, og at enkelte områder derfor kan oppleve en knapphet på strøm, mens andre har et overskudd.
Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, og importerer strøm fra de landene vi har strømkabelforbindelser til (Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia) når prisene er lavere der, og eksporterer strøm til disse landene når prisene er lavere i Norge.
Kraftutveksling med andre land er viktig for å sørge for forsyningssikkerheten i Norge gjennom at vi kan spare vann i magasinene når strømmen kan produseres billigere andre steder, og dermed ha mer vann tilgjengelig når det er høy etterspørsel og mindre tilgang på annen produksjon. Typisk vil vi importere mer på vinteren og i tørre år og eksportere mer på sommeren og i våte år. Nabolandene fungerer av dermed som en permanent energireserve for Norge; en reserve vi ellers måtte ha bygd opp innenlands.
Det at Norge er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet betyr videre at den norske kraftprisen påvirkes av marginalkostnadene til kraftverk i utlandet, inkludert kjernekraftverk og kraftverk som drives på kull og gass. Kull- og gassprisene, samt prisen på å slippe ut CO2 har derfor også en betydning for den norske kraftprisen. Slik har det vært lenge før de to nye kablene ble satt i drift.
Både gass- og CO2-prisene har vært usedvanlig høye nå i vinter, og i tillegg har det vært lav vindkraftproduksjon i flere land, og det er noe av forklaringen på hvorfor strømprisene i Norge har vært svært høye den siste tiden.
