De Facto sprer feil om kablenes effekt på strømprisene

Rapporten "Strømpriskrisen – Årsaker og effektive mottiltak" er finansiert av Industriaksjonen, Nei til EU og en gruppe lokale fagforeninger. Både hovedkonklusjonen og underliggende premisser inneholder feil som må kommenteres. 

Påstand: "Strømpriskrisen ble utløst av de to nye strømkablene til Tyskland og England." 

Kommentar: Nei. Analyser fra Statnett viser at prisvirkningen av de to nye strømkablene til Tyskland og England utgjør rundt 10 prosent av de uvanlig høye strømprisene siden høsten 2021. Strømprisene i Sør-Norge ville vært rekordhøye også uten disse kablene, fordi de uansett ville blitt påvirket av skyhøye gasspriser i Europa, gjennom de 15 strømforbindelsene Norge hadde fra før av. 

Prisene er også drevet opp av mindre tilgang på vannkraft i Sør-Norge, grunnet uvanlig lite nedbør siden i fjor høst. Magasinfyllingen i landsdelen ligger for tiden 10-20 prosentpoeng under normalen. 

Påstand: "Den tragiske krigen i Ukraina har forsterket problemene noe, men strømprisene var mangedoblet lenge før krigen startet." 

Kommentar: Ja, fordi Russland har holdt tilbake gassleveranser til Europa helt siden i fjor sommer, samtidig som Sør-Norge gikk inn i en lang tørkeperiode med lite nedbør til vannkraftverkene. Norske strømpriser har alltid svingt i takt med værforholdene og energiprisene på kontinentet.  

Påstand: "For kraftprodusentene vil det være gunstig å selge til høyeste tilbyder, som typisk befinner seg i høyprismarkeder som Tyskland og Storbritannia."  

Kommentar: Nei, kraftprodusentene får samme pris for strømmen, enten den brukes i Norge eller utlandet. De får den såkalte "områdeprisen" som gjelder der kraftverket ligger. Det er kabeleierne i de to landene som deler profitten når strøm eksporteres til et land med høyere pris. Hvor mye høyere prisen er i andre enden av kabelen, påvirker kun kabeleiernes inntekter, ikke kraftprodusentenes. I Norge går overskuddet til å redusere nettleien. Fra 1. april har Statnett kuttet nettleien med fire milliarder kroner for norske strømkunder. 

Påstand: "Når norske privatkunder eller bedrifter likevel kjøper kraften (…) så blir de nødt til å betale det samme som om kraftprodusenten solgte til høyeste tilbyder i det tyske eller britiske markedet." 

Kommentar: Nei, norske strømkunder betaler det strømmen koster i Norge, noe som bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen Nord Pool. De betaler ikke det strømmen koster i for eksempel England eller Tyskland. Prisene er normalt langt høyere i disse landene enn i Norge. 

Påstand: "Massiv utbygging av mer vindkraft, vannkraft og nye forsyningslinjer vil ha økonomiske kostnader som igjen bidrar til høye strømpriser." 

Kommentar: Tvert imot, all utbygging av ny kraftproduksjon vil bidra til økt tilbud av strøm i markedet og dermed lavere strømpriser. Det kraftunderskuddet vi styrer mot nå, kan derimot føre til høyere priser. Nye forsyningslinjer må uansett bygges ut til klimatiltak og ny industri. 

Toini Løvseth, direktør for marked og kunder i Energi Norge, sier følgende: 

– Kablene vil bidra til både norsk forsyningssikkerhet og europeisk klimaomstilling i mange tiår fremover. Vi kan ikke vurdere dem ut fra erfaringer gjort gjennom noen få måneder. Tiltakene De Facto foreslår bryter mot energisamarbeidet vårt med EU og Storbritannia, og vil ha uheldige konsekvenser også for norske industribedrifter og de fagorganiserte som De Facto jobber for.  

– Økt eksport av strøm vil isolert sett dra prisene opp her hjemme, fordi etterspørselen da går opp på samme måte som om vi skulle bygget et nytt smelteverk. Økt import vil derimot bidra til lavere priser i Norge. I mai har vi importert mer enn vi har eksportert over Englands-kabelen. De nærmeste årene vil britene bygge ut enorme mengder kraftproduksjon, og en ny analyse viser at Storbritannia vil være nettoeksportør av kraft allerede i 2030. Det vil Norge kunne nyte godt av. 

– I stedet for å svekke energisamarbeidet med Europa, må vi jobbe for økt kraftproduksjon her hjemme. Det er eneste løsning for å holde prisene nede både til folk og industribedrifter.