Illustrasjon: Hanne Berkaak/byHands.
Produsenter av fornybar energi tjener usedvanlig mye penger nå. Likevel stiller myndigheter i flere land opp med garantier verdt flere hundre milliarder kroner.
Kraft handles ikke bare på det fysiske markedet, kjent som Nord Pool. Den handles også som finansielle kontrakter, på kraftbørsen Nasdaq Commodities. Her inngår selskaper kontrakter om kjøp og salg av strøm i fremtiden. Dette gjør de for å få forutsigbare priser, og senke sin egen risiko.
Kraftprodusenter kan selge kraften til en fast pris bundet flere år frem i tid, for å sikre at de har en viss inntjening på produksjonen. På den andre siden av en slik kontrakt kan industri og næringsliv stå, som ønsker å ha forutsigbare kostnader på kraften de trenger til sin virksomhet.
Normalt er denne praksisen en stabiliserende faktor. Problemet nå er at dagens ekstraordinære strømpriser har gjort at prissikringen medfører enorme kapitalkrav. Det er fordi alle avtalene som inngås på denne børsen har forfall i fremtiden. Det er dermed en risiko for at en aktør som taper på avtalen, ikke har mulighet til å gjøre opp for seg. For å unngå en slik situasjon, må den som taper på fremtidskontrakten sette inn penger på motpartens konto for hver dag – selv om det endelige utfallet av avtalen kan bli helt annerledes. Det er dette som kalles marginkrav.
Kraftselskapene står altså i en situasjon der de tjener gode penger på strømmen sin, men kan ha store beløp bundet opp i finansielle sikringer. Selv om avtalen kan være god på lang sikt, er de nødt til å stille med enorme summer fra dag til dag.
Dermed står ellers lønnsomme selskaper i en situasjon hvor de på kort sikt risikerer å bli slått teknisk konkurs, fordi de ikke kan skyte inn nok midlertidige penger til børsen. Også svært solide selskaper kan få problemer hvis de ikke har nok kontanter tilgjengelig.
Skulle kraftselskaper nå gå teknisk konkurs som følge av den ekstraordinære prissituasjonen, vil en krise i kraftmarkedet kunne spre seg videre til finansmarkedet. Derfor sier den svenske, finske og danske staten at de stiller med statlige garantier på vegne av de nordiske kraftaktørene.
I Norge er ikke situasjonen like kritisk som vi så i Sverige og Finland i begynnelsen av september. Foreløpig virker det som om norske aktører i større grad har inngått avtaler direkte med forbrukere og er mindre eksponert for dagens situasjon på kraftbørsen Nasdaq. I direkte avtaler er det ikke krav om å gjøre opp for tap/gevinst dag for dag. Samtidig er en svært liten andel av småbedrifter og husholdninger på fastpriskontrakter, som gjør at vanlige strømleverandører i liten grad opererer på det finansielle kraftmarkedet.
Det er likevel en risiko for at flere norske selskaper kan få likviditetsproblemer.
– Vi er trygge på at norske myndigheter vil stille opp dersom det blir nødvendig. Vi ønsker oss likevel signaler om at disse garantiene vil komme ved behov. Det vil bidra til å senke uroen og usikkerheten vi nå opplever, både blant folk og i markedet, sier Toini Løvseth, direktør for kraftmarked og kunder i Energi Norge.
Regjeringen skriver følgende i en pressemelding søndag 4. september:
– Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet følger nøye med på utviklingen. Det vurderes ikke å være behov for norske tiltak nå.
