EUs tiltak for å dempe energikrisen: Hva er på bordet, og hvordan stiller næringen seg til det

14. september la EU-kommisjonen frem konkrete forslag til tiltak. Det tas sikte på et nytt ekstraordinært rådsmøte 30. september, hvor EUs energiministre skal ta stilling til forslagene som nå er på bordet. 

Dette har kommisjonen har lagt frem: 

• Innføre et inntektstak for produksjon av strøm med lave kostnader  
• Innføre et bindende mål om å redusere forbruket i timer der det brukes mye strøm  
• Innføre et solidaritetsbidrag fra fossile brenselsselskaper  
• Muligheten for regulerte priser til små og mellomstore bedrifter 

Tiltakene som Kommisjonen presenterte i form av forslag til ny rådsforordning bygger i all hovedsak på tiltakene som ble diskutert tidligere. Pristak på gass og likviditetssituasjonen i markedet adresseres imidlertid ikke av forslaget Kommisjonen nå har lagt frem.

 Det foreslås et inntektstak på 180 euro/MWh på strøm fra kilder med lave variable kostnader (vind, sol, geotermisk, vannkraft uten mulighet for lagring og noen flere).  

Kommisjonens forslag er ikke det samme som en makspris, men at inntektene utover 180 euro/MWh for de ovennevnte kildene omfordeles til kundene. Det kan sammenliknes med hva vi allerede gjør i Norge, gjennom grunnrenteskatten for vannkraft. 

Flere aktører har vært bekymret for hvordan inntektstaket vil slå inn for strømprodusenter som har solgt kraften i lange kontrakter. I slike tilfeller er det ikke produsentene som sitter med superprofitt, men kjøperen av strømmen. I forslaget som ble presentert i går er det gjort viktige presiseringer som adresserer denne problemstillingen. 

I tillegg foreslås grep for å redusere forbruk, særlig i timene med størst trykk. Kommisjonen legger opp til obligatoriske mål om å redusere forbruk av strøm i disse timene med minst 5 prosent. Medlemslandene skal videre forsøke å redusere månedlig kraftforbruk mer generelt med 10 %. 

Kommisjonen foreslår også å tillate regulerte priser til små og mellomstore bedrifter. 

Pristak på gass og likvisitetssituasjonen i markedet 

I sin tale om unionens tilstand, viste Kommisjonens president Ursula von der Leyen til at makspris på gass er noe som fortsatt diskuteres og at det er viktig med fortsatt fokus på å redusere prisen på gass. Dette er noe som Kommisjonen vil adressere sammen med medlemslandene. Von der Leyen viste også til at Kommisjonen og Norge har etablert en egen arbeidsgruppe med mål om å få ned prisen på gass. 

Von der Leyen erkjente de alvorlige likviditetsutfordringene i markedet og fortalte at Kommisjonen bl.a. vil jobbe med markedsregulatorene for å mykne kravene som stilles til sikkerhet.  

 Videre prosess 

Forslag til ny rådsforordning er hjemlet i EU-traktaten artikkel 122(1), noe som innebærer at Kommisjonen kan foreslå krisetiltak og at Rådet (medlemslandene) kan vedta slike tiltak uten å gå veien innom Europaparlamentet. Det vil være nytt ekstraordinært rådsmøte for EUs energiministre den 30. september.  

Næringen mener

Energi Norge har fortsatt et foreløpig positivt inntrykk av de omfattende forslagene fra kommisjonen. Det er sterke tiltak som diskuteres for å få Europa ut av den akutte krisen. 

– Kommisjonen fokuserer på det som er viktig: Å støtte reduksjon i forbruk heller enn å støtte forbruket, å opprettholde forsyningssikkerheten og å avkarbonisere energisystemet. I tillegg unngår man å forstyrre markedsmekanismene og handelen med energi som er så viktige for å nå klimamålene, sier Toini Løvseth, direktør for kraftmarked i Energi Norge.

Om EU lykkes, vil de redusere forbruket av gass og strøm, og dermed også gass- og strømprisen. Det vil merkes godt også her i Norge. 

Det blir opp til medlemslandene å finne mekanismer for de ulike tiltakene. Dette mener Energi Norge er bra, da det gir større muligheter til å justere etter lokale forhold og sikre god gjennomføring.

Det er viktig at pristaket på klimavennlige energikilder ikke er til hinder for fremtidige investeringer i fornybar energi. Dette presiserer også kommisjonen at de er opptatt av. 

– Vår forståelse av forslagene som nå er på bordet, er at de ligger utenfor EØS-avtalen. Men her er det utvilsomt mye å bli inspirert av, ikke minst tanken om å støtte eller kjøpe reduksjoner i forbruk, slik man tidligere har gjort i krevende vintre, sier Løvseth. 

Statsminister Støre har også uttalt til Financial Times at Norge er åpne for en debatt om hvordan energimarkedet fungerer. 

Les også Energi og Klimas dekning av saken.