Foto: Caroline Roka / Energi Norge
Når tilbudet av fastprisavtaler øker fra neste år, må hver enkelt bedrift nøye vurdere om man vil binde strømprisen, eller følge spotprisen. Begge deler innebærer risiko for å bli skuffet.
Regjeringen har prisverdig lagt til rette for at kraftselskapene kan tilby langsiktige strømavtaler til bedrifter som ønsker det fra årsskiftet. En lovendring gjør at kraftprodusentene vil skatte av avtaleprisen og ikke fremtidig spotpris som i dag. Dermed bortfaller et stort risikoelement som hittil har gjort det lite gunstig å tilby slike avtaler til andre enn kraftintensiv industri.
– Så snart Stortinget har vedtatt lovendringen og Finansdepartementet har presentert forskriften som skal regulere fastprisavtalene, er det ventet at strømleverandørene vil tilby flere slike avtaler. Det gir mulighet for større økonomisk forutsigbarhet for bedrifter – og på sikt også husholdninger, sier Toini Løvseth, direktør for kraftmarked og kunder i Energi Norge.
Historisk har svært få strømkunder i Norge valgt fastprisavtaler. I lavprisåret 2020 hadde under åtte prosent av vanlige bedrifter en standard fastprisavtale, mens nærmere 90 prosent hadde spotprisavtaler. Men vi vet også at mange bedrifter har benyttet seg av andre prissikringsprodukter enn standard fastpris.
– Høye strømpriser det siste året har naturlig nok ført til en økt interesse for å sikre prisen. Men i tredje kvartal i år var andelen bedrifter på fastpris lavere enn i 2020. Det skyldes i stor grad at tilbudet av slike avtaler har tørket inn grunnet stor usikkerhet om hvordan markedet vil utvikle seg og svært lav likviditet i prissikringsmarkedet for strømleverandørene, forklarer Løvseth.
En annen årsak er at Forbrukerrådet i årevis har anbefalt folk å holde seg til spotprisavtaler, altså strømavtaler som følger prisene på kraftbørsen fra dag til dag. Det har vist seg å være rimeligst over tid. Men fastprisavtalene i bedriftsmarkedet har i snitt bare ligget to øre over spotprisavtalene per kilowattime i perioden 2012-2020, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dette er altså forsikringspremien man betaler for å unngå de store svingningene i markedet.
Tall fra SSB viser at fastprisavtaler i perioden 2020 til tredje kvartal i år hadde en gjennomsnittspris under 40 øre per kilowattime, eksklusive avgifter. Spotprisavtalene var til sammenlikning nesten dobbelt så dyre. Men for en bedrift som bandt prisen for 2020, var nok skuffelsen stor da spotprisen falt til et historisk lavt nivå. Da er det lett å føle seg lurt. Allerede året etter var bildet snudd på hodet, og alle som hadde fastpris kunne glede seg over at spotprisene i andre halvår gikk til himmels.
– Dette illustrerer den risikoen man løper ved å binde strømprisen for ett eller flere år. Dersom markedet faller i perioden, vil man betale mer enn naboen som har spotprisavtale. I motsatt situasjon vil man betale mindre. Målet med fastpris er ikke å slå markedet, men å gi mer forutsigbar økonomi og bedre nattesøvn. Du vet hva du skal betale de kommende månedene, sier Løvseth.
Energi Norge har lenge ment at flere strømkunder bør velge fastpris. Ikke fordi det er billigst over tid, men fordi det gir en forsikring mot store svingninger i kostnadene. Bedrifter som har strøm som en betydelig innsatsfaktor i produksjonen, må tenke over om spotprisen kan bli utålelig høy for dem og om det derfor er bedre å betale forsikringspremien.
– De beste avtalene får du normalt når markedsprisen ligger på et lavt eller normalt nivå. Akkurat nå er det stor usikkerhet om hva slags strømpriser vi kan få gjennom vinteren og de neste årene. Krigen i Ukraina og energikrisen i Europa påvirker prisene. Derfor bør alle tenke seg godt om før de låser seg til en avtale for flere år. Fastpris gir trygghet, men ikke laveste pris over tid, påpeker Løvseth.
Husholdningene har allerede et sikkerhetsnett gjennom Europas mest sjenerøse strømstøtteordning. Den skal vare også gjennom neste år. For bedrifter er det annerledes. Deres mulighet til strømstøtte vil regjeringen fjerne fra nyttår. Fastprisavtaler skal ifølge næringsministeren løse problemet.
Regjeringen har lagt opp til at disse avtalene skal gjelde for tre, fem eller syv år. Ifølge en fersk medlemsundersøkelse fra NHO, er 38 prosent av bedriftene interessert i å binde strømprisen. Men fire av fem ønsker en bindingstid på tre år eller kortere. Strømleverandørenes mulighet til å tilby disse bedriftene økt forutsigbarhet, henger dermed på det finansielle sikringsmarkedet som per i dag er under sterkt press, ikke minst på grunn av regjeringens foreslåtte skatteskjerpelser.
Kun fem prosent av de som ønsker å binde prisen, er interessert i å betale mer enn én krone per kilowattime. Markedet venter imidlertid en gjennomsnittspris på 150 øre/kWh på Østlandet de kommende tre årene, ifølge fremtidskontraktene som er inngått på Nasdaq-børsen.
– Det er med andre ord et gap mellom hva bedriftene ønsker seg, og hva markedet i øyeblikket ser ut til å kunne tilby. Men først i desember vet vi hva slags priser strømleverandørene faktisk kan tilby, og for hvor lang periode. La oss håpe på en på en positiv overraskelse, avslutter Løvseth.
