Flere bør vurdere fastpris på strøm til våren

Ekstreme strømpriser i Sør-Norge har satt sinnene i kok hos mange denne vinteren. Det er fullt forståelig. Høye strømregninger rammer både vanlige familier, bedrifter og offentlig virksomhet. I tillegg bremses omstillingen fra fossil til fornybar energibruk. Strøm trengs både i hverdagen, til klimatiltak og for å skape nye industriarbeidsplasser. Da må prisene være mer forutsigbare. 

Flere har etterlyst makspris på strøm. Det er en løsning som markedet allerede tilbyr. Fastprisavtaler med varighet på minst ett år har hatt en gjennomsnittspris på 34,5 øre per kilowattime de siste ti årene (før nettleie og avgifter). Det er bare 0,5 øre over gjennomsnittlig spotpris i samme periode. Likevel har bare fire prosent av strømkundene valgt fastprisavtaler. Når vi kommer over pristoppen og nærmer oss våren, bør flere husholdninger og bedrifter vurdere mer forutsigbare strømavtaler. 

Fordelen med å beholde et velfungerende strømmarked, er at det gir balanse mellom tilbud og etterspørsel på kort og lang sikt. Med en statlig makspris på for eksempel 50 øre/kWh, svekkes konkurransen og kundene risikerer å betale for mye over tid. I motsatt situasjon, når det er knapphet på strøm, mister vi prismotivasjonen for å spare på forbruket. Da øker faren for rasjonering. 

Alt tyder på at dette er en midlertidig priskrise, utløst av gassmangel på kontinentet og mindre vann i magasinene her hjemme enn normalt. Midlertidige kriser bør løses med midlertidige tiltak, ikke ulikt håndteringen av pandemien. Vi river ikke ned helsevesenet og bygger det opp på nytt, selv om det settes på prøve. Vi stenger heller ikke grensene permanent, selv om smitten er importert. 

Slik bør vi tenke om strømmarkedet også, når mange nå roper på fundamentale endringer. Markedet har gitt oss Europas laveste strømpriser gjennom flere tiår. Det sørger for at vi utnytter kraftressursene best mulig på tvers av landegrensene. Både i normale perioder, når vi produserer mer strøm enn vi kan bruke selv. Og i nedbørfattige perioder, når vi er avhengige av import fra våre naboer. Samt tider på døgnet når de produserer mer vindkraft enn de klarer å utnytte selv. 

I årene som kommer må vi regne med fortsatt store prissvingninger. Da bør flere vurdere strømavtaler som gir større trygghet i privatøkonomien. I tillegg bør vi beholde en form for statlig kompensasjon, som et sikkerhetsnett for perioder med ekstreme priser. Slik sikrer vi at milliardene som staten får inn i ekstraordinære inntekter fra kraftselskapene, fordeles ut igjen til forbrukerne. 

På lengre sikt må vi sørge for at kraftselskapene gis mulighet til å levere den strømmen som markedet etterspør. Alle analyser tyder på at forbruket kommer til å øke, når vi skal kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser. Våre folkevalgte har en krevende jobb foran seg, når det gjelder å balansere behovet for mer strøm, ønsket om fortsatt lave strømpriser og hensynet til naturmiljø.  

Knut Kroepelien, administrerende direktør 
Energi Norge 

Først publisert i VG 30.01.2022