Det er konklusjonen i en ny analyse som har blitt utført av analyseselskapet Thema Consulting Group på oppdrag for Energi Norge, og som ble presentert 31. mars på Energi Norges Vinterkonferanse 2022.
Hvis vindkraften kan sendes via et hybridnett til flere land i tillegg til Norge vil det resultere i en mye større verdiskapning fordi det gir et mer solid grunnlag for å utvikle den norske leverandørindustrien.
Med hybridnett vil havvindindustrien i Norge innen 2050 trolig kunne føre til en årlig verdiskapning på over 30 milliarder kroner. Det er mer enn fem ganger så mye som hvis strømmen kun skal sendes til Norge via såkalte radialer, der den årlige verdiskapningen innen 2050 trolig vil bli knappe 6 milliarder kroner, viser analysen.
53 GW norsk havvind innen 2050
Analysen har tatt utgangspunkt i to ulike scenarier. I det ene utvikles havvind med et hybridnett slik at strømmen sendes til flere land enn bare til Norge, noe som resulterer i at vi får en vindkraftkapasitet på 53 GW i Nordsjøen innen 2050.
I det andre scenariet utvikles havvind med radialer som kun sender strømmen til Norge, og mengden er begrenset til det som er nødvendig for å dekke forventet etterspørselsvekst i Norge.
Det gjør at vi vil bygge ut mindre og ikke minst saktere, vi vil kun klare å bygge ut 15 GW med havvind i den norske delen av Nordsjøen innen 2050.
Havvind blir kun lønnsomt med hybridnett
– Norge har noen av Europas beste vindressurser, og vi har et enormt potensial innen utvikling av havvind. Dette kan bli en stor, grønn industri med flere tusen arbeidsplasser som vil bidra til viktig verdiskapning i Norge etter hvert som aktiviteten i olje- og gassektoren faller, sier Knut Kroepelien, adm. direktør i Energi Norge.
– Dersom vi skal lykkes med dette, må vi tilrettelegge for at vindkraftprosjektene blir lønnsomme. Det vil kun bli mulig dersom vi får bygget et hybridnett i Nordsjøen slik at kraften kan sendes til flere land enn bare til Norge, sier han.
Om strømmen kun skal sendes til Norge, vil omfanget av utbyggingen bli begrenset av etterspørselen innenlands. I tillegg vil prosjektene være avhengige av subsidier, påpeker han.
– Dette vil gjøre det mye dyrere og mye mindre attraktivt å bygge ut havvind. Det vil også føre til at vi får mange færre nye jobber innen havvind og mye mindre verdiskapning enn det vi ellers kunne ha fått, sier Kroepelien.
Vil ta mange år
Foreløpig er det kun to områder utenfor kysten av Norge som er åpnet for utbygging av havvind: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Å bygge ut havvind vil ta lang tid, og analysen tar derfor som utgangspunkt at utbyggingen som er utlyst her foreløpig – 3 GW i Sørlige Nordsjø II og 1,5 GW på Utsira Nord – trolig ikke vil være i drift før 2031.
– Dersom havvind skal kunne bli en ny og stor industri i Norge, må vi komme i gang med utbyggingen snarest, og vi må få bygget et hybridnett i Nordsjøen slik at kraften kan sendes til flere land enn bare Norge, sier Kroepelien.
