Norge må øke hastigheten på utbygging av havvind
Foto: Michal Wachucik / Eqiunor.
Hvis vi skal klare å nå klimamålene våre og ha rikelig tilgang på fornybar strøm, må regjeringen øke hastigheten på utbygging av havvind.
Foto: Michal Wachucik / Eqiunor.
Hvis vi skal klare å nå klimamålene våre og ha rikelig tilgang på fornybar strøm, må regjeringen øke hastigheten på utbygging av havvind.
– Norge har et enormt potensial innen utvikling av havvind. Dette kan bli en stor, grønn industri med flere tusen arbeidsplasser som vil bidra til viktig verdiskapning i Norge etter hvert som aktiviteten i olje- og gassektoren faller, sier Eivind Heløe. Han er direktør i Energi Norge og leder organisasjonens avdeling for fornybar og miljø.
– Men hvis vi skal lykkes, må regjeringen handle nå, ellers vil Norge tape i konkurranse med havvindindustri i andre land, sier Heløe.
Regjeringen signaliserte i Hurdalsplattformen at den vil legge til rette for en storstilt satsing på havvind, blant annet ved å øke tempoet i de offentlige prosessene. Men foreløpig savner norske havvindaktører fremdrift fra regjeringens side.
Energi Norge har derfor, sammen med de andre organisasjonene i KonKraft, sendt et brev til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen med råd om hva regjeringen bør gjøre for å få opp tempoet i den norske havvindsatsningen.
Regjeringen bør ifølge KonKraft legge til rette for at det kan bygges ut 2-3 GW vindkraft på norsk sokkel hvert år i perioden 2030 til 2050.
En slik utbyggingstakt vil gi en årlig økning i kraftproduksjonen fra havvind på mellom 8 og 15 TWh og en samlet havvindproduksjon fra norsk sokkel i 2050 på mellom 160 og 300 TWh. Til sammenlikning har Norge i dag en samlet årlig kraftproduksjon på ca. 150 TWh.
– Elektrifiseringen og det grønne skiftet gjør at etterspørselen etter strøm i Norge og Europa øker. Hvis vi ikke bygger ut mer produksjonskapasitet nå, vil klimaambisjonene våre ikke bli nådd, sier Heløe.
Norge ligger an til å få et kraftunderskudd allerede i perioden 2026-2035, ifølge en rapport publisert av DNV på oppdrag for Norsk Industri i november.
KonKraft er en samarbeidsarena for NHO, LO, Norges Rederiforbund og flere tilknyttede forbund som jobber for å opprettholde norsk sokkels konkurranseevne. Energi Norge deltar i den delen av KonKraft-samarbeidet som omhandler havvind og bidrar med sin kompetanse innen kraftproduksjon, nettdrift og markedsdesign.
Foreløpig er det kun to områder utenfor kysten av Norge som er åpnet for utbygging av havvind: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Å bygge ut vindkraft i disse områdene vil ta flere år, og det er derfor viktig å komme i gang med tildelingen av areal nå dersom det skal være vindkraftproduksjon her innen 2030.
Regjeringen bør også starte prosessene med å klargjøre mer areal og legge til rette for en massiv utbygging av et strømnett til havs, anbefaler KonKraft.
Havvindutbyggingen er på lang sikt ventet å føre til et stort overskudd på strøm, noe som kan gi Norge betydelige eksport- og skatteinntekter.
Strømnettet som skal bygges til havs må derfor ikke bare være knyttet til det norske fastlandet, men også til havnettutbyggingene som vil komme i de andre nordsjølandene. Uten et slikt hybridnett vil mange av vindkraftprosjektene som er planlagt i Nordsjøen ikke bli lønnsomme.
– Utbyggingen av havvind vil styrke vår forsyningssikkerhet på strøm og gjøre at Norge kan ta en ledende rolle i Europa innen havvindindustri. Det er avgjørende at myndighetene sørger for at utviklingen ledsages av et hensiktsmessig markeds- og nettdesign for å sikre at effekten av dette er positiv for norske forbrukere og skattebetalere, sier Heløe.