– Situasjonen for strømnettet er kritisk

Hun frykter at alvoret ikke har sunket inn, verken hos regjeringen eller hos folk flest. 

– I Nordland, Troms og Finnmark har Statnett sagt nei til over 40 søknader om større strømtilkoblinger bare i 2023. Tilsvarende skjer nå i Oslo-området, og i Telemark og Vestfold (se Bakgrunn, under). Flere fylker vil sannsynligvis følge etter, sier hun. 

– Dette er den usynlige strømkrise, fordi den ikke synes på strømregningen, men den er minst like alvorlig. 

Hun mener regjeringen derfor må komme på banen med en krisepakke for strømnettet. - Det må bygges mer nett raskere og smartere, og det er mye å hente på å utnytte eksisterende bedre. 

Fornybar Norge mener derfor regjeringen må legge fram en krisepakke for mer nett og
bedre utnyttelse av dagens nett. Vi trenger tiltak med større effekt enn det vi har sett til nå.

En slik pakke bør minst inneholder disse tiltakene:

• Raskere saksbehandling av nettsaker: Det kan i dag ta 12-15 år å få planlagt og bygget en såkalt transmisjonsnettlinje (hovedlinje i nettet). Saksbehandlingstiden er hovedårsaken til tidsbruken. EU innfører nå akselerasjonsområder med maks saksbehandlingstid på ett år. Hovedregelen i Norge bør være maksimalt tre års saksbehandlingstid for de største sakene, med tydelige frister for delprosessene i konsesjonsbehandlingen, og for både NVE, OED og utbyggere. Ordningen med hurtigspor må utvides i samarbeid med næringen, slik at saksbehandlingstiden fortsetter å gå ned. Det bør gis en tidsfrist for når bruken av pdfformat i konsesjonssøknader til NVE skal være avviklet.
• Bygge nett tidligere: Statnett er i gang med å bygge nytt og oppgradere eksisterende nett
  fra 300 til 400 kV, noe som krever betydelige reinvesteringer hos de regionale
  nettselskapene når nettet må oppgraderes fra 66 kV til 132 kV. Et økende antall nye kunder
  bidrar samtidig til å øke nettetterspørselen regionalt. I sum betyr dette at de regionale
  nettselskapene må reinvestere nettet lenge før de hadde planlagt. I dag blir imidlertid
  nettselskapene straffet økonomisk for å reinvestere for tidlig. Fornybar Norge mener
  reglene må endres slik at selskapene ikke taper penger på slike nødvendige
  reinvesteringer.
• Unngå kraftig økning av nettleien: Utbygging av nett finansieres av kundene gjennom
  nettleien. Med tanke på hvor mye nett som skal bygges framover kommer nettleien i en
  periode til å økes betydelig for dagens kunder. Det vil gi mange forbrukere overraskende og uventede store økninger i nettleia. Fornybar Norge mener regjeringen må opprette en
  tilskuddsordning for bygging og oppgradering av nett, for å skjerme dagens kunder for økte
  utgifter som følge av elektrifiseringen.
• Bedre utnyttelse av dagens nett gjennom ny KILE-ordning: Fram til nå har
  nettselskapene hatt høye sikkerhetsmarginer i nettet for å kunne opprettholde
  forsyningssikkerheten. Det har gitt en svært høy oppetid, men samtidig mye ledig kapasitet i perioder hvor det ikke er kaldt vær og høyt forbruk, eller feil på linjen. Selskapene har selv et eget ansvar for - og mulighet til - å finne metoder for å utnytte nettet bedre enn i dag. Samtidig har også reguleringen noe å si. I dag stimuleres selskapene til å kjøre nettet med svært høye sikkerhetsmarginer, gjennom at avbrudd straffes hardt økonomisk. Det er derfor behov for å gå gjennom og justere dagens KILE-ordning.
• Vanlig forbruk må defineres nå. I dag finnes det ingen god definisjon for hva som er "vanlig forbruk". En slik definisjon bør lages i dialog med bransjen. Definisjonen er viktig av to årsaker. For det første fordi "vanlig forbruk" ikke trenger å stå i kø for å få tilknytning.
  For det andre fordi Statnett ikke trenger å bruke saksbehandlingstid og -kapasitet på "vanlig
  forbruk". NVE har begynt å anvende 1 MW som en slik grense. Det er en veldig streng
  definisjon, fordi det betyr at større sykehus, skoler og aldersboliger må stå i kø hos Statnett,
  noe som ikke burde være nødvendig.
• Digitalisering og utveksling av data: Det ligger store muligheter for smartere styring av
  nettet, og dermed for å frigjøre mer nett. Dette gir rom for flere kunder på eksisterende nett,
  framfor å alltid bygge nytt. Målinger utført over to år av Heimdall Power viser at det er trygt
  å overføre høyere effekt enn normalt 90 prosent av tiden. 60 prosent av tiden kan man belaste en linje med minst 25 prosent høyere effekt, og 30 prosent av tiden kan man belaste med over 50 prosent høyere effekt8. Dette kan selskapene selv ta initiativ til åutforske mulighetene i. Samtidig krever en god utnyttelse av strømnettet at nettselskapene også har tilgang til hverandres data. Derfor bør Elbits styrkes, og det haster med å få RME til å ferdigstille en metode for bedre utveksling av data. Statnett har sluttet å innvilge tilknytning på vilkår, siden utkobling skjer manuelt og dermed er blitt for kompleks å håndtere. Statnett må derfor prioritere opp arbeidet med åautomatisere systemvern, slik at flere virksomheter kan få tilkobling på vilkår, noe som vil gi flere virksomheter raskere tilknytning til nettet.
• Frigjøre kapasitet: Nesten 50 TWh elektrisitet brukes til oppvarming av bygg i Norge hvert år. Det er mulig å frigjøre mye av denne elektrisiteten – og dermed frigjøre nettkapasiteten som trengs for å overføre denne strømmen – ved å innføre strengere krav om vannbåren varme ("energifleksible varmesystemer") i nybygg. ENOVA/Husbanken bør gis midler til åstøtte omlegging til vannbåren varme i eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boliger, slik at disse har mulighet til å koble seg på infrastruktur for fjernvarme. Enovas ordninger med støtte til kjøp og montering av varmepumper, solceller og styringssystemer i hjem må gjøres mer kjent og økes. Enova må få midler og mandat til å gi støtte til batterier i forbindelse med for eksempel sol på bygg og hurtigladestasjoner.