Lars Sørgard og Åslaug Haga under fremleggelsen av Energikommisjonens rapport. Foto: Fornybar Norge
Energikommisjonens rapport ligger nå på regjeringens bord, med en bestilling om endringer i energipolitikken: mer kraft, fort! Det markerer at tiden for å vurdere og utrede er over, og at det som nå kreves er handling.
Energikommisjonens rapport er klinkende klar på at Norge må gire opp kraftutbyggingen vesentlig, og at det haster. Det som nå står på spill er om vi klarer å unngå varige høye strømpriser, om vi når klimamålene og om vi lykkes som industrinasjon i fremtiden.
– Dette er en marsjordre til regjeringen. Vi går mot kraftunderskudd i 2026/27, så nå er det på tide å ta grep, sier Åslaug Haga, lederen av Fornybar Norge.
Kommisjonen foreslår en rekke tiltak for å øke tilgangen på fornybar energi. Blant dem er en raskere og forenklet konsesjonsbehandling både for kraftproduksjon og nettutbygging, og bedre vilkår for vertskommuner som vil avgi areal til utbygging.
– Kommisjonen kommer med gode forslag. Vi skulle gjerne sett enda mer konkrete tiltak, men politikerne har fått angitt en retning på hvordan de skal innrette politikken, slik at vi som skal bidra til å bygge all den strømmen landet trenger framover kan gjøre jobben vår. Vi ber ikke om penger, vi trenger ingen gulrøtter – vi trenger kun at politikken ikke står i veien, sier Haga.
Rapporten beskriver behovet for stabile rammevilkår for å bygge fornybar energi. At kommisjonen ønsker en gjennomgang av sist høsts endringer i kraftskatteregimet, ser vi på som helt avgjørende for å få fortgang i utbyggingen av fornybar energi.
– Dagens skattesystem, hvor vannkraft skattlegges høyere enn olje, er et av de største hindrene mot mer fornybar kraftproduksjon. Det må investeres 200-300 milliarder kroner* for å bygge den nye kraften vi trenger. Disse pengene kommer ikke uten et forutsigbart skatteregime som stimulerer til investeringer, fastslår Haga.
Kommisjonen fastslår en direkte sammenheng mellom hvor mye kraft vi får bygget ut, og i hvilken grad vi vil lykkes med energiomstilling og reduksjon av klimagassutslipp.
– Rapporten skisserer tydelig hva konsekvensene blir dersom vi ikke lykkes med å sikre tilstrekkelig ny kraft. Vi vet at det både vil føre til perioder med høye priser og at vi verken når klimamålene våre eller får bygget den nye grønne industrien som skal gi arbeidsplassene vi skal leve av i årene fremover.
Haga håper at debatten om hvorvidt vi i det hele tatt trenger ny kraftproduksjon nå er parkert.
– Jeg håper at vi nå endelig er ferdig med å diskutere hvorvidt vi trenger ny fornybar kraftproduksjon, og nå kan snakke om hvordan vi kan gjøre energiomstillingen best og hurtigst mulig. Det handler om klima, det handler om fremtidens næringsliv, og ikke minst handler det om noe så fundamentalt som nordmenns tilgang på strøm i stikkontakten, sier Haga.
– Jeg har én oppfordring til politikerne: Ta rapporten på alvor, involver Stortinget så raskt som mulig, og få til et bredt politisk forlik om hvordan den norske energipolitikken nå skal formes for å sikre rikelig med tilgang på ren og billig kraft til landets innbyggere og industri.
* Tallet er basert på et anslag på en range av hva det vil koste å bygge 1 TWh på tvers av teknologier. Anslaget er følsomt for vektingen mellom teknologier. Deretter er anslaget skalert opp til det behovet vi ser på i underkant av 50 TWh (ref. rapportene som i den seneste tiden har kommet om økt kraftbehov). Nytt nett er utenfor – Statnett alene har sagt opp mot 100 milliarder mot 2030.
