Nederlandske Wopke Hoekstra godkjent i Parlamentets miljøkomité som EUs nye klimakomissær sammen med ny sjef for EUs grønne giv, slovakiske Maroš Šefcovic. Foto: European Union 2023/ Fred Marvaux.
Forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet pågår angående reform av EUs gass- og hydrogenmarked, som inkluderer revisjon av gassmarkedsdirektivet og revisjon av gassmarkedsforordningen (den såkalte gass- og hydrogenpakken). Formålet med revisjonen av de to rettsaktene er å avkarbonisere gassmarkedet ved og lette tilgangen til nettet for fornybar og lavkarbongasser som biometan og hydrogen.
Kommisjonens forslag regulerer for første gang hydrogen. Sentralt står ønsket om å bygge opp infrastruktur for et europeisk hydrogenmarked og sikre en strategisk og langsiktig satsing. Gassmarkedsregelverket vil da omfatte alle typer gasser, fra fornybare til syntetiske, i tillegg til naturgass.
For Parlamentet står oppbygning av en hydrogenøkonomi sentralt og deres posisjon fokuserer på å skaffe tilstrekkelig infrastruktur og investeringer for å sikre et integrert europeisk marked. Parlamentet foreslår en målsetning om at innen 2030 bør medlemsland sikre minst 35mrd kubikkmeter bærekraftig biometan og et årlig mål om å 20 % av russisk naturgassimport med et bærekraftig og lokalt produsert alternativ. I tillegg ønsker Parlamentet å etablere et sertifiseringssystem for lavkarbongasser og muliggjøre enklere bytte av leverandører for fornybare og lavkarbongasser.
På Rådets side har diskusjonen sentrert rundt betingelser for å gjøre gasskjøpsplattformen permanent. EU-ambassadørene legger vekt på at deltakelse i ordningen skal være frivillig, at hydrogen i utgangspunktet utelukkes fra etterspørselsaggregering, at forpliktelser for energiselskaper bør presiseres, at kommisjonen vurderer mekanismen innen 2030. I tillegg vil de at Russland og Hviterussland blir utestengt fra å få tilgang til ordningen.
Revisjonen av gasspakken er en del av EUs grønne giv. En transformasjon av gassmarkedene er nødvendig for å hjelpe EU å nå klimamålene ved å redusere bruken av fossile energikilder. Begge rettsaktene har tilknytning til RePowerEU, som har som mål å redusere avhengigheten av russisk gass og dermed øke forsyningssikkerheten i EU. Gassdirektivet er del av EUs tredje energimarkedspakke og ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018. Revisjonen vil kreve endringer i nasjonal lov, inkludert Norge, og krever dermed samtykke fra Stortinget.
Etter trilogforhandlingene mellom Rådet og Parlamentet må avtalen blir formelt godkjent i hver institusjon før den trer i kraft.
