Røldal-Suldal. Foto: Lise Bjelland/Hydro
Et forslag til forordning om restaurering av biomangfold og natur er denne våren til behandling i EU-systemet. Dette kan føre til konsekvenser for kraftnæringen. Det jobbes i Brussel med å utforme et forutsigbart lovverk, som i tillegg til å restaurere natur er bærekraftig for den fornybare kraftnæringen.
Kommisjonen sendte et lovforslag til EU-parlamentet og rådet i juni 2022 om en økt satsing på restaurering og bevaring av natur. Et sunt økosystem bidrar til matproduksjon og sikkerhet, rent vann, karbonsluk og beskyttelse fra naturkatastrofer grunnet klimaendringer, som er essensielt for menneskers overlevelse, velvære og sikkerhet.
Ved å restaurere agro-økosystemer, våtmark, elver og skoger vil EU bidra til en mer bærekraftig fremtid, både når det gjelder klima, biomangfold og matsikkerhet. Den nylige geopolitiske situasjonen har også belyst faren ved å være for avhengig av import, så en restaurering og satsing på agro-økosystemer og matproduksjon vil være viktig for Europas matforsyningssikkerhet.
Restaurering av økosystemer og forbedring av biomangfold er en hjørnestein i den europeiske Green Deal. EUs klimapolitikk, i form av European Climate Law og forslagene i Fit for 55 pakken vektlegger blant annet den avgjørende effekten av karbonsluk. Derfor vil fokus på bevaring og utvidelse av spesielt våtmark og skog være en stor bidragsyter for et bærekraftig klima.
Forslaget som helhet er selvsagt et godt og viktig initiativ, som kraftindustrien stiller seg positiv til. På en annen side inneholder forslaget momenter som kan virke uhensiktsmessige med tanke på den parallelle satsingen på fornybar energi og energisikkerhet. Blant annet har vår europeiske interesseorganisasjon Eurelectric uttrykket bekymring for forslagets konsekvenser for fornybar energi, spesielt vannkraft.
Et hovedpoeng i rapporten er restaurering av elver og vannstrømminger, hvor målet er minimum 25 000 km med frittgående elver. Dette målet bør ikke gå ut over vannkraftverk da de spiller en sentral rolle i overgangen fra fossil energi og europeisk energi-uavhengighet. Det bør være en synergi mellom restaurering av natur og produksjon av fornybar energi. Ikke-forverringsprinsippet, som i praksis vil bety en stopp for videre utbygging og investering i vannkraft, vil heller ikke være hensiktsmessig hvis EU skal gå over til fornybar energi.
Kraftnæringen ønsker derfor klarere begrensninger og større rom for individuelle vurderinger i enkelte medlemsland. Eurelectric har levert et forslag med en rekke anbefalinger til utbedringer av rapporten, hvor det for eksempel er uttrykket et ønske om fritak for fornybar energi-installasjoner.
Forslaget kan også være en hindring for eksisterende og fremtidige vindkraft-installasjoner. EUs biomangfoldstrategi for 2030 vil forplikte seg til en juridisk beskyttelse av minimum 30% av land inkludert innsjøer, og 30% av unionens havområder, hvorav en tredjedel vil være under streng beskyttelse. Lovgivningen bør derfor ikke være for rigid og hindre nødvendige investeringer i fremtiden.
Kraftnæringens bekymringer for utbygging av fornybar energi og fremtidig investeringer er reelle, og trenger en forutsigbar lovgivning. Det blir på en annen side presisert flere ganger at forslaget, så langt det er mulig, skal verne kraftinstallasjoner. Kommisjonen forstår viktigheten av den rene energien vann og vindkraft gir, og etter Russlands okkupasjon har også Europeisk energiselvstendighet blitt en sentral prioritet.
Forslaget er per nå sendt til parlamentet og rådet. I parlamentet er det miljøkomiteen som har ansvaret for saken, og det er utpekt en saksordfører som har levert sin innstilling til komitebehandling. Det forventes at komiteen behandler saken før påske, før den går til plenumsbehandling. Rådet skal også behandle saken og komme til enighet med parlamentet. Det er forventet et endelig vedtak i løpet av året. Dersom forordningen er EØS-relevant skal den i utgangspunktet implementeres ordrett i norsk lovgivning, men en slik avklaring tar tid å oppnå.
