Foto: Pixabay
April var en viktig måned for EUs klimapolitikk. Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg vedtok en rekke viktige deler av EUs "Fit for 55" pakke, som nå også er formelt godkjent av Rådet og dermed EU-lov.
"Fit for 55" er en EU-pakke som skal gjøre de europeiske klimamålene til juridisk bindene avtaler, for å nå målet om 55% utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990
Emissions Trading System (ETS) har blitt praktisert i EU og EØS-landene siden 2005. Industrier med høyt karbonavtrykk kjøper en viss mengde kvoter de kan bruke, selge eller spare på. Det skal bidra til økt insentiv til å redusere utslipp fra de mest forurensende sektorene. Etter reformen som nå er godkjent skal utslippskuttene gjennom ETS gå fra 43% til 62% siden utslippsnivåene i 2005 innen 2030. Frikvoter skal fases ut fra 2026 til 2034, kvotehandel på luftfart strammes til, maritim sektor innlemmes og det blir et eget kvotesystem for bygg og veitransport.
Se også EU Emissions Trading System (EU ETS).
Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) har nå blitt godkjent og skal iverksettes fra 2026. Dette er en slags karbontoll som er tett knyttet til EUs ETS-ordning, og skal hindre karbonlekkasje. Det vil si at produkter som i EU hadde vært under ETS-ordningen blir dyrere å importere fra land uten lignende ordning. Det skal hindre industrier fra å flytte virksomheten sin til tredjeland for å unngå kvotekravet.
Les også artikkelen Carbon Border Adjustment Mechanism.
Opprettelse av et sosialt klimafond er også iverksatt. Det vil bli totalt 86,7 milliarder euro, hvor 65 milliarder vil komme fra kvoteinntektene fra bygg og veitransport. Resten vil komme fra medlemsland. Fondets formål skal være å bidra til blant annet et sosialt rettferdig grønt skiftet.
Les mer i artikkelen Social Climate Fund.
Nå som det er godkjent i EU vil EØS-relevansen vurderes. Spesielt CBAM har vært en splittende sak i regjeringen. Finansministeren har gjort det klart at han er skeptisk til denne "klimatollen". Utenriksdepartementet har også gjort en juridisk vurdering, og slått fast at Norge ikke er forpliktet til å innlemme CBAM. Klimaminister Espen Barth Eide har på en annen side støttet CBAM.
