EU-kommisjonens president Ursula Von Der Leyen og statsminister Jonas Gahr Støre avtalen om en grønn allianse mellom Norge og EU. Foto: Fornybar Norge
Statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula Von Der Leyen har signert avtalen omen grønn allianse mellom Norge og EU.
Avtalen ble signert 24. april i Brussel. Støre og Von der Leyen dro vider til Oostende, hvor en rekke statsledere diskuterte Nordsjøens fremtid.
Norge og EU har allerede et tett klimasamarbeid under EØS-avtalen, med forpliktende klimamål. Denne avtalen er derimot ikke en juridisk bindende avtale, men skal styrke samarbeidet mellom Norge og EU. Det vil bli opprettet arbeidsgrupper og næringslivet skal inviteres inn for å styrke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og EU. Avtalen vil prioritere en rekke tiltak for å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent. Prioriterte områder vil blant annet være karbonfangst og lagring, hydrogenproduksjon, grønn transport og batteriproduksjon.
Norge er det andre landet etter Japan som inngår en slik grønn allianse med EU. Avtalen skulle egentlig blitt signert under COP27 i Egypt i fjor høst, men ble forsinket på grunn av uenighet om formuleringer om olje- og gassutvinning i Barentshavet. Dette ble løst med å ikke inkludere formuleringene i avtalen som nå er signert. Tidligere i år har også Norge opprettet et "samarbeidsforum" der Norge og EU skal styrke verdikjeden til batteriproduksjon og sikring av sjeldne metaller.
Senere på dagen 24. april møttes statslederne fra Belgia, Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Luxemburg, Irland, Danmark, Frankrike og Kommisjonspresident Von der Leyen i den Belgiske kystbyen Oostende. Her ble det fastslått at Nordsjøen skal bli verdens største produsent av fornybar energi, gjennom et omfattende samarbeid som vil sette fart på utbygging av havvind. Det har vært en nedgang av investeringer i havvind i Nordsjøen det siste året, og for å nå klimaambisjonene EU har satt er det behov for handling. I slutterklæringen understrekte landene at de byråkratiske hindringene må fjernes ved raskere konsesjonsbehandlinger for havvind. Sammen ønsker de ni nasjonene å produsere 120GW innen 2030, og minimum 300GW innen 2050.
