Foto: Norwea
Fellesforbundet, Industri Energi, EL og IT Forbundet, Norsk Industri og Fornybar Norge oppfordrer Stortinget til å finne sammen i et bredt forlik i spørsmålet om grunnrenteskatt på vindkraft på land.
– Norge har et stort behov for mer fornybar energi de nærmeste årene. Det handler om nødvendige klimatiltak, ønske om lave strømpriser og industriens rammevilkår. Det kreves investeringer opp mot 300 mrd i ny produksjon for å få på plass de 40 TWh'ene som Energikommisjonen har sagt at landet trenger innen 2030. Nytt strømnett kommer i tillegg. Disse investeringene kommer ikke av seg selv, sier Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge.
Fornybar Norge påpeker at det er helt avgjørende at skattesystemet er innrettet riktig, og at næringen og investorene er trygge på at politikken står seg over tid.
- Hopp og sprett-politikk er nesten like ille som dårlige rammevilkår. Derfor oppfordrer vi Stortinget til å finne sammen i denne saken. Regjeringen må legge målet om et bredt forlik til grunn når den arbeider med sitt forslag. Blant annet så bør det fremmes til Stortinget som en egen sak, og ikke kun som en del av statsbudsjettet, sier Haga.
Grunnrenteskatten på landvind var ventet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai. Regjeringen varslet heller at den tar sikte på å fremme et Stortinget i løpet av høstsesjonen 2023. Skatten skal ha virkning fra inntektsåret 2024. Fellesforbundet forteller i et intervju med NTB at de er opptatt av at en grunnrenteskatt på vindkraft skal være forutsigbar, rettferdig og fremme investeringer.
– Det er svært positivt at regjeringen viser at de lytter til innspill og utsetter forslaget om grunnrente til i høst. Dette er en anledning til å lage et godt forlik som sikrer at vi både sikrer inntekter til fellesskapet og samtidig sørger for at det investeres i fornybar energi, sier Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet til NTB.
Organisasjonene har tidligere sendt et brev til regjeringen og Stortinget der de ber om følgende endringer:
Norge styres mot kraftunderskudd i 2027, ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2022-27. I et tørt og kaldt år kan den negative kraftbalansen i verste fall være på over 20 TWh. Behovet for mer energi er stort, noe også Energikommisjonen, en rekke fagrapporter og mange organisasjoner har påpekt i løpet av den siste tiden.
– Det er helt uomtvistelig at Norge står overfor et massivt kraftunderskudd om bare få år. Da må vi sørge for rammebetingelser som bidrar til innfasing av kraft så raskt som mulig. Landbasert vind vil utgjøre et viktig bidrag, men da må vi ha lokal aksept og et skatteregime som sikrer investeringer. For å sikre nødvendig fortgang og forutsigbarhet i utbyggingen av landbasert vindkraft ber organisasjonene om at regjeringen raskt følger opp de endringsforslagene som er oversendt regjeringen, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til NTB.
