Foto: jmexclusives/Pixabay
Arbeidet med reform av EUs elektrisitetsmarked har høy prioritet i Brussel. EU-kommisjonen la frem sitt forslag til endret regelverk i mars 2023. Forslaget er fortsatt til behandling i Rådet, mens mye tyder på at EU-parlamentet er enig om sin posisjon.
Russlands energikrig, bortfall av fransk kjernekraft og tørke i store deler av Europa, førte til at energi- og kraftprisene i 2022 nådde nivåer vi aldri tidligere har opplevd. Det høye prisnivået førte til en svært krevende situasjon for mange forbrukere, og førte til debatt om selve fundamentene i kraftmarkedet. Med dette som bakteppe, tok EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i fjor sommer til orde for en strukturell reform av kraftmarkedet.
EU-kommisjonen la frem sitt forslag til reform av det europeiske kraftmarkedet i mars. EU-kommisjonens forslag favner bredt, og innebærer endringer i fem rettsakter som per i dag ikke er innlemmet i EØS-avtalen. EU-kommisjonen har ikke foreslått å endre prisdannelsen på kraft eller prinsippene fra kraftutveksling. Midlertidige tiltak som ble innført for å begrense kraftprodusentenes inntjening i fjor høst, er heller ikke foreslått videreført.
EU-kommisjonen foreslår imidlertid flere grep for å redusere gassprisen innvirkning på forbrukernes strømregning. Blant annet ønsker EU-kommisjonen å legge til rette for med bruk av langsiktige avtaler (Power Purchase Agreements, PPAer) som kan bidra til at produsentene får en forutsigbar inntekt og at forbrukere får en forutsigbar pris. Slike avtaler kan også legge til rette for utbygging av mer fornybar kraftproduksjon, som er Europa vei ut av energikrisen. I tillegg foreslår EU-kommisjonen at medlemsland som ønsker å gi direkte prisstøtte til nærmere angitte teknologier (vindkraft, solkraft, geotermisk energi, vannkraft uten reservoir og kjernekraft) må gi dette i form av en tosidig differansekontrakt.
EU-kommisjonen foreslår også tiltak for å forbedre de kortsiktige markedene og få på plass alternativer til gass for å balansere systemet, slik at gassprisen ikke like ofte som i dag setter prisen på strøm. I tillegg foreslås en omlegging av det finansielle fremtidsmarkedet for kraft, og flere tiltak for å styrke forbrukernes vern og rettigheter. I tillegg til endringer i regelverket om kraftmarkedets utforming (markedsdesign), har EU-kommisjonens også foreslått betydelige endringer i regelverket som skal sikre integritet og transparens i engrosmarkedet (REMIT).
EU-kommisjonens forslag er merket som EØS-relevant. I Fornybar Norges høringssvar til OED har vi utdypet våre synspunkter om de ulike delene av EU-kommisjonens forslag.
Det er Rådet og EU-parlamentet som skal vedta nytt regelverk, og begge institusjonene må vedta sine posisjoner før trilogforhandlinger kan finne sted. Fornybar Norge har tidligere beskrevet hvordan det nye regelverket skal vedtas.
I Europaparlamentet er det komiteen for industri, forskning og energi (ITRE) som har fått ansvaret for å behandle EU-kommisjonens forslag, med Nicholàs Gonzàlez Casares (medlem av det sosialdemokratiske partiet) som saksordfører.
I EU-parlamentet ble det i første omgang fremmet over 1100 forslag til endringer (amendments) i EU-kommisjonens forslag. På bakgrunn av forslagene ble det utarbeidet ulike kompromissforslag som ITRE-komiteen stemte over 19. juli. Selv om ITRE-komiteen ønsker mange endringer i EU-kommisjonens forslag, er det viktig å understreke at flertallet i komiteen støtter EU-kommisjonens tilnærming til reform og ikke ønsker fundamentale endringer i kraftmarkedets utforming. Saksordfører Casares foreslo opprinnelig større endringer enn det som til slutt ble vedtatt av ITRE-komiteen.
ITRE-komiteen ønsker blant annet at det gjøres mer for å legge til rette for PPAer enn det EU-kommisjonen har foreslått. De foreslåtte tiltakene inkluderer opprettelse av en markedsplass for PPAer som skal brukes på frivillig basis (i dag forhandles slik avtaler bilateralt) og utvikling av en standardisert mal for PPAer som aktører frivillig kan velge å bruke. ITRE-komiteen ønsker også at det skal gjøres mer for å beskytte sårbare forbrukere og foreslår at medlemslandene skal forby å koble sårbare husholdninger og energifattige fra strømnettet. ITRE-komiteen ønsker også en konsekvensutredning av EU-kommisjonens forslag om den videre utviklingen av det finansielle fremtidsmarkedet for kraft. I tillegg ønsker ITRE-komiteen at prosessen for å godkjenne kapasitetsmekanismer strømlinjeformes og at EU-kommisjonen grundig vurderer konsekvensene ved å innføre kapasitetsmekanismer som en mer integrert del av markedsdesignet. Kapasitetsmekanismer er midlertidige ordninger som gir tilleggsbetaling utover markedspris for å tilby tilgjengelig energikapasitet, som kan leveres ved behov.
Etter den opprinnelige planen skulle det være avstemning i plenum om EU-parlamentets posisjon den 7. september. ITRE-komiteen besluttet imidlertid den 19. juli å benytte en raskere behandlingsprosedyre for å vedta parlamentets posisjon om markedsdesign. ITRE-komiteens rapport vil derfor ikke bli stemt over i plenum, med mindre beslutningen om å bruke en raskere behandlingsprosedyre skulle utfordres og bli stemt over.
EUs medlemsland jobber også med å vedta sin posisjon i Rådet. Lekkede dokumenter indikerer at EU-kommisjonens tilnærming til reform har støtte, men at Rådet ønsker en mykere ordlyd på flere områder. Det svenske formannskapet lyktes ikke i å få på plass politisk enighet mellom medlemslandene før sommeren, og det er nå det spanske formannskapet som vil overta arbeidet. Fornybar Norge erfarer at det har vært vanskelig å enes om en posisjon på grunn av uenighet om følgende:
Når Rådet og EU-parlamentet har sine posisjoner vil det forhandles om endelig lovtekst. Dette gjøres gjennom såkalte trilogforhandlinger, som er uformelle trepartsmøter mellom Rådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen.
