– Må få endringer i vindkraftskatten

Regjeringen foreslår at eksisterende anlegg skal kompenseres for en inngangsverdi tilsvarende den skattemessige verdien under normale saldoavskrivningsregler. Denne "romslige" ordningen er ikke i nærheten av å oppfylle prinsippet om at staten skal ta en lik andel av utgifter og inntekter. Derfor vil den true lønnsomheten i mange eksisterende anlegg.

Det er usikre utsikter for grunnrente i vindkraft generelt, men for eksisterende anlegg er det særlig tvilsomt at de vil oppnå meravkastning, da mange ble bygd med høyere investeringskostnader enn anlegg som blir bygd i dag. Derfor er lønnsomheten deres særlig sårbar for unøytrale skatter.  

Innføring av skatt med så store konsekvenser for eksisterende virksomhet kan også få store konsekvenser for tilliten til Norge som et trygt land å investere i. Det svært begrensede provenyet som forventes kan på ingen måte rettferdiggjøre denne risikoen. Derfor må eksisterende anlegg unntas grunnrenteskatten.

Omtrent halvparten av vindkraft som produseres i Norge selges til industrien gjennom kraftkontrakter. Det er betydelig risiko ved investeringer i vindkraft, og dette kan avbøtes med kraftavtaler. Samtidig utgjør disse avtalene et helt avgjørende bidrag til industriarbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter. Det er derfor positivt at regjeringen legger opp til at kraft solgt i slike kontrakter blir verdsatt til kontraktspris, i stedet for spotpris. Det er imidlertid vanskeligere å forstå hvorfor denne ordningen kun skal gjelde for prosjekter som etableres frem til 2030. Med dagens lange konsesjonstider vil det være vanskelig for nye prosjekter å være klare til å ta en investeringsbeslutning før 2030. Tidsbegrensningen skaper stor usikkerhet knyttet til industriens tilgang på nye kraftkontrakter fra vindkraft i fremtiden.

Hovedprinsippet for en grunnrenteskatt er at investeringer som er lønnsomme før skatt også skal være lønnsomme etter skatt. En kontantstrømskatt oppfyller dette prinsippet ved at staten tar en lik andel av inntekter og utgifter. I særskatten for petroleum og vannkraft oppfylles dette ved at staten utbetaler negativ grunnrenteskatt i år med underskudd. I regjeringens forslag til grunnrenteskatt på vindkraft foreslås det i stedet at negativ grunnrenteskatt fremføres med risikofri rente. Deretter kan den trekkes fra positiv grunnrenteskatt i år med overskudd. Vindkraftverk er finansiert med en høyere rente enn den risikofrie renten regjeringen foreslår å bruke. Derfor vil den foreslåtte ordningen skjære dypt inn i lønnsomheten i vindkraft.

Direkte utbetaling av negativ grunnrenteskatt er det viktigste grepet stortinget kan gjøre for å sikre nøytralitet i grunnrenteskatten på vindkraft.

En slik endring bidrar til at skatten treffer balansegangen som bør være ønsket politikk. Den avlaster risikoen i tider med dårlig lønnsomhet i anlegget og stimulerer med det til økt produksjon av fornybar energi. Samtidig sikrer den at næringen bidrar betydelig mer til fellesskapet når fortjenesten er god. Vi mener en slik innretning sender et positivt signal til investorer, både i Norge og utlandet. Den forteller at Norge ønsker å satse på industri og energi.

Det er positivt at regjeringen har senket satsen fra 40 % til 35 % i det nye forslaget. Den er imidlertid fortsatt altfor høy. Vi mener det ikke er utsikter til grunnrente i vindkraft. Dette kommer bl.a. av at investeringskostnadene har økt med opptil 30 % de siste par årene og at vindkraften produserer mer i timer med lavere priser. Innføring av grunnrenteskatt i en næring uten grunnrente er i seg selv svært inngripende, konsekvensene kan reduseres ved en lavere sats. Vi mener et godt utgangspunkt er den samme satsen som grunnrenteskatten på havbruk på 25 %.