Utbygging av kjernekraft i form av SMR-reaktorer vil trolig bli mye dyrere enn både vindkraft på land og bunnfast havvind. I tillegg vil kjernekraft neppe bli aktuelt i Norge før rundt 2050 fordi teknologien er umoden, viser en analyse fra Rystad Energy.
Det blir snakket mye om at kjernekraft i form av såkalte små modulære reaktorer (SMR) kan være et alternativ for Norge for å sørge for at vi også i fremtiden har nok strøm. Reaktorene er betydelig mindre enn de som blir brukt i kjernekraftverk i dag, og skal i teorien være enklere og raskere å bygge, med vesentlig lavere investeringskostnader.
Mens en typisk kjernekraftreaktor i dag har en strømproduksjonskapasitet på 1000 MW eller mer, vil en SMR-reaktor kanskje ha en kapasitet på 300 MW. Dette er likevel ikke lite: Én SMR-reaktor alene vil kunne produsere nok strøm til å dekke årsforbruket til nærmere 170.000 husholdninger – altså til en middels norsk by.
Men denne strømmen vil bli dyr – faktisk mye dyrere enn både landbasert vindkraft og bunnfast havvind, viser Rystad Energys nye analyse, som ble publisert 27. november og er utført på oppdrag fra NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge.
Ifølge analysen, er SMR-teknologien fortsatt i en tidlig fase, og vil trolig ikke bli kommersielt bevist før etter 2035.
Det betyr at Norge neppe vil godkjenne ett eneste kjernekraftprosjekt før utpå 2040-tallet. Byggingen vil ta tid, og vi vil derfor trolig ikke ha SMR-kraftverk her i landet før nærmere 2050, skriver Rystad Energy i rapporten.
Utvikling av kjernekraft i dag krever som regel en høy grad av statlig involvering i form av subsidier, strategier, reguleringer og også ofte gjennom teknologivalg. Det har vært stor finansiell utbyggingsrisiko knyttet til kjernekraft, og dette har ofte blitt dekket av staten.
Mange nyere kjernekraftprosjekter har dessuten vært preget av enorme kostnadsoverskridelser, og det har gjort at strømproduksjonen ved disse kjernekraftverkene har blitt mye dyrere enn først antatt, skriver Rystad Energy i analysen.
Mens kostnaden ved strømproduksjonen ved nyere kjernekraftverk har blitt anslått til å være rundt 85 euro per megawatt (EUR/MWh), har den faktiske kostnaden etter overskridelsene endt opp på omkring 150 EUR/MWh, ifølge analysen.
SMR-reaktorer er fortsatt i en tidlig fase, og vestlige aktører har foreløpig ikke bygget slike kraftverk, verken piloter eller serieproduserte enheter. Av den grunn er Rystad Energys analyse basert på observerte kostnader for konvensjonelle kjernekraftverk.
Norge har ingen erfaring med kjernekraft, med unntak av forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller som ble nedlagt i 2018 og 2019. Kostnadene ved å bygge ut SMR-kraftverk i Norge vil derfor trolig være noe høyere.
Rystad Energy anslår at strømproduksjon ved SMR-kraftverk i Norge vil koste 100 EUR/MWh dersom kraftverket blir bygget innenfor budsjett, og rundt 180 EUR/MWh dersom byggingen blir preget av kostnadsoverskridelser.
Med dagens kronekurs tilsvarer det en kostnad mellom 117 og 211 øre per kilowattime. Til sammenlikning har landbasert vindkraft en kostpris på 41 øre/kWh, mens bunnfast vindkraft har en pris på rundt 69 øre/kWh, ifølge NVE.
Kostnaden ved å produsere strøm ved en SMR-reaktor blir trolig betydelig høyere enn den forventede strømprisen i Norge. Det betyr at slike kraftverk vil bli avhengige av flere milliarder kroner i subsidier hvert år, ifølge rapporten til Rystad Energy.
NVE skriver i sin siste langsiktige kraftmarkedsanalyse at de forventer at kraftprisen i Norge vil ligge på rundt 80 øre/kWh i 2030, og at den deretter vil falle til i underkant av 50 øre/kWh i 2040.
– Rystad Energys analyse viser at kjernekraft ikke kommer til å bli aktuelt i Norge før om mange år. Vi trenger mer kraft til elektrifisering, nye grønne industrier og klimatiltak mye tidligere. Vi bør derfor konsentrere oss om å bruke de kraftkildene og teknologiene vi har tilgang til i dag, sier Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge.
Han synes det er positivt at Rystad Energy bidrar med mer fakta om kjernekraft.
– Den siste tiden er det flere som har fremstilt kjernekraft som en enkel, rask og rimelig løsning for Norge. Slik feilinformasjon kan gjøre at energikilder vi har tilgjengelig, men som krever upopulære politiske beslutninger, blir satt på vent i håp om at kjernekraften kan "redde oss", sier Standal.
– Det igjen vil gjøre at vi havner enda mer bakpå både når det gjelder klimamål og industriambisjoner, legger han til.
