Regelverk for å godkjenne fornybart hydrogen
Foto: Paul Lievens/Unsplash
Hydrogen er den flytende energibæreren som i stor grad skal erstatte olje og gass i fremtiden. Nye lovforslag blir viktig for nye hydrogenprosjekter.
Foto: Paul Lievens/Unsplash
Hydrogen er den flytende energibæreren som i stor grad skal erstatte olje og gass i fremtiden. Nye lovforslag blir viktig for nye hydrogenprosjekter.
Kommisjonen har i fornybardirektivet fått delegert kompetanse fra EU-parlamentet og Rådet for å lage et detaljert regelverk for klassifisering av fornybart hydrogen. Kommisjonen vedtok fredag 10. februar denne delegerte rettsakten, som fastsetter kriteriene for å merke hydrogen som fornybart.
Avfallsstoffet fra hydrogenforbrenning er kun vann, men produksjonen av hydrogen krever store mengder kraft. Det blir derfor produksjonens kraftkilde som bestemmer om hydrogen er grønn eller ikke. I korte trekk betyr dette at hydrogenelektrolyse som er forsynet med ny fornybar kraft kan merkes som såkalt grønt hydrogen.
Hydrogenproduksjon skal være beviselig sammenkoblet med ny fornybar kraftproduksjon, et prinsipp kalt addisjonalitet. Dette kravet kan avvikes i land hvor over 90% av kraftproduksjonen er fornybar, som gjelder for Norge og Island. Forslaget åpner også opp for at kjernekraft regnes inn i energimiksen, slik at Sverige og Frankrike får unntak fra krav om addisjonalitet på grunn av lave CO2-utslipp.
Det blir geografiske begrensninger. Den fornybare kraften som brukes vil måtte komme fra samme budområde, eller fra en sammenkoblet budområde. Det har også vært stor debatt rundt korellerasjonen mellom kraftproduksjon og hydrogenproduksjon tidsmessig.
Kommisjonen har landet på to viktige kriterier. Innen 2030 skal hydrogenproduksjon matche fornybar kraftproduksjon på en time-til-time basis. Frem til det vil det gjøres på en månedlig basis. Innen 2028 skal hydrogenprodusenter bevise at elektrolysen er koblet til fornybare kraftinstallasjoner som er max 36 måneder gammel. Hydrogenprodusenter som startet produksjonen før 2028 vil har frem til 2038 til å nå samme krav. Dette er på grunn av prinsippet om at hydrogenproduksjon ikke skal ta opp all fornybar kraft, og blir avhengig av økt fornybar kraftproduksjon.
Lovforslagene vil bli viktig for fremtidige hydrogenprosjekter. Når de juridiske rammeverkene nå blir satt på plass vil hydrogenprodusenter lettere kunne planlegge for fremtidig produksjon. Rettsakten blir nå gjennomgått i Rådet og EU-parlamentet, som har to måneder på å godta eller avvise forslaget i sin helhet.
Mer om saken