Foto: Pixabay.
EU-kommisjonen la 16. mars frem to forslag under EUs Green Deal Industrial Plan: Net Zero Industrial Act og Critical Raw Material Act. Lovforslagene skal bidra til økt europeisk produksjon av fornybar kraft og grønn industri. Forslagene vil berøre ulike EU-regelverk, og vi må vurdere EØS -relevansen i disse.
Green Deal Industrial plan ble først annonsert av kommisjonens leder Ursula von der Leyen på World Economic Forum i Davos 17. januar. Klimakrisen er vår tids største utfordring, og Europa satser stort på å bli verdens første kontinent i netto null. Russlands invasjon av Ukraina og manipulasjon av gassmarkedet har også belyst at Europa ikke kan være avhengig av russisk gass som energikilde. I tillegg har USA startet et stort grønt subsidieringsprosjekt, Inflation reduction act (IRA), som vil gjøre det svært attraktivt for selskaper og investorer å velge USA over Europa. En viktig del av løsningen på både klimakrisen, uavhengighet fra russisk gass og investorflukt til USA vil være en satsing på fornybar kraftproduksjon.
For å sette fart på europeisk fornybar kraftproduksjon har kommisjonen lagt frem Net Zero Industry Act. Forslaget er delt i flere pilarer, innen regulatoriske og finansielle virkemidler, ferdigheter og handel. Sammen skal disse gjøre det enklere for medlemsland å bygge ut ny industri. Områdene det skal satses på vil hovedsakelig være solkraft, vindkraft på hav og land, batteriteknologi, fornybart hydrogen, varmepumper, biometanol, karbonfangst og lagring, nett-teknologi og kjernekraft. EU ønsker også å øke sin egen produksjon av nødvendig teknologi for nye fornybare energikilder. Innen 2030 skal EU selv produsere 40% av det som trengs årlig av produkter og varer. EU har også spesifikke mål for egenproduksjon av vindturbiner (85%), solpaneler (40%), varmepumper (65%) og batterier (85%).
Pilarene skal gi en rekke verktøy for å sette fart på industrien. Den regulatoriske pilaren går ut på å kutte i konsesjonsprosessene og å gjøre det lettere å starte prosjekter som er nødvendig for det grønne skiftet. Såkalte Net Zero Resilience Projects med mindre en 1 GW kapasitet vil ha maks ni måneder behandlingstid. Større en 1 GW vil ha maks 12 måneder. Net Zero Resilience projects vil også gjelde nett-teknologi og karbonfangst. Net-zero industry valleys er også en del av forslaget. Medlemsland skal identifisere flerbruksområder hvor det kan bygges grønn industri. For eksempel nedlagte kullanlegg. I disse områdene vil konsesjoner ta seks måneder kortere tid enn kriteriene nevnt ovenfor.
Finansiering er en annen pilar. Det vil bli mer rom for statlig støtte fra medlemslandene til Net Zero Resilience-prosjekter. Kommisjonen vil også sette opp innovasjonsfond-auksjoner for å samle inn kapital til Net Zero industriprosjekter. Mindre strengt regelverk for statsstøtte har møtt kritikk fra flere medlemsland som mener denne løsningen kun vil gi en fordel til Tyskland og Frankrike, og være skadelig for EUs indre marked. Statlig finansiering blir derfor kun midlertidig. Kommisjonen ønsker å opprette et European Sovereignty Fund innen slutten av sommeren, som kan spre midler til grønn industri over hele EU.
2023 er "The European year of skills", og ferdigheter er en viktig pilar i Net Zero Industry Act. Forslaget vil at medlemsland skal identifisere hvilke ferdigheter og utdanning som er nødvendige for utbygging av ny fornybar energi. Dette skal gjøres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt i samarbeid med utdanningsinstitusjoner, industrier og andre medlemsland. Dette er for å få flere mennesker med den nødvendige kompetansen.
En annen viktig del av Green Deal Industrial Plan er Critical Raw Materials Act. Sjeldne jordarter og metaller blir ofte omtalt som det 21. århundrets nye olje. For å realisere ambisjoner i det grønne skiftet og den digitale overgangen er disse kritiske råvarene helt sentrale. I dag har Kina nærmest monopol på eksport av slike råvarer, med omtrent to tredjedeler av verdens produksjon. Etter Russlands invasjon av Ukraina har EU blitt enda mer bevisst på faren ved å gjøre seg avhengig av autoritære staters ressurser. Critical Raw Material Act er et forslag som vil bidra til å minke avhengigheten til kinesiske råvarer, og gjøre Europa til et mer motstandsdyktig kontinent.
Det er estimert at EUs behov for sjeldne jordarter vil femdoble seg innen 2030. EU vil øke kapasiteten for strategiske råvarer ved å sette referansepunkter langs verdikjeden. Målet er å øke kapasiteten for hver råvare og oppnå overordnede kapasitetsreferansepunkter for utvinning, prosessering og gjenvinning. Referansepunktene inkluderer utvinning av 10% av forbruket fra egne geologiske ressurser, prosessering av 40% av årlig forbruk og produksjon av 15% fra gjenvinning. Kommisjonen ønsker også å etablere flere handelsavtaler med forskjellige land for å ikke bli avhengig av et lands ressurser. Forskning, ferdigheter og innovasjon vil også få økt fokus.
