Finansminister Trygve Slagsvold Vedum holder finanstalen for Stortinget. Foto: Peter Mydske/Stortinget. Foto: Peter Mydske/Stortinget
Fornybarnæringen har blitt lyttet til på flere punkter, men Stortinget har en stor jobb å gjøre for å sikre et budsjett som fremmer energiomstilling og klimakutt.
– Dette er ikke et budsjett som legger til rette for at vi når klimamålene. Mer fornybar energi er helt avgjørende for at vi skal klare å kutte klimagassutslipp, sikre nok kraft til industrien og fremme grønn omstilling. Vi vil ikke få all den fornybare energien vi trenger med det budsjettet regjeringen har lagt frem nå, sier Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge.
– Det er klokt at høyprisbidraget er tatt vekk. Til tross for forbedringer er ikke endringene i vindkraftbeskatningen gode nok til å sikre økt produksjon i årene fremover. Kuttene i forskning til “ny klimavennlig teknologi” fremstår også som uforståelige, sier hun.
– I regjeringens nye forslag viser de at de delvis har lyttet til innspillene, men det er fremdeles en lang vei å gå. Litt lavere skattesats og utvidet mulighet for bruk av kraftsalgsavtaler er bra for fremtidige vindkraftverk, men innretningen på skatten er ikke god nok for å utløse mer fornybar kraft, sier Åslaug Haga.
– Stortinget kan gjøre ett enkelt grep for å gjøre vindkraftskatten akseptabel, og det er å innføre kontantutbetaling av negativ grunnrente – slik det gjøres både for petroleum og vannkraft. Da hadde prosjekter som er lønnsomme før skatt også vært lønnsomme etter skatt, sier Haga.
– Det er viktig at kompensasjonsordninger går uavkortet til kommunen med de faktiske inngrepene slik at kommuner som avstår areal til vindkraftverk kompenseres målrettet. Det burde også naturressursskatten gjort. Når denne nå fjernes er det positivt at produksjonsavgiften økes til 2,3 øre, sier Øistein S. Galaaen, direktør for produksjon og bærekraft.
– Fornybar Norge er bekymret for om overgangsordningene regjeringen har lagt frem er gode nok, men vi må regne mer på det som foreligger før vi tar endelig stilling, sier Galaaen.
Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.
– Lavt miljøavtrykk og god sameksistens med reindriftsnæringen vil være avgjørende i vindkraftutbyggingen fremover. Gode og grundige konsesjonsprosesser er det aller viktigste for å lykkes med dette, men vi er positive til at man også utreder en kompensasjonsordning, sier Øistein S. Galaaen, direktør for produksjon og bærekraft.
– Regjeringen har lyttet til næringen og fjernet høyprisavgiften. Det er en riktig beslutning i en periode hvor Norges kraftoverskudd er i ferd med å forsvinne. Denne endringen er viktig for utbyggingen av mer fornybar energi, for klimaet og for industrien. Vi ber om at Stortinget bekrefter at en slik type beskatning er lagt i skuffen for godt, sier Åslaug Haga.
– Når vi skal bygge ut havvind på norsk sokkel, trenger vi grundig kartlegging av natur og biologisk mangfold, og nok ressurser til dette. I dette statsbudsjettet kommer regjeringen et stykke på vei, men ikke i mål. Vi har, sammen med en rekke fiskeri- og miljøinteresser, pekt på et ressursbehov som er dobbelt så stort som det regjeringen legger opp til, sier Jon Evang, bransjedirektør for havvind.
Det er bra at regjeringen sørger for mer ressurser til myndighetsbehandling. Spesielt for havvind er økt bemanning en forutsetning for å få bygd ut til 2030, og legge til rette for industriell oppbygging.
I OEDs budsjett for forskning og kategorien “ny klimavennlig teknologi” kommer det også i år et kutt. Selv om det er fra et lavere nivå, er det faktisk en økning innen petroleumsforskning.
– Vi har ikke alle løsningene vi trenger for å nå klimamålene, spesielt ikke når vi raskest mulig skal bli et nullutslippssamfunn. Derfor er det et paradoks at regjeringen nok en gang nedprioriterer forskning på ny klimavennlig teknologi, sier Jan Magne Bae, rådgiver for FoU.
Regjeringen foreslår å bevilge 6,4 milliarder kroner til CO2-kompensasjonsordningen for industrien. Samtidig foreslår regjeringen å øke kvoteprisgulvet fra 200 kroner til 375 kroner. Dette innebærer et kutt, fordi industrien kun vil få støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 375 kroner. CO2-kompensasjonsordningen er avgjørende for å motvirke karbonlekkasje fra globalt konkurranseutsatt kraftforedlende industri i Norge og Europa. Fornybar Norge mener derfor at CO2-kompensasjonsordningen ikke skal kuttes.
Regjeringen bevilger 15 milliarder kroner til Grønt Industriløft. Satsingen innebærer blant annet økt garantiramme til Eksfin på 10 mrd og støtte fra Innovasjon Norge til teknologiutvikling innenfor batteriproduksjon på 1 mrd. SIVA og Nysnø får tilført økt kapital, men hvor mye er fortsatt ikke avklart. Det skjer ved nysalderingen i desember.
Dette er viktige tiltak, men bevilgningene er ikke kraftig nok til å sette fart på norsk batteriproduksjon, mener Fornybar Norge. Pengene spres utover mange områder, som blant annet havvind, CCS, hydrogen, solkraft og batterier.
Flere norske selskaper er klare til å bygge batterifabrikker. Dette kan bli til en stor og eksportrettet næring med viktige arbeidsplasser i distriktene. Satsingene er imidlertid er avhengig av støtte fra staten i en startfase. Å utvikle battericelleproduksjon i Norge og Europa er også et sikkerhetspolitisk spørsmål fordi samfunnet i økende grad blir avhengig av batterier. USA har gjennom IRA lukket konkurransegapet til Kina, mens europeiske produsenter må bære langt større kostnader på egen kjøl. Dette kan i verste fall føre til at norsk batteriindustri går fra en utviklingsfase til en avviklingsfase.
