Norge må øke kraftproduksjonen sin kraftig innen 2030 dersom vi skal nå klimamålene, legge til rette for industrivekst og sikre fortsatt kraftoverskudd. Likevel har mindre enn én terawatt time med ny produksjon blitt satt i drift det siste året.
Strømforbruket i Norge er ventet å øke kraftig de nærmeste årene i takt med økt elektrifisering og etablering av ny, grønn industri. Norges kraftoverskudd er derfor ventet å gå mot null i løpet av få år med mindre vi raskt får bygget ut mer produksjonskapasitet.
Anslagene for hvor mye ny produksjon vi trenger innen 2030 varierer. Ifølge en rapport fra Miljødirektoratet, publisert i juni i fjor, må Norge øke sin årlige kraftproduksjon med 34 TWh kun for at vi skal klare å nå klimamålene.
Vi må også legge til rette for industrivekst, sikre et fortsatt kraftoverskudd og sørge for at rikelig tilgang på fornybar energi også i fremtiden vil være et konkurransefortrinn for norsk industri. Da bør vi øke kraftproduksjonen med 40 TWh innen 2030, ifølge Energikommisjonen.
Til tross for disse anbefalingene, bygges det svært lite ny kraftproduksjon i Norge for tiden. Siden Energikommisjonen lanserte sin rapport i februar i fjor har Norges kraftproduksjon økt med mindre enn én terawatt time (TWh).
– Én TWh med ny produksjon på ett år er svært lite. Det er bare seks år igjen til 2030, og innen da bør vi bygge ut 40 TWh med ny produksjon, sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør for produksjon og bærekraft i Fornybar Norge.
– Vi er langt bak skjema, og den kanskje største flaskehalsen er tiden det tar å få konsesjoner til å bygge ny kraftproduksjon. Foreløpig mangler vi konsesjoner til 85 prosent av de kraftprosjektene som må realiseres innen 2030 dersom man tar utgangspunkt i Energikommisjonens ambisjon om 40 nye TWh, sier Galaaen.
Den samlede produksjonskapasiteten til de kraftprosjektene som har konsesjon, men ennå ikke er realisert, er på kun 5 TWh.
Vindkraft på land utgjør 1,2 TWh av dette. Samtlige av disse vindkraftkonsesjonene må imidlertid trolig opp til ny behandling i kommuner og hos NVE fordi det er behov for endringer i prosjektene, da flere av konsesjonene er noen år gamle.
– Det betyr at det i praksis sannsynligvis er 0 TWh med ubenyttede vindkraftkonsesjoner. Det gjør at utfordringen vi står overfor nok er enda større enn det mange kanskje har inntrykk av, sier Galaaen.
Når det gjelder vannkraft, er det 3,7 TWh med ny vannkraft som har fått konsesjon, men som foreløpig ikke er blitt bygget.
Norge vil trenge mer av alle former for fornybar energi de neste årene, men det er kun vindkraft på land vi vil kunne klare å bygge ut raskt nok til at vi skal få den kraften vi trenger innen 2030.
I dag tar det rundt fem år å konsesjonsbehandle søknader om nye landvindprosjekter.
– Det er begrenset hvor mye raskere man kan gjennomføre selve byggeprosessen. Derfor er det viktig at vi får ned tiden det tar å behandle konsesjoner. Hvis vi ikke får ned saksbehandlingstiden, vil vi ikke nå omstillingsmålene og vi risikerer at næringsliv søker seg til land med en mer aktiv politikk for å sikre positiv kraftbalanse, sier Galaaen.
