Det var EUs klimakommisær, Wopke Hoekstra, som la fram klimamålet for 2040.
Kommisjonen la forrige uke fram sitt klimamål for 2040 og anbefaler en reduksjon av klimagassutslippene på 90 % sammenliknet med 1990-nivået.
Til nå har EU klart å kutte utslipp med 32,5 % med et endelig mål om klimanøytralitet innen 2050. Et ambisiøst mål for 2040 gir forutsigbarhet for industrien og sender et viktig signal om Kommisjonens støtte til en fortsatt grønn politikk. Kommunikasjonen ble presentert av EUs klimakommisær, Wopke Hoekstra, sammen med en konsekvensutredning.
Anbefalingene, som kom i form av en Kommunikasjon, er ment å starte den offentlige debatten om EUs klimaambisjoner før neste mandatperiode. Mens europeiske bønder protesterer i flere europeiske byer, er det tydelig at institusjonene gjør hva de kan for å unngå at jordbrukspolitikk skal ta over den gryende valgkampen i Det europeiske parlamentet som går av stabelen i juni. Spesielt handler bøndenes krav om regler for bruken av kjemikalier i landbruket og fossile kjøretøy. En ny Kommisjon er ventet å være på plass før november, hvor de da vil presentere sitt arbeidsprogram og prioriteringer for den 5-årige mandatperioden (2024-2029).
Kommisjonen anerkjenner vannkraftens rolle i det grønne skifte og peker på det som en av de viktigste fornybare energikildene. For å nå målet i 2040 er raskere elektrifisering av samfunnet og økt investering i fornybar energi utpekt som sentrale fokusområder. Kommisjonen forventer at energisektoren skal være helt avkarbonisert rundt 2040 og at null- og lavkarbonløsninger er nødvendig for å nå målet. Dette inkluderer vind- og vannkraft, som er gode nyheter for norsk energi.
Konsekvensutredningen til Kommisjonene viser at økt global oppvarming som følge av passiv politikk vil kunne redusere EUs totale BNP med rundt 7 % innen utgangen av århundret. Samtidig kostet import av fossilt brensel over 4 % av BNP i 2022. Kostandene knyttet til klimaendringene blir stadig større og mer synlige. Investeringer i fornybar energi er nødvendig for å sikre Europas forsyningssikkerhet og uavhengighet av importert kraft, og øke motstandskraften mot framtidige kriser. Kommisjonen anslår også at det vil være et årlig investeringsbehov på nærmere 660 milliarder euro i fornybar energi i perioden 2031-2050, noe som tilsvarer 3,2 % av EUs BNP.
Kommisjonens målsetting var forventet og bekrefter signalene gitt tidligere om hvordan industri og myndigheter kan planlegge framtiden. Langsiktig tenking rundt energisystemer sammen med ambisiøse klimamål og fokus på en rettferdig omstilling, er viktig for at Europa er et attraktivt investeringsområde med framtidsrettede arbeidsplasser.
Neste steg er at det vil foregå en uformell dialog om EUs klimamål for 2040, før Rådet er ventet å godkjenne sine anbefalinger på Rådsmøte i juni. Deretter vil et formelt lovforslag bli behandlet av neste Europakommisjon og et utkast vil derfor mest sannsynlig ikke foreligge før 2025. Etter dette er det ventet å ta minst et år før målsettingen blir ferdigforhandlet mellom Rådet og Parlamentet og tatt inn i EUs klimalovgivning.
