Tidligere statsminister, Enrico Letta, og presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel.
EU-valget nærmer seg, og fremtiden for europeisk industri står høyest på agendaen i Brussel. EUs konkurranseevne var tema på møte i Det europeiske rådet 17. og 18. april, og fellesnevneren i to større rapporter publisert nylig med en tredje på vei.
Det europeiske råd er EUs toppmøte, hvor statsoverhodene i alle medlemsland samles. Møtet handlet hovedsakelig om hvordan styrke Europas konkurranseevne og finne en felles strategi som sikrer globalt lederskap og vekst. Viktigst av alt er fremtiden til EUs indre marked og investeringer i strategiske sektorer som energi. Med det bakteppet, diskuterte statsoverhodene en modernisering av det indre marked, en ny kapitalmarkedsunion for å sørge for investeringer, spesielt til oppbygningen av ren energi, forskning og utvikling, samt digitalisering.
Statslederne konkluderte med at EU bør sikte mot en fullkommen energiunion ved å sikre tilgang på rikelig, rimelig og ren energi, som tjener målet om energisuverenitet og klimanøytralitet. For å få til dette påpeker rådet at det vil kreve en ambisiøs elektrifisering ved hjelp av alle lavkarbonløsninger og betydelige investeringer i utviklingen av spesielt strømnettet og lagringskapasitet.
EU-kommisjonen har nylig lagt frem to sentrale rapporter om henholdsvis industridialog om grønn omstilling (Šefčovič-rapporten) og fremtiden for det indre marked (Letta-rapporten). En tredje rapport, også skrevet av en av Italias tidligere statsministre, Mario Draghi, vil gjøre rede for Europas konkurransekraft og er ventet etter EU-valget i juni.
Šefčovič-rapporten om Ren Energi-dialogene skal bidra til en bedre avveining mellom EUs grønne giv og industriens konkurransekraft. Kommisjonen ønsker blant annet å etablere et sett med indikatorer som omfatter energikostnader, energieffektivisering og nullutslippsteknologier. Det settes også et mål på 25 % reduserte rapporteringsforpliktelser for industrien. Samtidig påpekes det at strømmen i Europa er 2-3 ganger dyrere enn i USA, noe som begrenser ny industri. Det pekes på behovet for å gjennomføre fornybardirektivet, redusere skatter og avgifter på fornybar energi samt etablere klynger hvor industri og fornybarproduksjon samlokaliseres.
Letta-rapporten på sin side skal sikre at det indre marked blir modernisert i en mer kompleks verden med økende behov for å sikre Europas konkurransekraft og autonomi. Det foreslås en femte frihet i det indre marked for fri bevegelse av ny teknologi, forskning, innovasjon og utdanning. Dette sammenfaller med den økende konkurransen globalt, der EU får en mindre andel i verdensøkonomien. Mer europeisk integrasjon og styrkning av viktige områder, konkret sett vil det si økt satsing på et europeisk energisystem, en felles infrastruktur for hydrogen og CSS, mer samarbeid om infrastruktur med stabile naboland, samt bruke europeisk standardisering som en global drivkraft.
Behovet for å sikre kapital og investering til satsningen på grønn omstilling påpekes av Letta-rapporten. Det foreslås å etablere en spare- og investeringsunion samt en kapitalmarkedsunion for å redusere flyten av kapital fra Europa til blant annet USA. Det foreslås videre å øke EUs fellesfinansiering av ny grønn industri og derved unngå at nasjonale statsstøttesystemer undergraver det indre marked.
De to rapporten gjelder altså begge spørsmålet om hvordan europeisk næringsliv skal kunne styrke sin konkurransekraft basert på det indre marked samtidig som økonomien blir bærekraftig. For Norge betyr dette ytterligere utfordringer med EØS-avtalen og rører ved utenfor/innenfor-problematikken.
De to rapportene vil først diskuteres i Rådet og videre legges frem for Europaparlamentet. Begge rapportene legger føringer for det neste politiske mandatet og Europakommisjonens arbeidsprogram for perioden 2024-2029. Valget til Europaparlamentet finner sted 6.-9. juni. G7-toppmøte finner sted 13.-15. juni, mens neste EU-toppmøte finner sted 27.-28. juni.
