Norge trenger flere kraftkommuner
Raskiftet vindpark. Foto: Fornybar Norge
Åmot ønsker ny kraftproduksjon velkommen. Det er en sentral del av kommunens strategi for å utvikle tjenestetilbudet og et godt næringsliv i regionen.
Raskiftet vindpark. Foto: Fornybar Norge
Åmot ønsker ny kraftproduksjon velkommen. Det er en sentral del av kommunens strategi for å utvikle tjenestetilbudet og et godt næringsliv i regionen.
Fredag 25. oktober besøkte Fornybar Norge Raskiftet Vindkraftverk i Åmot kommune i Østerdalen. Ordfører Ole Erik Hørstad fortalte om kommunens kraftstrategi, og hvordan den jobber for økt kraftproduksjon samtidig som den tar vare på naturen.
– Norge trenger flere kraftkommuner, og vi trenger lokalpolitikere som tenker at bruk og vern skal gå hånd i hånd. Derfor var det inspirerende å besøke Åmot og høre om kommunenes arbeid for mer fornybar energi, sier Åslaug Haga, som er leder av Fornybar Norge.
Åmot er i dag vertskap for en kraftproduksjon på 590 GWh, noe som gir over 50 millioner kroner i direkte inntekter til kommunen i året. I kommunens kraftstrategi er målet nært en dobling av kraftproduksjonen til 1 TWh. Det vil gi inntekter på rundt 90 millioner kroner i året til kommunen.
Fornybar Norge ser på Åmot som et forbilde for andre kommuner og oppfordrer alle til å se mulighetene som ligger i ny kraftproduksjon. Det handler om mer enn ja eller nei til nye kraftverk. Det handler også om å bruke den makten de har til å påvirke utformingen av anleggene, slik at de ivaretar de hensynene som er viktig for lokal befolkningen.
Kommunene kan med de nye reglene fra første juli 2023 være med på å bestemme hvordan vindkraftverkene skal utformes. Det gjelder for eksempel maksimalhøyde, antall eller plassering av turbinene.
– Denne muligheten bør de omfavne, ikke forspille slik mange har gjort. Men det krever at man setter seg inn i prosjektene og tar styringen, framfor å avfeie dem på refleks, sier Haga.
Kraftstrategien til Åmot understreker at naturressurser skal forvaltes på en slik måte at fotavtrykket er så lite som mulig og at inngrepene blir så reversible som mulig. Hørstad fortalte at det er områder i kommunen hvor det uaktuelt med kraftproduksjon eller andre inngrep av hensyn til naturen. Det gjelder for eksempel vestre deler av kommunen hvor det er villrein.
Haga møtte også Lotta Maria Möllerfalk, som jobber med fornybar energi i Innlandet Fylkeskommune. Fylkespolitikerne i Innlandet ber nå kommunene finne områder som er egnet for vind- og solkraft. I likhet med Åmot vektlegges betydning av naturhensyn i dette arbeidet.
Rikspolitikerne bør merke seg at mange kommuner og fylkeskommuner har en offensiv holdning til fornybar energi. Et eksempel er seks kommuner i Kongsvinger-regionen som nå jobber sammen om en ny kraftstrategi, Kraftutfordringen. Aremark i Østfold og Bjerkreim i Rogaland er andre eksempler på kommuner som utreder vindkraft.
Stortinget skylder disse kommunene støtte i energipolitikken. KS har pekt på mangel på kapasitet og kompetanse som en utfordring når beslutninger om areal til fornybar energi skal fattes, samt at det kan være krevende å stå i debattene om kraftutbygginger.