Debatten på 22. oktober NRK Foto: NRK.
Havvind kan bli en ny og stor industri i Norge, som både vil skape mange arbeidsplasser og gi oss nok strøm til å møte den ventede forbruksveksten, sa Fornybar Norge-leder Åslaug Haga på Debatten på NRK denne uken.
Temaet for programmet, som ble sendt 22. oktober, var om Norge bør droppe satsingen på flytende havvind fordi det er dyrt.
Utbyggingen skal foregå både med bunnfaste turbiner, som allerede er en moden teknologi, og med flytende installasjoner, som for tiden er under utvikling. Flytende havvind egner seg godt i havområder med dypt vann, noe Norge har mye av.
Utvikling av havvind i Norge vil trolig bli lønnsomt. Dette gjelder også den flytende varianten, selv om det er dyrt og krever offentlig støtte nå, sa Haga.
– Når vi får opp produksjonen og får etablert kjeder for hvordan disse områdene skal utvikles, så vil prisene gå ned, sa hun.
– Landvind fikk også subsidier i starten, og nå er landvind det billigste du kan bygge ut. Prisene har også stupt når det gjelder solkraft og bunnfast havvind. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke også skal skje med flytende havvind, sa Haga.
Norge har som mål å tildele områder for utvikling av 30 GW med havvind innen 2040. Det betyr at innen midten av århundret, kan Norge ha nesten like mye havvind som vi i dag har vannkraft.
Det vil bli store muligheter for norsk leverandørindustri og verft og havner langs hele norskekysten til å bidra både i utbyggingen og med fremtidig drift og vedlikehold av havvindparker.
På sikt kan derfor havvind komme til å bli en ny og stor industri i Norge.
Strømforbruket i Norge er ventet å stige kraftig de neste årene som en følge av nye industrietableringer og økt elektrifisering for å kutte klimagassutslipp. Det er derfor helt nødvendig å bygge ut mer fornybar kraftproduksjon i Norge.
– Norsk industri vil slite enormt hvis de ikke får kjøpt mer grønn kraft. Man får ikke solgt aluminium og andre produkter hvis de ikke er grønne, sa Haga.
Uten mer fornybar kraftproduksjon vil vi heller ikke klare å nå klimamålene, sa hun.
– 50 prosent av energiforbruket i Norge er fortsatt fossilt. Hvis vi skal ha sjans til å ivareta natur og biologisk mangfold, så må vi utfase fossil energi, sa Haga.
Det blåser friskt rundt havvind om dagen, med 35 milliarder lovet i statsbudsjettet til støtte for det første flytende prosjektet, og NVEs oppdaterte analyse av kraftmarkedet mot 2050, hvor det spås at havvindutbyggingen i Norge kan stoppe opp fra 2040 på grunn av mangel på lønnsomhet. Dette ble temaet for Debatten på NRK 22. oktober.
Slike analyser er beheftet med stor usikkerhet. Men i en urolig verden må vi håndtere denne usikkerheten. Norge må ha en plan for hvordan vi skal skaffe strømmen vi trenger. Selv om landvind, solenergi og energieffektivisering vil bidra, er det ikke nok. I den sammenheng er havvindsatsingen vårt mest realistiske alternativ for å møte fremtidige strømbehov utover 2030-tallet. Alternativet kan fort bli høyere strømpriser, økt strømavhengighet av andre land og flere mellomlandsforbindelser, og færre industriarbeidsplasser. Kostnaden ved å ikke investere i havvind kan derfor bli høy, noe som også må inn i ordskiftet rundt næringens lønnsomhet.
Og det er mye som også driver norsk havvind fremover om dagen.
De 35 milliardene i statsbudsjettet, og den nært forestående ESA-notifiseringen av den norske støtteordningen for flytende havvind, gjør nå at vi kan forvente at utlysningen på Utsira Nord endelig kan sparkes i gang tidlig neste år.
NVE har lagt frem utredningsprogrammer for Ventyrs anlegg for kraftproduksjon på Sørlige Nordsjø II og tilhørende nettilknytning. Ventyr skal nå i løpet av de neste to årene gjennomføre sine konsekvensutredninger, og er i gang med målinger av vind- og værforhold samt geotekniske undersøkelser.
Før året er omme vil NVE legge frem de tre første strategisk konsekvensutredningene for områdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F, og Statnett vil legge frem sin utredning for eventuelle hybride nettløsninger.
Nordsjølandenes energiministre har nylig møttes i Odense, og blitt enige om klare visjoner om å styrke Europas leverandørkjede innen havvind og arbeide med å finne gode løsninger på kostnadsdeling og finansiering av hybride prosjekter.
Ferske rapporter fra både VindKOMP og Menon Economics, viser både stort sysselsettingspotensial og kompetanseutviklingsbehov knyttet til havvindnæringen. I et høyscenario anslår Menon at vi kan ha over 60,000 ansatte i havvindnæringen innen 2050.
Men det er også tydelig at det begynner å haste med å få på plass noen viktige brikker for at havvindsatsingen skal få industriell betydning, og da spesielt med tanke på investeringer i å få havneinfrastrukturen på plass til riktig tid og sted. Presset på kapasiteten på havner rundt nordsjøbassenget, tydeliggjør behovet både for havner til norske utbygginger, men også muligheten for norske havner å ta en del av markedet for utbygginger i naboland. Windport Mandal er aktuell som marshallinghavn for utbyggingen på Sørlige Nordsjø II, i følge Ventyr, men de lange prosessene for klargjøring av havvindhavner, gjør at det er høyst usikkert om de vil være klare og ferdig testet i tide til å levere til Norges første store havvindpark.
Vi jobber videre med å oppfordre regjeringen til å inkludere virkemidler for havvindhavner i neste års industrimelding, og få på plass konkrete planer for kommende utlysningsrunder og støttekonkurranser, samt sikre avklaring rundt hvilken statsråd og departement som skal være ansvarlig for havvindhavner.
