Med en ramme på inntil 1,28 milliarder kroner fordelt på alle sentrene over åtte år er dette en betydelig satsing, som gir retning og prioritering for energiforskningen på veien mot nullutslippssamfunnet. I tillegg til disse midlene som kommer fra Norges forskningsråd, via budsjettet til Energidepartementet, vil også næringen selv bidra med ressurser både i form av direkte finansiell støtte og gjennom tidsbruk (in-kind bidrag).
Nettopp samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringslivet er grunntanken bak slike Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
– Sentrene skal være aktive i svært viktige år for å nå norske energi- og klimamål. Derfor ønsker vi å bidra til et tett samarbeid med næringen for å sikre relevant forskning som kan tas i bruk. På vei mot nullutslippssamfunnet vil nettopp slikt samarbeid, som FME-sentrene representerer, være avgjørende. Både for å sikre relevant forskning, men også for å bygge opp nødvendig kompetanse, sier Jan Magne Bae, næringspolitisk rådgiver for forskning- og innovasjon i Fornybar Norge.
– Vi registrerer hvilke sentre som fikk tildeling, og hvilke som ikke nådde opp denne gangen, og ser fram til å få kjennskap til begrunnelsene og vurderingene som er tatt. Vi forventer imidlertid at de sentrene som har fått tildeling også prioriterer viktige tverrgående tema som bærekraft, naturhensyn og samfunnsaksept, fortsetter Bae.
Følgende sentre fikk tildeling:
- Norwegian Research Centre of Excellence for Carbon Capture and Storage (GigaCCS)
- Secure, resilient, and sustainable electricity distribution grids (SecureEL)
- Integrated Hub for Energy System Analyses (InterPlay)
- Norwegian research centre for renewal of hydropower technology (RenewHydro)
- Norwegian R&D centre for Maritime Energy Transitions (MarTrans)
- Zero Emission Metal Production (ZeMe)
- SOLAR
- Next-generation and improved circular sustainable battery technology value chain (Battery)
Mer informasjon om sentrene finnes her.