Bærekraftsrapportering

EUs grønne giv har som mål å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet i verden. EU innretter derfor hele virkemiddelapparatet for å omstille samfunnet til å bli grønnere og mer rettferdig. En viktig del av dette er å sikre at kapital går i en bærekraftig retning, og næringslivet og finansbransjen får derfor økte krav til bærekraftsarbeid og -rapportering.

EUs bærekraftsdirektiv – Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD – er et omfattende regelverk som skal bidra til omstilling og motvirke grønnvasking ved å øke transparens, standardisering og kvalitet i selskapers bærekraftsrapportering. Bærekraftsdirektivet krever at selskaper likestiller bærekraftsrapportering med finansiell rapportering. Rapporten som utarbeides under CSRD skal være et eget avsnitt i styrets årsberetning, og må attesteres av en uavhengig tredjepart. 

Rapporteringskravene i CSRD innføres trinnvis, og figuren under viser når direktivet blir gjeldende for ulike typer selskaper, etter forslag om nye størrelsesgrenser.

Andre rapporteringskrav innføres i samme periode, som EUs taksonomi og åpenhetsloven. Selskap som utarbeider bærekraftsrapportering, skal inkludere taksonomirapportering etter taksonomiforordningen. Miljøforholdene som kreves rapportert i CSRD reflekterer de seks miljømålene i taksonomien. Sammenhengen mellom denne rapporteringen og taksonomirapportering er omtalt i NOU 2023: 15 - regjeringen.no.

Åpenhetsloven er en særnorsk lov, som gjelder for større virksomheter som selger varer og tjenester i eller utenfor Norge. Foretakene som oppfyller to av følgende tre vilkår er rapporteringspliktige: salgsinntekt over 70 millioner kroner, balansesum over 35 millioner kroner og/eller gjennomsnittlig 50 ansatte i løpet av regnskapsåret.

Bærekraftsrapporteringen skal følge EUs standarder for bærekraftsrapportering, kjent som European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Mens CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) gir prinsippene for rapporteringen, er ESRS de konkrete standardene som skal følges. ESRS gjør det mulig å sammenligne informasjon på tvers av selskaper.

• Finansdepartementet har utarbeidet en foreløpig norsk oversettelse av ESRS-ene, den kan du finne her
• Her ligger informasjon om alle ESRSene fra EU

Hva er bærekraftsstandardene?

Bærekraftsstandardene består av et sett med tolv standarder. Disse gjelder for alle virksomheter som omfattes av CSRD. De to første inneholder generelle rapporteringsprinsipper (ESRS 1 og 2), mens de ti emnespesifikke standarder inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekraftstemaene E, S og G: miljømessige, sosiale, og styringsmessige forhold (ESG) som selskaper må rapportere på.

En vesentlighetsanalyse, etter prinsipp om dobbel vesentlighet, danner grunnlaget for hvilke av de tematiske standardene som selskapene skal rapportere etter. Det er fem standarder innen klima og miljø (ESRS E1-E5), fire innen sosiale forhold (ESRS S1-S4) og én innen styring og etikk (ESRS G1). 

Figuren viser arkitekturen til EUs bærekraftsstandarder (ESRS)

Første steg for å komme i gang med forberedelsene til CSRD er å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse. 

Den doble vesentlighetsanalysen er en forutsetning for å «snevre inn» hvilke ESRSer, og dermed bærekraftsinformasjon et selskap anser som vesentlig, og skal rapportere på. Dobbel vesentlighet innebærer å vurdere bærekraftsforhold etter to hensyn:

1. hvordan virksomheten påvirker miljøet eller menneskene rundt seg
2. om bærekraftsforhold medfører økonomiske konsekvenser for virksomheten.

Selve analysen innebærer å kartlegge virksomhetens forretningsmodell, verdikjede og interessenter, som resulterer i en oversikt over selskapets påvirkning, risikoer og muligheter innen bærekraft. Deretter skal virksomheten vurdere hvilke temaer som er vesentlige, ved å gi en score for ulike aspekter som skala, omfang, uopprettelighet og sannsynlighet. En terskelverdi avgjør om bærekraftsforholdene er vesentlige eller ikke. EFRAG har utviklet en implementeringsguide som selskaper kan bruke for å utføre analysen. 

I ESRS 1 gis det veiledning om hvordan vesentlighet skal vurderes. Når selskapet foretar sin vesentlighetsvurdering, skal det tas hensyn til bærekraftsforhold tabellen i Annex I, AR 16, som framkommer i Finansdepartementets foreløpige norske oversettelse.

For fornybarnæringen vil typiske positive påvirkninger være reduksjon av klimagassutslipp i andres verdikjede, mens en negativ påvirkning er naturinngrep som kan føre til tap av biologisk mangfold, ved for eksempel utbygging og vedlikehold. Risikoer innebærer blant annet fysisk klimarisiko og skade på infrastruktur, som kan føre til økte kostnader til reparasjon eller dårligere forsyningssikkerhet. Aktuelle muligheter er etterspørsel etter grønne sertifikater og tilgang på grønne investeringer. Funnene vil variere fra selskap til selskap, og dobbel vesentlighetsanalysen kan også brukes til å oppdatere strategi eller forretningsplaner.

Klimaendringene merkes allerede, og helhetlig klimaarbeid dreier seg derfor om både om å redusere og forebygge klimagassutslipp, samt å tilpasse virksomheten til et varmere og våtere klima. I CSRD er det en egen standard for klimapåvirkning og -tilpasning, ESRS E1.  Klima vil være et vesentlig tema for rapporteringspliktige selskaper i fornybarnæringen. Under ESRS E1 må selskapene rapportere på ulike krav knyttet til klimarelatert virksomhetsstyring, strategi, planer, mål og tiltak.

Et klimaregnskap viser selskapets utslipp fra ulike aktiviteter, og danner grunnlaget for å redusere negativ påvirkning og bidra til den grønne omstillingen. I henhold til beste-praksis for klimaregnskap skal selskaper inkludere utslipp fra egne aktiviteter og eiendeler (Scope 1), utslipp knyttet til innkjøpt energi (Scope 2), og indirekte utslipp i verdikjeden (Scope 3).

Først og fremst bør selskaper ha en troverdig strategi for hvordan utslipp skal kuttes i egen virksomhet og verdikjede, med utgangspunkt i et fullstendig klimaregnskap. Så bør det settes mål for utslippsreduksjon i tråd med ambisjonene i Parisavtalen. Et slikt mål handler om å redusere utslipp med minimum 50 % innen 2030 og 90–95 % reduksjon i 2040–2050. Målene bør være tallfestet og følges opp regelmessig mot måloppnåelse. 

Vitenskapsbaserte klimamål gir troverdighet til selskapers klimaarbeid, og forventes i stadig større grad av selskapenes interessenter, inkludert kunder og eiere. The Science Based Targets initiative (SBTi) har utviklet et rammeverk for å sette vitenskapsbaserte klimamål. SBTis “Corporate Net-Zero Standard” gir konkret veiledning, kriterier og anbefalinger for å støtte næringslivets forpliktelser til netto null utslipp. For å få godkjent klimamål av SBTi må selskapet vise til troverdige planer for ambisiøse utslippskutt frem mot både 2030 og 2050 innenfor Scope 1, 2 og 3.

limatilpasning handler om å møte en fremtid preget av klimaendringer og klimapolitikk. Dette innebærer å kartlegge og følge opp klimarisiko og muligheter, samt vurdere hvordan bedriftens forretningsmodell må omstilles for å passe inn i et lavutslippssamfunn. Taskforce on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) har utviklet et rammeverk for å rapportere om klimarisiko, som ble lansert i 2017. TCFD er også sentral for å være bærekraftig i henhold til taksonomien, og har også vært en inspirasjonskilde til ESRS E1 – standarden for klimapåvirkning og -tilpasning. Det vil si at hvis selskaper følger anbefalingene fra TCFD, er de på god vei mot å oppnå rapporteringskrav fra flere regelverk.

Beste praksis for håndtering av klimarisiko og rapportering etter TCFD består av fem elementer: 1) Etablering av en tydelig styringsstruktur, 2) bruk av minst to fremtidsscenarioer, 3) estimering og tallfesting av risikoer og muligheter, 4) utarbeidelse av en strategisk handlingsplan, og 5) konsistent rapportering i tråd med TCFDs anbefalinger.,

1. Styringskultur 

Først og fremst bør selskapet etablere en tydelig styringsstruktur for overvåking og håndtering av klimarisiko. Verden er i endring, og klimarisiko vil dermed kreve kontinuerlig oppfølging som er forankret i selskapets styre og ledelse. Tydelige rutiner og ansvarsområder er suksessfaktorer her.

2. Minst to klimascenarioer 

For å sikre kvalitet og sammenlignbarhet er det anbefalt at selskaper bruker minst to klimascenarioer for å identifisere risikoer og muligheter. Dette er viktig for å fange opp hele spekteret av mulige konsekvenser. TCFD-anbefalingene og etablert beste praksis viser at selskaper bør benytte seg av scenarioer fra IPCC (1,5°C, 2°C eller 3°C) eller fra Det internasjonale energibyrået (IEA), da dette skaper sammenlignbarhet på tvers av selskaper og bransjer.

3. Tallfestede estimater 

Det er også viktig at selskaper tallfester risikoer og muligheter. Dette er ofte krevende, men her kan selskapene ta utgangspunkt i etablert risikometodikk, hvis tilgjengelig. Gode estimater gir et mer robust beslutningsgrunnlag for strategiske grep, spesielt knyttet til nye investeringer eller salgsmuligheter.

4. Strategisk handlingsplan 

Etter at selskaper har en robust klimarisikoanalyse på plass, kan det etableres en strategisk handlingsplan for å håndtere klimarisiko. Handlingsplanen bør være tett knyttet til de tallfestede resultatene i analysen, men bør også trekke på funn om tidshorisonter og konsekvensvurderinger for risikoer og muligheter. Handlingsplanen bør også være en integrert del av selskapets helhetlige strategi og ha egne KPI-er, frister, eiere og oppfølgingsrutiner.  

5. TCFD-rapportering

Til slutt bør selskapene samle resultatene fra analysen og levere konsistent og transparent rapportering i tråd med TCFD-anbefalingene, som en del av styrets årsberetning hvis virksomheten skal rapportere etter bærekraftsdirektivet.  

Naturen gir oss nødvendige og verdifulle goder og tjenester, som ren luft, rent vann, flomvern, materialer og insekter som pollinerer matplanter. Vi som samfunn, næringsliv og individer er avhengig av velfungerende natur for å leve gode liv.

Verden står overfor en naturkrise med én million arter i fare for utryddelse på grunn av menneskelig aktivitet. Dette gjelder også i Norge der hver femte art har risiko for å dø ut, og 285 naturtyper er rødlistet.

Fornybarbransjen er brukere av natur. Naturinngrep er en følge av utbygging og utvidelse av kraftverk og nettinfrastruktur.  For eksempel har naturinngrep i elver og elveløp særlig påvirkning på fiskebestanden og overordnet økosystem som følge av vannføring. Naturinngrep på land kan påvirke villrein og sårbare fuglearter, mens naturinngrep til havs vil ha påvirkning på marint dyreliv. Aktører i fornybarbransjen har derfor et særlig ansvar når det gjelder hensyn til natur og bruk av arealer. 

I CSRD dekkes foretakets bærekraftsaktivitet relatert til biologisk mangfold og økosystemer gjennom standarden ESRS E4. Målet med ESRS E4 er å hjelpe foretak med å forstå hvordan de påvirker naturen, og standarden henviser til andre rammeverk, slik som Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD), et globalt initiativ som arbeider med å utvikle rammeverk med analyseverktøy og rapporteringsanbefalinger for naturrisiko.

Naturen gir oss nødvendige og verdifulle goder og tjenester, som ren luft, rent vann, flomvern, materialer og insekter som pollinerer matplanter. Vi som samfunn, næringsliv og individer er avhengig av velfungerende natur for å leve gode liv.

Verden står overfor en naturkrise med én million arter i fare for utryddelse på grunn av menneskelig aktivitet. Dette gjelder også i Norge der hver femte art har risiko for å dø ut, og 285 naturtyper er rødlistet.

Fornybarbransjen er brukere av natur. Naturinngrep er en følge av utbygging og utvidelse av kraftverk og nettinfrastruktur.  For eksempel har naturinngrep i elver og elveløp særlig påvirkning på fiskebestanden og overordnet økosystem som følge av vannføring. Naturinngrep på land kan påvirke villrein og sårbare fuglearter, mens naturinngrep til havs vil ha påvirkning på marint dyreliv. Aktører i fornybarbransjen har derfor et særlig ansvar når det gjelder hensyn til natur og bruk av arealer. 

I CSRD dekkes foretakets bærekraftsaktivitet relatert til biologisk mangfold og økosystemer gjennom standarden ESRS E4. Målet med ESRS E4 er å hjelpe foretak med å forstå hvordan de påvirker naturen, og standarden henviser til andre rammeverk, slik som Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD), et globalt initiativ som arbeider med å utvikle rammeverk med analyseverktøy og rapporteringsanbefalinger for naturrisiko.

Bærekraftsrapportering er et viktig fundament for å redusere negativ påvirkning og skape langsiktig verdiskapning for selskapet og samfunnet for øvrig – vi kan ikke vite hvor vi skal uten å vite hvor vi står i dag.

Bærekraftsarbeid handler om å identifisere påvirkning, risikoer og muligheter, for så å utarbeide målrettede tiltaksplaner med tilknyttede KPIer for å måle fremgang. Bærekraftsrapporten er en mulighet til å vise og kommunisere utad hvordan virksomheten har jobbet for å oppnå resultater.

Et viktig område i bærekraftsdirektivet er at bærekraftsindikatorer blir sammenlignbare på tvers av virksomheter. Dette betyr også at selskaper må samle inn og strukturere data, og bør derfor få på plass gode rutiner for dette. Det er flere systemløsninger som kan bistå med innsamling og analyse. 

Målet fra EU er at bærekraftsrapporteringen skal sette fart i bærekraftsarbeidet som igjen skal føre til mindre utslipp, mer ansvarlige verdikjeder og langsiktig verdiskaping. Fornybarnæringen har mulighet til å gå foran i dette arbeidet.

Les hele referatet her