EUs taksonomi

Vannkraft er en aktivitet som kan bidra vesentlig til begge de to første miljømålene i taksonomien (1, Begrensning av klimaendringer og 2, Klimatilpasning). I de fleste tilfeller vil det være naturlig å synliggjøre at vannkraft bidrar til å begrense klimaendringene, da dette belyser vannkraftens rolle i det grønne skiftet. Det tas derfor her utgangspunkt i det første miljømålet om å redusere utslipp av klimagasser. Det er likevel viktig å være klar over at vannkraftselskapene også kan ta utgangspunkt i miljømålet om klimatilpasning, og informasjon om en slik tilnærming finner du lenger ned.   

Detaljer finnes i kapittel 4.5 i den delegerte rettsakten.

For å oppnå kravet om et vesentlig bidrag til reduksjon av klimagassutslipp, fremgår det av de såkalte screeningkriteriene at ett av følgende kriterier for kraftproduksjonen må være oppfylt:  

• Kraftproduksjonen kommer fra et elvekraftverk, som ikke har et kunstig magasin 
• Energitettheten til kraftproduksjonen er over 5 W/m2 
• Livssyklus klimagassutslipp fra produksjonen av elektrisitet fra vannkraft, er lavere enn 100gCO2e/kWh 

En egnet fremgangsmåte finnes i Sintef-notat: Vurdering av klimagassutslipp fra vannkraft til EUs taksonomi.

Dersom man oppfyller det første hovedkriteriet om å bidra vesentlig til reduserte klimagassutslipp skal det vurderes om aktiviteten er til skade for noen av de øvrige fem miljømålene (på engelsk: Do No Significant Harm (DNSH)). For vannkraft er dette relevant for miljømål 2 om klimatilpasning, miljømål 3 om vann- og havressurser, samt miljømål 6 om biologisk mangfold og økosystemer. For vannkraft skal det ikke gjøres vurderinger opp mot miljømål 4 om sirkulær økonomi eller miljømål 5 om forurensning.    

Tilpasning til klimaendringer (DNSH 2) 

For å oppfylle kriteriene for miljømålet om klimatilpasning skal det foretas en fysisk klimarisikoanalyse og eventuelt gjennomføres avbøtende tiltak.   

Detaljer finnes i Appendix A til den delegerte rettsakten. 

Det skal først vurderes om klimarisikofaktorene oppgitt i tabellen i Appendix A kan påvirke driften av vannkraftverket negativt over tid (som økt fare for flom, ras, etc). I vurderingen skal anleggets forventede levetid ha betydning for hvor omfattende klimaprojeksjoner som skal legges til grunn. Levetid mellom 10 og 30 år anses som lang. Det er ikke krav om bruk av en bestemt metode for å gjennomføre vurderingene, men de skal baseres på beste praksis og tilgjengelig veiledning og blant annet hensynta den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyse. Omfanget på vurderingen kan skjønnsmessig avpasses størrelsen på vannkraftverket. 

Basert på funnene i analysen skal det så implementeres klimatilpasningstiltak som reduserer de viktigste identifiserte fysiske klimarisikoene. Det skal lages en plan for dette arbeidet og tiltakene skal gjennomføres i løpet av fem år. Ved bygging av nye kraftverk skal vesentlig klimarisiko identifiseres allerede på tidspunktet for design og konstruksjon, og implementeres før driftsstart.  

For de fleste vannkraftverk er det allerede gjennomført klima- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) eller andre analyser knyttet til klimarisikovurderinger. En mulig fremgangsmåte er å ta utgangspunkt i disse og vurdere behov for ytterligere vurderinger og tiltak i lys av kravene i taksonomien.

Bærekraftig bruk av vann- og havressurser (DNSH 3) 

Kriteriene for ikke å gjøre skade på målet om bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser i den delegerte rettsakten kapittel 4.5 (Electricity generation from hydropower) viser til bestemmelser i vanndirektivet (Directive 2000/60/EC), og særlig direktivets artikler 4 og 11, se Vedlegg 1 for med informasjon om Vanndirektivet. 

Selv om vilkårene i taksonomien er klare, kan det likevel være praktisk krevende å møte disse. Dette fordi vanndirektivets krav om å vedta miljømål og tiltaksplan er plikter som er pålagt staten. Det er staten som skal sørge for at Norge etterlever kravene i vanndirektivet, og dette blir gjort gjennom blant annet konsesjonsprosesser, vilkårsrevisjoner og enkeltvedtak. Så er det den enkelte kraftprodusent som skal oppfylle pliktene etter taksonomien, og etterlevelse av myndighetskrav vil være del av dokumentasjonen ved taksonomirapportering. Disse praktiske utfordringene løses ikke av taksonomien. 

For at eksisterende vannkraftverk, herunder renovering, skal møte kriteriene i taksonomien kreves det at alle tiltak som er teknisk gjennomførbare og økologisk relevante i det konkrete tilfellet er implementert for å redusere negative virkninger på vann og beskyttede habitater og arter som er direkte avhengige av vann.  

Eksempel på tiltak som kan være relevante er:  

• Tiltak for å sørge for ned- og oppstrøms vandring av fisk 
• Tiltak for å sørge for økologisk vannføring 
• Tiltak for å beskytte eller forsterke habitater  

Taksonomiens screeningkriterier for eksisterende vannkraft viser videre til at effekten av tiltakene skal overvåkes basert på vilkårene for klassifisering av god økologisk tilstand (GØT) eller godt økologisk potensiale (GØP) gitt for den enkelte vannforekomst. Kommisjonen har kommentert kravene til klassifisering av vannforekomster i et Commission notice. Se vedlegg 2 for mer informasjon 

For ny vannkraft  gjelder de samme kriteriene som for eksisterende vannkraftverk. I tillegg skal det gjennomføres en konsekvensutredning som møter nærmere bestemte krav og som er i samsvar med vanndirektivets art 4.7. Se vedlegg 1 for mer informasjon 

Videre oppstilles det vilkår om at anlegget må oppfylle ett av to mulige vilkår: 

a) Anlegget innebærer ingen forringelse eller fare for forringelse for måloppnåelse av god økologisk tilstand (GØT) eller godt økologisk potensiale (GØP) for vannforekomsten 

b) Dersom anlegget innebærer en risiko for forringelse av vannforekomsten slik at den ikke vil oppnå GØT eller GØP, må forringelsen ikke være betydelig, og den må være begrunnet i en detaljert kost/nytte vurdering som påviser: 

i: årsaker som er av allmenn overordnet interesse, eller at fordelene av det planlagte vannkraftverket klart oppveier kostnadene ved å forringe kvaliteten av vannforekomsten; og

ii: de allmenn overordnet interessene eller fordelene kan ikke, fordi det ikke er teknisk mulig eller kostnadene er uforholdsmessige, oppnås på alternative måter som vil gi et bedre miljømessig resultat. 

På sikt skal effekten av tiltakene overvåkes basert på vilkårene for klassifisering av god økologisk tilstand (GØT) eller godt økologisk potensiale (GØP) gitt for den enkelte vannforekomst. Kommisjonen har kommentert kravene til klassifisering av vannforekomster i et Commission notice.

I tillegg til tiltakene for å redusere virkningen, og der det er relevant, skal det implementeres avbøtende tiltak for å sikre at prosjektet ikke øker fragmenteringen av vannforekomster i samme nedbørsfelt. Kommisjonen presiserer i sitt notat hva som i denne sammenheng menes med kompenserende tiltak: 

Compensatory measures are measures to restore continuity within the same river basin district to an extent that compensates the disruption of continuity and associated impacts on aquatic ecosystems caused by the hydropower development for which compliance with TSC is claimed, for example, by removing dams or other barriers elsewhere in the river basin district. Environmental benefits stemming from the compensatory measures are proportionate to the extent of the impacts. The relevance and type of such compensatory measures are not further detailed since they require a case-by-case assessment in terms of feasibility and relevance. 

Miljømål 6 Beskytte og gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer 

Kriteriene for å oppfylle miljømålet om biologisk mangfold og økosystemer er særlig knyttet til direktivet om miljøkonsekvensutredninger (EIA-direktivet): - Det skal gjennomføres en miljøkonsekvensutredning (EIA) eller screening i samsvar med EIA-direktivets bestemmelser.

Nødvendige tiltak for å beskytte miljøet, identifisert gjennom EIA-en, skal være implementert. 

For aktiviteter som ligger i eller i nærheten av sensitive eller sårbare områder (inkludert Natura 2000-nettverket av beskyttede områder, UNESCOs verdensarvsteder, nøkkelområder for biologisk mangfold og andre beskyttede områder), skal hensiktsmessige vurderinger være gjennomført, og basert på konklusjonene av disse vurderingene, nødvendige tiltak være implementert.

EU-kommisjonen har i Commission notice presisert at der EU-retten ikke krever gjennomføring av miljøkonsekvensutredning, er det heller ikke krav om dette etter taksonomien:

Therefore, there is no need for an EIA in every case. The requirement in the criteria is to go through the process to determine whether there is need for an EIA – “An Environmental Impact Assessment (EIA) or screening has been completed in accordance with Directive 2011/92/EU”. If the screening has been done and the conclusion is that no EIA is needed, this part of the requirement is met.

Taksonomien inneholder også et minstekrav til sosiale forhold og styring, som er nedfelt i taksonomiens artikkel 18. Kravet retter seg mot selskapet og innebærer at selskapet må sørge for at virksomheten utføres i samsvar med OECDs retningslinjer for flernasjonale virksomheter ("OECDs retningslinjer"), FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ("UNGP"), herunder prinsippene i ILOs kjernekonvensjoner og det internasjonale menneskerettighetsregelverket. Dette innebærer at selskapet på virksomhetsnivå må overholde minstekrav knyttet til temaene (i) menneskerettigheter og arbeidsrettigheter, (ii) korrupsjon og bestikkelser, (iii) skatt, og (iv) konkurransereglene. Formålet med disse reglene er å hindre grønne investeringer fra å bli klassifisert som bærekraftige dersom de fører til negative konsekvenser for noen av disse temaene.  

Minstekravene knyttet til (i) menneskerettigheter og arbeidsrettigheter innebærer at virksomheten må gjennomføre OECDs aktsomhetsvurderinger i seks trinn som bygger på UNGP. I all hovedsak overlapper kravene med kravene etter åpenhetsloven, som er kjent for mange. Merk likevel at mens åpenhetsloven har et fokus på leverandør-aspektet, omfatter OECDs retningslinjer også vurderinger av selskapets kunder. Se nærmere OECDs retningslinjer kap. IV, UNGP, ILOs kjernekonvensjoner m.v.

Minstekravene knyttet til (ii) korrupsjon og bestikkelser innebærer for det første at virksomheten ikke må være involvert i korrupsjon på noen måte. Det må videre utvikles og vedtas et risikobasert complience-program/tiltak for å hindre, oppdage og håndtere korrupsjon og bestikkelser. Se nærmere OECDs retningslinjer kap. VII.

Minstekravene knyttet til (iii) skatt innebærer at virksomheten må følge skattelovgivningen i land der selskapet driver virksomhet, "både hva lovens bokstav og ånd angår". Videre må skattestyring og etterlevelse av skattereglene anses som viktige elementer i tilsyns- og risikostyringssystemer. Virksomheten bør derfor vedta strategier for styring av skatterisiko. Se nærmere OECDs retningslinjer kap. XI.

Minstekravet knyttet til (iv) konkurransereglene innebærer at virksomheten må utføre aktiviteter i samsvar med gjeldende konkurranselovgivning i alle relevante jurisdiksjoner, og avstå fra å inngå eller gjennomføre konkurransebegrensende avtaler. Det må samarbeides med granskende konkurransemyndigheter, og det er et krav om å sørge for bevisstgjøring og opplæring om konkurranselovgivningen. Se nærmere OECDs retningslinjer kap. X.

Dersom selskapet velger å ta utgangspunkt i Miljømål 2 om klimatilpasning i istedenfor Miljømål 1 om å begrense klimaendringene, er tilnærmingen beskrevet nedenfor egnet. 

For å oppnå kravet om et vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer skal det foretas en fysisk klimarisikoanalyse. Kravene er i all hovedsak lik de generelle kravene til gjennomføring av klimarisikoanalyse som følger av Appendix A, men med den forskjell at det er krav om at klimatilpasningstiltakene skal være gjennomført.  

Det skal først vurderes om klimarisikofaktorene oppgitt i tabellen i Appendix A kan påvirke driften av vannkraftverket negativt over tid (som økt fare for flom, ras, etc). I vurderingen skal anleggets forventede levetid ha betydning for hvor omfattende klimaprojeksjoner som skal legges til grunn. Levetid mellom 10 og 30 år anses som lang. Det er ikke krav om bruk av en bestemt metode for å gjennomføre vurderingene, men de skal baseres på beste praksis og tilgjengelig veiledning og blant annet hensynta den nyeste vitenskapen for sårbarhets- og risikoanalyse. Omfanget på vurderingen kan skjønnsmessig avpasses størrelsen på vannkraftverket. 

Basert på funnene i analysen skal det så implementeres klimatilpasningstiltak som reduserer de viktigste identifiserte fysiske klimarisikoene. For å oppfylle kravene til å bidra til miljømålet om klimatilpasning er kravet at tilpasningsløsninger som vesentlig reduserer de viktigste fysiske klimarisikoene som er relevante for den aktiviteten, er implementert.  

 Det stilles krav til at tilpasningsløsningene: 

• Ikke skal ha ugunstige virkninger på andre personers klimatilpasningstiltak, naturen, kulturarv, eiendeler og andre økonomiske aktiviteter  
• Skal velge naturbaserte løsninger eller benytte blå eller grønn infrastruktur i den grad det er mulig; 
• Skal være i samsvar med lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsplaner og strategier; 
• Skal overvåkes og måles mot forhåndsdefinerte indikatorer, og vurdere å iverksette tiltak dersom disse indikatorene ikke oppfylles; 
• Ved implementering av fysiske løsninger som består av en aktivitet der tekniske screeningkriterier er spesifisert, må løsningen være i samsvar med disse. 

For de fleste vannkraftverk er det allerede gjennomført klima- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) eller andre analyser knyttet til klimarisikovurderinger. En mulig fremgangsmåte er å ta utgangspunkt i disse og vurdere behov for ytterligere vurderinger og tiltak i lys av kravene i taksonomien. 

Dersom man oppfyller det første hovedkriteriet om å bidra vesentlig til målet om klimatilpasning skal det vurderes om aktiviteten er til skade for noen av de øvrige fem miljømålene (på engelsk: Do No Significant Harm (DNSH)). For vannkraft og målet om klimatilpasning er dette relevant for miljømål 1 om reduksjon av klimagassutslipp, miljømål 3 om vann- og havressurser, samt miljømål 6 om biologisk mangfold og økosystemer. For vannkraft skal det ikke gjøres vurderinger opp mot miljømål 4 om sirkulær økonomi eller miljømål 5 om forurensning.    

Reduksjon av klimagassutslipp (DNSH 1) 

For å oppfylle kriteriene for miljømålet om reduksjon av klimagassutslipp må de direkte utslippene fra aktiviteten være lavere enn 270gCO2e/kWh.

For miljømål nr 3 om Bærekraftig bruk av vann- og havressurser (DNSH 3), nr 6 om Beskytte og gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer (DNSH 6) og Sosiale forhold og selskapsstyring er kriteriene de samme som når man tar utgangspunkt i Miljømål 1, se over. 

Vanndirektivets artikkel 4 inneholder bestemmelser om miljømål. Utgangspunktet at alle overflatevannforekomster skal ha "god økologisk tilstand" (GØT) og «god kjemisk tilstand». For grunnvannsforekomster gjelder miljømålene "god kjemisk tilstand" og "god kvantitativ tilstand". For økologisk tilstand opererer direktivet med fem tilstandsklasser fra "svært dårlig" til "svært god". Disse tilstandsklassene representerer grader av avvik fra en "naturtilstand", hvor tilstandsklassen "svært god" er forbeholdt vannforekomster som er tilnærmet upåvirket av menneskelig aktivitet.

Overflatevannforekomster som er sterkt påvirket av eksisterende fysiske inngrep, som f.eks. som følge av vannkraftproduksjon, kan på de vilkår som fremgår av direktivets artikkel 4 nr. 3, utpekes som "kunstige eller sterkt modifiserte". For slike vannforekomster vil miljømålet kunne settes til  å være "godt økologisk potensial" (GØP). Også her er det tilstandsklasser fra "svært dårlig" til svært god". En viktig forskjell fra GØT, er at graden av avvik ikke skal gjøres ut fra hva som er "naturtilstanden", men det er tatt høyde for at vannforekomsten har blitt endret som følge av fysiske inngrep.

Artikkel 4 inneholder også bestemmelser om fristforlengelse (art 4.4), bruk av mindre strenge miljømål (art.4.5), forbud mot midlertidig og permanent forringelse av vannkvaliteten (art 4.6 og 4.7), 

Vannrammedirektivets artikkel 11 pålegger medlemsstatene å etablere tiltaksprogram.

I FAQ som kom fra kommisjonen desember 2022, og som siden er tatt inn i en Commission notice, ble det klargjort at det er et absolutt krav å implementere alle teknisk gjennomførbare og økologisk relevante tiltak for å sikte mot god økologisk tilstand (GØT) eller god økologisk potensial (GØP) for vannforekomster i tråd med definisjonen i vannrammedirektivet. 

Det gis også en viss åpning for bruk av mindre strenge miljømål. Kommisjonen uttaler om bruken av mindre strenge miljømål:

"This would however imply that the water body would aim towards good status or good potential and, therefore, that the derogation under Article 4(5) WFD should be reviewed at the next revision of the relevant river basin management plan. A water body, which on the contrary would remain under the (initial) ‘lowered’ objective under Article 4(5) of WFD without putting in place the necessary measures (ecologically and technically relevant) towards good potential, does not fulfil the DNSH criteria.

Bruk av mindre strenge miljømål eller manglende måloppnåelse kan skyldes andre forhold enn vannkraft, og da vil det være relevant å presentere relevant dokumentasjon.

• Vgbe-Interpretation Note EU Taxonomy & Hydropower: Criteria on Climate Change Mitigation and Adaptation (vgbe-Interpretation-Note-EU-Taxonomy-Hydropower.pdf) 
• Taxonomy and the role of hydropower as renewable energy sources. Position paper by Norway and Sweden, 22. Dec. 2020 
• Taxonomy – Norway’s response to the consultation on the draft delegated regulation, 17. Dec. 2020 (innspill-til-kommisjonen-desember-2020.pdf (regjeringen.no)) 
• Taksonomiforordningen, Jun 2020 EUR-Lex - 32020R0852 - EN - EUR-Lex (europa.eu) 
• Delegated act EUR-Lex - 32021R2139 - EN - EUR-Lex (europa.eu) 
• Taxonomy: Final report of the Technical Expert Group on Sustainable Finance. Mar. 2020  (TEG final report on the EU taxonomy (europa.eu)) 

Les referat fra workshop om taksonomien 7. desember 2023 her

Les referat fra workshop om taksonomien 13. februar her