Grunnrenteskatt for landvind må bidra til mer fornybar energi og industrikraft

Bak dette brevet står organisasjonene i Krafttak – et samarbeidsforum med mål om å forene produksjon og forbruk av kraft for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser på fastlandet. Vi viser til regjeringens forslag til grunnrenteskatt for landvind og ber Stortinget om et par kritiske endringer.
Norges kraftoverskudd spises gradvis opp og er ventet å være borte allerede i 2028, ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2023-2028. Vindkraft på land er helt avgjørende for at energiproduksjonen skal øke i tilstrekkelig grad, og for at Norge skal innfri sin klimaforpliktelse i 2030. Det er også viktig for å sørge for trygge arbeidsplasser i industrien og bidra til lavere strømpris for bedrifter og husholdninger.

Vi ber Stortinget gjøre følgende endringer i regjeringens forslag:

1) Negativ grunnrenteskatt utbetales årlig etter samme prinsipp som vannkraft og petroleum

Hovedprinsippet for en grunnrenteskatt må være at investeringer som er lønnsomme før skatt, også er det etter skatt. En kontantstrømskatt sikrer dette ved at staten tar en lik andel av inntekter og utgifter. I særskatten for petroleum og vannkraft gjøres det ved at staten utbetaler negativ grunnrenteskatt i år med underskudd. I regjeringens forslag til grunnrenteskatt på vindkraft foreslår den i stedet at negativ grunnrenteskatt fremføres med risikofri rente. Deretter kan den trekkes fra positiv grunnrenteskatt i år med overskudd. Vindkraftverk er finansiert med en høyere rente enn den risikofrie renten regjeringen foreslår å bruke. Derfor vil den foreslåtte ordningen skjære dypt inn i lønnsomheten til vindkraft og gjør at skatten ikke er nøytral. Dette vil hindre ny vindkraft.
Med vårt forslag vil skatten treffe balansegangen som bør være ønsket politikk. Den avlaster risikoen i tider med dårlig lønnsomhet i anlegget og stimulerer med det til økt produksjon av fornybar energi. Samtidig sikrer den at næringen bidrar betydelig mer til fellesskapet når fortjenesten er god.

2) Tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler må fjernes

Omtrent halvparten av vindkraft som produseres i Norge selges til industrien gjennom kraftkontrakter. Det er betydelig risiko ved investeringer i vindkraft, og denne risikoen kan dempes med kraftavtaler. Samtidig utgjør disse avtalene et helt avgjørende bidrag til industriarbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter. Det er derfor svært gledelig at regjeringen legger opp til at kraft solgt i slike kontrakter blir verdsatt til faktisk pris fastsatt i kontrakten, i stedet for spotpris. Det er imidlertid vanskeligere å forstå hvorfor denne ordningen kun skal gjelde for prosjekter hvor investeringsbeslutningen er tatt før 2030. Det betyr at få anlegg blir omfattet av ordningen og at ny vindkraft etter 2030 møter en betydelig barriere mot å tilby industrien gode kraftkontrakter.

Vi håper Stortinget lytter til disse innspillene. Utover dette viser organisasjonene til sine separate høringsinnspill.