Mer av alt, raskere

22. februar 2023

Til Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet

Norge har et akutt behov for mer fornybar energi i årene som kommer. Økt produksjon er helt avgjørende for at landet skal innfri sine klimamål, trygge arbeidsplasser i industrien og bidra til lavere strømregninger for vanlige forbrukere og øvrig næringsliv. Rammevilkårene for en tilstrekkelig økning i produksjonen er derimot langt fra på plass. I dag skattes fornybar energi hardere enn olje og gass, og det tar lang tid med konsesjonsbehandlinger for kraftproduksjon og nett.  

Investeringene i kraftforsyningen har sunket fem år på rad. Tall fra SSB viser nedgang på hele 18,7 prosent i 2022. Det er for lite ny fornybar energi under etablering. 

Norge styres mot kraftunderskudd i 2027, ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2022-27. Behovet for mer energi er stort, noe også energikommisjonen, en rekke fagrapporter og mange organisasjoner har påpekt i løpet av den siste tiden. Norge ligger heller ikke an til å nå sine klimaforpliktelser i 2030. 

Mer fornybar energi og energieffektivisering er jobb nummer én 

Med riktig politikk er det heldigvis fullt mulig å snu den negative utviklingen. Økt produksjon av fornybar energi og en storstilt satsing på energieffektivisering må være jobb nummer én for regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for 2024. Det betyr at innretningen av skatter og avgifter og prioriteringene over statsbudsjettet må støtte opp under økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.  

Energikommisjonen trekker fram gode, overordnede prinsipper for skatte- og avgiftspolitikken i sin rapport. Det handler blant annet om at investeringer i fornybar kraft krever langsiktighet og stabilitet. Fornybar Norge mener hele kraftskatteregimet må gjennomgås og forankres i et bredt politisk forlik, slik energikommisjonen foreslår i sin rapport. 

Når det gjelder utvikling av ny vindkraft på land i Norge, viser vi til den pågående høringen om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land. 

Til Finansdepartementet

Øke CO2-avgiften

CO2-avgiften skal gradvis økes til om lag 2000 kroner frem mot 2030, ifølge Hurdalsplattformen. Fornybar Norge foreslår at den økes fra dagens nivå på 952 kroner til 1200 kroner per tonn CO2. Veibruksavgiften bør ikke reduseres tilsvarende. Dette forslaget vil øke inntektssiden på statsbudsjettet.

Avgiften på avfallsforbrenning utvides til å gjelde alt norsk restavfall

Avgiften på avfallsforbrenning i Norge kutter verken utslipp eller fremmer karbonfangst, stikk i strid med regjeringens målsetting. Løsningen er å utvide avgiften til å gjelde restavfall som sendes ut av landet, går det fram av en ny utredning. Forslaget vil øke inntektssiden på statsbudsjettet.

Høyprisavgiften må fjernes

Regjeringen har varslet at høyprisavgiften (kalt høyprisbidraget), skal avvikles innen 2024. Tidspunktet for avviklingen bør avklares så raskt som mulig og inntre med øyeblikkelig virkning fra offentliggjøringen. Fornybar Norge anbefaler at dette gjøres den dagen revidert nasjonalbudsjett 2023 legges fram, og seneste ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2024. Høyprisavgiften har vist seg å være et klart disinsentiv for investeringer og avklaringen er viktig for at fornybarnæringen skal ta sine investeringsbeslutninger. Dette gjelder særlig for effektkraftverk, men også andre investeringer i produksjon av fornybar energi.

Fjern elavgiften

Avgift på elektrisk kraft (elavgiften) er en avgift på et forbruk samfunnet trenger mer av, nemlig fornybar energi som skal erstatte fossil energi. Derfor blir det prinsipielt feil å ha en avgift på dette forbruket.

En permanent fjerning av avgiften vil være et bidrag til elektrifisering, som er det viktigste klimatiltaket i Norge. En fjerning av avgiften vil også støtte regjeringens mål om å redusere avgifter som rammer folk flest fordi det gjøre strømregningen lavere for husholdningene.

Ingen grunnrenteskatt på havvind nå

I høringsnotatene for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord står det at det «ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt nå". Fornybar Norge understreker at det er svært viktig at innføringen av en slik skatt er godt utredet, har vært ute på høring og blir varslet i god tid før innføring. En eventuell innføring av grunnrenteskatt på havvind må derfor ikke skje allerede i årets statsbudsjett.

Tilliten til Norges kurs i skattepolitikken stupte da regjeringen hasteinnførte nye skatter på fornybar energi høsten 2022. Forslagene var verken utredet eller varslet i god tid. Det er svært viktig at noe lignende ikke skjer igjen for at Norge skal gjenvinne sitt rykte som et stabilt og forutsigbart land å investere i. 

Følg opp energi- og klimasatsingene til EU

Det er viktig å sikre en rask gjennomføring av lovverk knyttet til EUs grønne giv, herunder taksonomien og Fit for 55-pakken. I møte med Inflation Reduction Act (IRA), må løsningene finnes i samarbeid med EU, der norske bedrifter har samme vilkår som europeiske bedrifter.

Til Olje- og energidepartementet

Styrket saksbehandlerkapasitet i OED og NVE
De siste årene har NVE opplevd en kraftig vekst i antall søknader om tilknytning til kraftnettet og utbygging av nettkapasiteten. NVE anslo i 2021 at søknadsmengden har økt med 50 prosent sammenlignet med for noen år siden. Det har ført til en kø av saker og det kan ta flere år å behandle søknader. Vi frykter at dette kan forsinke det grønne skiftet Norge skal gjennom. Ikke minst blir det vanskelig å få etablert produksjon fra havvind innen 2030 med mindre saksbehandlerkapasiteten økes. Olje- og energidepartementets embetsverk er også sentralt og må styrkes innen havvind.

Vi foreslår at NVE og Olje- og energidepartementet styrkes med 30 millioner i statsbudsjettet for 2024 til disse formålene. I tillegg må departementets tildelingsbrev til NVE være tydelig på at behandlingstiden for konsesjonssøknader skal ned.

Bevilgninger til miljøundersøkelser knyttet til havvind

Regjeringen er i gang med å legge til rette for en storstilt satsing på havvind. Fornybar Norge understreker betydningen av å komme riktig ut fra start, ved å sikre god sameksistens mellom havvind og andre næringsinteresser og natur- og miljøverdiene i havområdene. Selv om vi vet mye i dag, trengs det et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag, både for eksisterende, men særlig nye havområder. Dette handler blant annet om bedre oversikt over bunnforhold, marint liv, gyteområder og fugletrekk. Det handler også om å hente inn erfaringer og lærdommer fra havvindprosjekter som allerede er i gang, og å etablere en metodikk for miljøundersøkelser framover. Fornybar Norge foreslår en bevilgning på 100 millioner til miljøundersøkelser i statsbudsjettet for 2024.

Til Klima- og miljødepartementet

Det er nødvendig med en betydelig styrking av Enova

Enova er et av regjeringens aller viktigste verktøy for nå sine klimamål i 2030. Foretaket er også helt sentralt i regjeringens arbeid for å utvikle en bærekraftig industri og fjerne store punktutslipp.

Regjeringen har varslet at en handlingsplan for energieffektivisering skal legges fram, og at det skal skje senest sammen med statsbudsjettet for 2024. Det er positivt.

Det er også positivt at Enovas midler økes til 1,4 mrd, men det trengs en ytterligere økning. Det er nødvendig for å få en kraftfull nok innsats for elektrifisering, for eksempel av skip, tungtransport og anleggsmaskiner. Ikke minst er det viktig for å kutte punktutslipp og utslipp fra industrien. I tillegg er det viktig at Enova også har økonomiske virkemidler til å støtte løsninger som jevner ut strømbruken, blant annet gjennom bruk av batteriteknologi i kombinasjon med sol og systemer for strømstyring. Dette gjelder både i næringslivet og blant private forbrukere.

Fornybar Norge ber derfor om en betydelig økning i bevilgningene til Enova i statsbudsjettet for 2024 – 1 mrd utover de pengene som er satt av fra før.

Klimasats

Det lokale og regionale klimaarbeidet er viktig for at Norge skal nå sine klimamål. Klimasats støtter klimatiltak, som for eksempel nye ladepunkter til store kjøretøy, utslippsfrie byggeplasser eller bevaring av skog og myr. Det er stor interesse for ordningen og ifølge KS har den ført til en rekke nye innovasjoner og tiltak i kommuner og fylkeskommuner.

Fornybar Norge ber regjeringen bevilge 200 millioner kroner til Klimasats i 2024. Bevilgningen vil bety en vekst på 100 millioner sammenlignet med 2023.

Til Kommunal- og distriktsdepartementet

Sterkere satsing på energieffektivisering - 500 millioner

Regjeringen styrket i fjor satsingen på energieffektivisering. Det ble blant annet bevilget 480 millioner til Husbankens støtte til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgshjem, i tillegg til studentboliger. Fornybar Norge ber om at denne satsingen videreføres og styrkes ytterligere med en bevilgning på totalt 500 millioner 2024 - en styrkning på 20 millioner sammenlignet med 2023.

Med disse innspillene ønsker vi regjeringen lykke til med arbeidet. Vi er tilgjengelige for spørsmål og ytterligere informasjon. Ikke nøl med å ta kontakt.