Fornybar Norges innspill til revidert nasjonalbudsjett

Fornybar Norge viser til høring om revidert nasjonalbudsjett 2024 - Meld. St. 2 (2023-2024), Prop. 103 LS (2023-2024), Prop. 103 LS (2023-2024), Prop. 104 S (2023-2024). 

Haster med elektrifiseringsløsninger for sokkelen  

Regjeringen etablerer et partnerskap med petroleumsbransjen hvor det skal jobbes videre med elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, både med kraft fra land og havvind. Dette er svaret på et anmodningsvedtak fattet av Stortinget i fjor, hvor det ber regjeringen "legge frem tiltak for å elektrifisere offshore-installasjoner ved hjelp av havvind for å kutte klimagassutslipp» i forbindelse med i revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Regjeringen foreslår et partnerskap om elektrifisering av sokkelen som skal skje gjennom Konkraft - en samarbeidsarena bestående av Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, NHO, LO, Fellesforbundet og IE&FLT. Dette forumet representerer ikke hele fornybarnæringen. Det er svært uheldig da elektrifiseringen involverer fornybarnæringen i stort, og kan påvirke både kraftsystemet på land og finansieringsløsninger for framtidig havvind i Norge. Hele bredden i fornybarnæringen og havvindbransjen må derfor involveres fra start. Dette må Stortinget understreke betydningen av i sin behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2024.  

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner er et av de viktigste tiltakene for at Norge skal nå sine klimamål i 2030. Fornybar Norge mener initiativet kan bidra positivt til utviklingen av norsk havvind, forutsatt at det kommer på plass en forutsigbar finansiering og at det blir en reell konkurranse om bygge ut havvindanleggene.

Konkurranse om å bygge selve havvindanleggene er avgjørende, blant annet med tanke på økonomi, bærekraft og mulighetene for å utvikle en norsk leverandørindustri. Det er positivt at Energidepartementet også framhever betydningen av konkurranse om utbyggingene.

Fornybar Norge etterlyser imidlertid en avklaring knyttet til finansiering som gir forutsigbarhet og stabile rammevilkår for de havvindinvesteringene som skal gjøres i årene som kommer. Når det gjelder finansiering i forbindelse med elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med havvind, har vi en pragmatisk tilnærming til virkemiddelbruk. Løsninger det kan jobbes videre med kan f. eks være å bruke deler av CO2-avgiften, eventuelt øke denne, samt etablere ulike typer fondsløsninger eller bruke avgifter, eller kombinasjoner av disse.  
 
Forslag til vedtak i saken:

• Stortinget ber regjeringen opprette et fond som skal bidra til å realisere havvindanlegg i forbindelse med elektrifisering av petroleumsinstallasjoner
• Stortinget ber regjeringen legge frem et samlet finansieringsopplegg som skal bidra til bred konkurranse om å realisere havvindanlegg i forbindelse med elektrifisering av petroleumsinstallasjoner
• Stortinget ber regjeringen legge til rette for at eksisterende nettinfrastruktur på norsk sokkel kan utnyttes i forbindelse med elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med havvind 
• Stortinget ber regjeringen sikre fullverdig involvering av fornybarnæringen, slik at elektrifisering av petroleumsinstallasjoner sees i sammenheng med kraftproduksjon og system på land, og at det sikre konkurranse om utbyggingene

Endringer i fordelingen av naturressursskatten

Regjeringen foreslår å øke den generelle skatteutjevningen mellom kommuner. Dette ønsker den å gjøre ved å øke utjevningen fra 60 til 64 prosent. Dette vil innebære at enkelte vertskommuner for vannkraftverk sitter igjen med en mindre andel av naturressursskatten fra kraftverk i sin kommune.

Fornybar Norge mener at ordninger som kompenserer for lokale ulemper og bruk av lokale naturressurser må gå uavkortet til lokalsamfunnene med de faktiske inngrepene. Dette omfatter etter vårt syn også naturressursskatten. Samtidig er ikke de økonomiske konsekvensene av denne endringen veldig dramatisk, og det er fortsatt attraktivt å være vertskommunen for vannkraft.

Vi vil understreke betydningen av at vertskommunene opplever trygghet og forutsigbarhet for kompensasjonsordningene. Norge trenger mer fornybar energi i årene som kommer, og dette kraftbehovet blir i praksis umulig å møte uten kommunal aksept for bygging av nye kraftverk. Dette tilsier at kompensasjonsordningene bør ligge fast, og at det ikke må gjøres ytterligere omfordeling i disfavør av vertskommunene.

Regjeringen følger ikke opp inntektsutjevningsutvalgets forslag om å inkludere inntekter fra konsesjonskraft og eiendomsskatt fra kraftanlegg i utjevningen. Disse vil som før fortsatt gå til vertskommunene. Fornybar Norge støtter regjeringen i det.

Tilskuddsordning til reindrift og natur- og friluftsformål

I statsbudsjettet for 2024 varslet regjeringen innføringen av en kompensasjonsordning for interesser berørt av vindkraft på land. I revidert nasjonalbudsjett kom regjeringen med forslag til innretning av ordningen, og den etableres som en tilskuddsordning. 

Forslaget er at det blir satt av 0,1 øre per kWh til reindriften og 0,1 øre per kWh til natur- og friluftslivsformål i kommuner der vindkraftverk har negative konsekvenser for reindrifta. I kommuner der vindkraftverk ikke har negative konsekvenser for reindrift skal 0,2 øre per kWh går til natur- og friluftslivsformål. 

Fornybar Norge støtter innføringen av en slik ordning, det blir viktig å få klarhet i detaljene og det er ønskelig med fleksibilitet til å tilpasse kompensasjonen til konfliktbildet i den enkelte saken.

Lite nytt i tiltaksplan for solkraft

Regjeringen presentert en tiltaksplan for sol. Fornybar Norges vurdering er at planen ligner mer på en løypemelding, og det er lite nytt og lite konkret. Tiltakene er ikke tilstrekkelig for å nå Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030.  

Fornybar Norge mener at planen blant annet burde inneholdt følgende: 

• Bedret støtte til solkraftproduksjon i husholdninger gjennom Enovas støtteordninger 
• Støtte til batterier for husholdninger med solkraftproduksjon som en del av Enovas støtteordninger 
• Konkret opptrappingsplan for solkraftproduksjon på offentlige bygg, næringsbygg og husholdninger, etter modell av bygningsenergidirektivet, for oppnåelse av Stortingets mål om 8 TWh solkraftproduksjon innen 2030.

Styrking av Norwegian Energy Partners

Fornybar Norge er bekymret for den vedvarende lave finansieringen fra Energidepartement (kap. 1850, post 75) til Norwegian Energy Partners (NORWEP). Hvis dette nivået opprettholdes fremover, vil det medføre en markant redusering i aktivitetsnivået hos en av de mest kostnadseffektive aktørene i det norske virkemiddelapparat med svært god brukerevaluering. Det er viktig at NORWEP fremover sikres nødvendig finansiering, blant annet av hensyn til eksportmålene regjeringen har satt.