Fra arvesølv til fremtidsgull

Handlingsplanen ble overleverte til statssekretær Elnar Remi Holmen i Olje- og energidepartementet på Arendalsuka. 15. august 2017.

Vannkraften har vært en bærebjelke i det norske samfunnet siden elektrifiseringen startet på slutten av 1800-tallet. Utnyttelse av vannressurser over hele landet la grunnlaget for kraftforsyning og et norsk industrieventyr, både i byene og i distriktene.

Norge er det syvende største vannkraftlandet i verden, og klart størst i Europa. Vårt naturgrunnlag for å lage vannkraftmagasiner der energien kan lagres til det er behov for kraft er en viktig og verdifull egenskap, som gjør den norske vankraften særlig verdifull i en framtid der variabel fornybar kraftproduksjon fra for eksempel vind og sol skal erstatte fossil energi i Europa. Vår vannkraft vil derfor kunne bidra sterkt til å stabilisere det framtidige fornybare kraftsystemet. I et normalt nedbørsår er norsk vannkraftproduksjonen på rundt 132 TWh. Dette er noe mer enn det normale innenlandske forbruket av elektrisitet.

Verdiskaping

Godt over hundre år etter at elektrifiseringen inntok landet vårt står vannkraften for tilnærmet all kraftproduksjon i Norge, og genererer solide inntekter til det offentlige. Årlig bidrar fornybarnæringen med rundt 50 milliarder i form av skatter, avgifter og utbytter til staten, verts- og eierkommuner. Nesten halvparten av Europas magasinkapasitet ligger i landet vårt, og vannkraftproduksjon bidrar til verdiskaping og sysselsetting lokalt. 

Fornybarandel

Vannet er en ren, fornybar energikilde som aldri vil ta slutt. Mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs 2020-mål, dekker vannkraften alene allerede om lag 60 prosent av Norges energibehov. Totalt produseres det rundt 132 TWh kraft fra vannet i år med normal nedbør – tilsvarende noe mer enn hele elektrisitetsforbruket vårt – mens drøyt 60 prosent av et potensiale på ytterligere 80 TWh er forbeholdt naturen i vernede vassdrag.

Klimahensyn

Norsk kraftproduksjon er tilnærmet utslippsfri og derfor en viktig brikke i klimakampen. Klimagassutslipp på verdensbasis må reduseres til maksimalt to tonn per innbygger innen 2050 for å nå det overordnede målet om å begrense global oppvarming til to grader. Derfor er en utslippsfri norsk kraftproduksjon et viktig bidrag for at Norge skal klare sin del av utfordringen.

Forsyningssikkerhet

Økt utbygging av store mengder vind- og solkraft i Europa har gjort forsyningssikkerhet til en utfordring når det ikke blåser og solen uteblir. Muligheten til å 'lagre strøm' i form av vann i magasiner når forbruket er lavt, gjør Norge mindre sårbar for værvariasjoner enn land der slike energikilder utgjør størsteparten av fornybarandelen. Lagringskapasitet i magasinene kan sikre tilgang til vann, og dermed elektrisk kraft, også i tørre perioder.

Regulerbarhet

Vannmagasinene ble laget for å sikre kraftforsyning gjennom vinteren. Med økende kapasitet på kabler til utlandet får magasinene ny verdi. Vannet i magasinene kan brukes til å dekke behov på kontinentet når det er vindstille og overskyet der, og vi kan spare på vannet når billigere kraft kan importeres fra Europa. Siden behovet for balansekraft øker i takt med mengden ikke-regulerbar fornybar energi, gir vannkraften energisystemet en unik reguleringsevne.

Flomsikring

Siden kraftproduksjon må skje gjennom hele året, mens vannføringen i vassdragene normalt sett er høyest om våren og høsten, må vanntilførselen fra magasinet til kraftverket reguleres. Vannet fordeles altså over fire årstider og reduserer faren for flom. Ved varsler om mye regn eller stor snøsmelting og dermed fare for flom, tar kraftprodusentene et ansvar ved aktivt å bruke magasinene slik at flommen og skadevirkningene begrenses mest mulig. Vannkraften er arvesølvet vårt. Denne evigvarende ressursen uten klimagassutslipp legger grunnlaget for verdiskaping og er en forutsetning for videre utvikling av et moderne samfunn.