CO2-avgiften vil innebære økte kostnader for noen husholdninger

Mor med to jenter foran en elbil. Foto

En husholdning som går fra fossilbil til elbil vil få økte utgifter til strøm, men vil også spare over 10.000 kroner i drivstoffutgifter i 2030. Foto: Caroline Roka.

Hvordan sikre grønn sosial omstilling på en rettferdig måte?

Norge står, som andre alle land, overfor en stor omstilling dersom vi skal gjøre vår del av arbeidet med å begrense den globale oppvarmingen. I Norge har vi et ord for hva som må til: Dugnad. I en avstemning blant NRKs lyttere ble dugnad kåret til Norges nasjonalord i 2004. Ordet er også ganske særnorsk og handler om å gjøre noe ubetalt for felleskapet.  

Skal et fellesskap lykkes med å gjennomføre en dugnad så må alle oppleve dugnaden som rettferdig. Dersom noen få opplever å ende opp med en uforholdsmessig kostnad, vil oppslutningen om dugnaden bli mindre.  Dugnaden forutsetter med andre ord en kultur for felleskap, en kultur om å dra i lag.  

I regjeringens klimaplan er økning av CO2-avgiften en sentral del. Samtidig er det et mål at de totale avgiftene ikke skal bli høyere. Det bør også være et mål at vi i Norge i fremtiden betaler mindre for energi enn vi gjør i dag og at dette kommer alle til gode. Å bytte ut fossilbilen med elbil vil gi betydelig reduserte energikostnader. Men ikke alle kommer til å greie å bytte ut fossilbilen med elbil i løpet av inneværende tiår. Dette er mennesker som sannsynligvis har mindre å rutte med enn mange, og disse vil da i tillegg få økte energikostnader som følge av økt CO2-avgift. Elavgiften kan da være en god måte å balansere de økte kostnadene Husholdninger som har mulighet til å bytte til elbil vil likevel ha sterke insentiver til å gjøre dette.    

Frem mot 2025 vet vi at kvoteprisen på CO2 vil øke. Den norske strømprisen er indirekte eksponert for kvoteprisen, siden Norge er knyttet til det europeiske kraftmarkedet. Dermed har norske husholdninger indirekte en dobbel avgift på fornybar strøm.

imagec58w.png

 

Thema har på oppdrag av Energi Norge sett nærmere på hvilken effekt en økt CO2-avgift vil ha for en husholdning i 2030, sammenlignet med 2022. For en gjennomsnittshusholdning (se figur 2) som ikke kan bytte ut fossilbilen vil CO2-avgiften utgjøre rundt 2400 kroner i økte årlige kostnader i 2030. En reduksjon i elavgiften til minimumssatsen vil innebære en reduksjon i de årlige kostnader på omtrent det samme nivået, rundt 2600 kroner.  

imaged0o4.png

Den samme husholdningen vil uansett kunne redusere de årlige energikostnadene fra rundt 27.000 kroner til i overkant av 14.000 kroner ved å velge en elektrisk bil. Insentivet til å velge en elektrisk bil vil med andre ord uansett være der, men en husholdning som av ulike grunner ikke kan skifte ut fossilbilen, vil unngå å bli sittende med svarteper i form av økte kostnader til energi. 

En husholdning som går fra fossilbil til elbil vil få økte utgifter til strøm, men vil også spare over 10.000 kroner i drivstoffutgifter i 2030. 

imageasj2u.png

I regjeringens klimaplan er elavgiften i liten grad berørt. CO2-avgiften er i dag på 590 kroner per tonn, og er foreslått økt til 2000 i 2030 (inkludert kvotepris for kvotepliktig sektor). Dette vil representere økte inntekter til staten som kan brukes til å redusere elavgiften fremfor at husholdningene får økte kostnader.  

Sjekk hva elavgiften og CO2-avgiften betyr for deg med vår kalkulator:  

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: