Globalt er solkraft blant energikildene som vokser mest. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA (International Energy Agency) forventer man at den globale kapasiteten for fornybar energi vil vokse med 2,7 ganger innen 2030, med solenergi og vindkraft som de største bidragsyterne.
Kina står for 60% av den globale veksten i fornybar kapasitet frem til 2030. Solenergi spiller en nøkkelrolle i å redusere CO2-utslipp og møte globale klimamål.
Ifølge tall fra det anerkjente analysebyrået Bloomberg NEF var det rekordvekst i 2023 da det ble installert ny kapasitet på 456 GW solenergi globalt. Solcellemodulpriser har falt betydelig på grunn av overkapasitet i produksjonen, noe som skaper utfordringer for produsentene, men gir fordeler for utviklere. Bloomberg NEF forventer fortsatt vekst i solenergi, men med utfordringer knyttet til prispress og produksjonskostnader.
I Norge øker også bruken av solkraft, først og fremst på eksisterende infrastruktur som privatboliger og industri- og næringsbygg. Men, vi har også i løpet av det siste året fått bakkemonterte solkraftverk i drift i Norge, og forventer vekst i dette segmentet i årene som kommer.
Samlet sett vil veksten i solkraft både globalt og nasjonalt gi betydelige muligheter for norsk næringsliv og samfunn.
Solkraft utgjør en liten del av kraftproduksjonen i Norge, men er i rask vekst. Ved utgangen av 2024 var det litt over 760 MW solkraft knyttet til nettet i Norge fordel på ca 32 000 anlegg som i all hovedsak er en fordeling på private hustak og næringsbygg. Drøyt 160 MW var ny kapasitet installert i 2024. Stort sett har det vært en dobling av den totale installerte effekten per år de siste årene i Norge, til tross for utfordringer med dyrtid og lavkonjuktur i byggebransjen. Se oversikt over nettilknyttet solkraft i Norge og oppdaterte tall her.
Bygninger kan med bruk av solenergi produsere strøm eller varme. Dette er et kostnadseffektivt og enkelt alternativ for å komme i mål med miljøambisjoner. I tillegg er investering i solenergi lønnsomt over forholdsvis kort tid. Når man først bygger eller renoverer et større næringsbygg, er aktive fasader som er med å produsere det man forbruker av energi en selvfølge. Med solceller på tak og fasader sammen med smarte systemer for å optimalisere forbruket, blir bygget lønnsomt og attraktivt. Resultatet er blant annet høyere energiklasse og bedre lånebetingelser. Velger du batteri i tillegg gir det enda bedre skår.
EU har store ambisjoner for solenergi og slår fast at de ønsker at solenergi skal bli den største kilden til elektrisitet i EU innen 2030. Det blir påbud om takmontert sol på alle nye næringsbygg og offentlige bygg med takflate over 250 kvadratmeter innen 2026, alle eksisterende næringsbygg og offentlige bygg innen 2027 og på alle nye boliger innen 2029. Det er få som tenker at vi ikke vil få tilsvarende krav i Norge. Her har vi satt et mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030, og mye av må legges på bygg.
Solcellepaneler montert på fasaden av et bygg krever normalt ikke konsesjon. Nettselskapet har normalt plikt til å bygge nett frem til bygget. Hos NVE finner du regler og praksis som gjelder spesielt for solkraft på bygg inkludert regler for å søke konsesjon. Solkraft på bygg – tilknytning til strømnettet - NVE
Som privatperson kan du søke støtte for installasjon av solkraft anlegg. Les mer på Enovas nettsider her; Solcelleanlegg | Energitiltak | Solenergi | Enova
For næringsbygg er denne støtteordningen populær; Støtte til forbedring av energitilstand i yrkesbygg | Enova | Enova
For landbruket er denne støtte ordningen aktuell; Bionova - fornybar energi, bioøkonomi og teknologi | Innovasjon Norge
En rekke norske selskaper jobber med utviklingen av bakkemontert sol i Norge og disse danner en egen arbeidsgruppe som jobber med kunnskapsdeling og rammebetingelser i Fornybar Norge. Bakkemontert sol kan bygges på ulike arealer, som for eksempel på såkalte 'grå arealer' langs vei og jernbane, nedlagte deponier, parkeringsplasser eller på grønne arealer i kombinasjon med landbruk. Normalt sett er bakkemontert sol konsesjonspliktig. Mer om regler for dette kan du lese hos NVE Konsesjonsbehandling av solkraftverk - NVE
Man snakker ofte om batterier og styring som BESS; Battery Energy Storage Systems. Dette er en viktig brikke i et solkraftanlegg. Solkraft varierer i produksjon over året og døgnet og må inngå som en del av et større system med andre teknologier. Batterier som en del av energisystemet til et næringsbygg eller for privatboliger blir også stadig vanligere. I en tid hvor vi går mot et kraftunderskudd om få år, er batterier en viktig teknologi for økt forsyningssikkerhet og beredskap lokalt og nasjonalt.
Batteriets har en viktig rolle i det nye desentraliserte energisystemet vi er på vei mot. Det bidrar til økt fleksibilitet og kan inngå i flere nye markedsplasser og levere tjenester til nettet. Les mer om batterier på NVE sine nettsider inkludert hvilke regler som gjelder Hva er batterier og hvordan jobber NVE med det? - NVE
Det er en rekke norske miljøer som jobber med teknologiutvikling og prosjektutvikling av flytende solkraftanlegg. Anleggene kan legges på både ferskvann (som innsjøer og vannmagasiner) og saltvann. Norske selskaper er verdensledende innenfor deler av dette segmentet. Fordelene av å legge solceller på vannet er mange, det kan for eksempel hindre fordamping og gi tilgang til mindre konfliktfylte arealer for kraftutbygging. Les mer om den norske leverandørkjeden innen flytende solkraft her: https://www.fornybarnorge.no/contentassets/5464eb5b7e80443e81cd156cb4c0fbc4/norwegian-floating-solar-pv-factsheet-updated-version.pdf
Tilgang til bærekraftige energiløsninger til en overkommelig pris er avgjørende for økonomisk og sosial vekst og utvikling. Energitilgang er en forutsetning for utdanning, helsetjenester og jobbskaping og økt bruk av fornybare energikilder er viktig for å redusere klimagassutslippene.
I dag mangler nesten 700 millioner mennesker tilgang elektrisitet. 2,1 milliarder mennesker lever uten tilgang til moderne matlagingsløsninger, og bruker tradisjonelle energikilder som ved og kull (kilde: Norad)
Solkraft kobles enten til nettet eller frittstående systemer (off-grid systemer) i slike markeder. Der det er bygget ut nett er det et stort problem mange steder at nettet faller ut i perioder, som gjør det vanskelig å stole på strømtilgang og for eksempel drive næringsvirksomhet. Å jobbe med prosjekter på solkraft i disse markedene er en del av å nå FNs bærekraft mål om å gi elektrisitet til alle.
Det er også muligheter for å gjøre business når man leverer solkraft og lagringsløsninger til fremvoksende markeder. Privat kapital trengs for å nå mål om elektrifisering, og norske aktører leverer gode løsninger og nyter stor tillit i mange av disse markedene.
Norge har med sin kapital den beste forutsetning for å bidra med offentlig risikoavlastning i form av kapital og garantier. Flere av medlemmene i Fornybar Norge jobber med slike løsninger. Les mer om klimafinansiering her Hva er norsk klimabistand? | Norad.no og spesifikt om garantiordningen her Q&A – Garantiordningen for fornybar energi | Norad.no
