Solenergi er i rivende utvikling, og hvis og siden starten av 1990-tallet har veksten i installert kapasitet vært eksponentiell. Europa og Tyskland har vært tidlig ute, men i de siste årene har Asia, med Kina i front dominert veksten.
Derfor omtaler det internasjonale energibyrået (IEA) solenergi som kongen av framtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi ser IEA nå for seg at solenergi vil utgjøre 80 % av veksten i energiproduksjon fram mot 2030, og få fra en 8 % markedsandel for strøm i 2019 til 30 % i 2030.
Også i Norge er solenergi i vekst. Denne veksten skøyt fart ut fra det tradisjonelle hyttemarkedet først i omtrent 2015. Siden da har veksten vært stor, men fortsatt er solenergi lite i Norge, og ved utgangen av 2022 var det installert ca 350 MWp i Norge.
Sammenlignet med de fleste land i Europa ligger vi et stykke bak i utbredelsen av solenergi. Norge har likevel et bredt spekter av aktører som er klare til å utvikle avansert og kostnadseffektive anlegg i hele landet.
Norge er i en gunstig posisjon, med mye fornybar vannkraft som gir oss rimelig strøm når vi trenger det. Men klimakrisen gjør at det haster med å kutte utslipp. Det gjør at vi globalt skal kutte ut masse strømproduksjon fra kull, men også fossile innsatsfaktorer i industrien, og elektrifisere transporten. Til sammen gjør dette at vi trenger mye mer fornybar energi, også i Norge.
I 2022 publiserte Solenergiklyngen en markedsrapport utført av Multiconsult hvor man så på det tekniske potensialet for solkraft på eksisterende bygg i Norge. Konklusjonen ble 66 TWh.
Solenergi, vind-, og vannkraft spiller godt sammen. Det blåser mer på vinteren når sola ikke skinner, og det er mer solenergi i de tørreste årene, når vannmagasinene blir tomme. I tillegg er det fortsatt mye å hente på ENØK-tiltak i private hjem, næringsbygg, og også i industrien.
